Virtuelt hjemmesykehus for premature og syke nyfødte barn

Etter tolv dager på nyfødtintensiven fikk Ida Kristine Røed og Fredrik Aasbø Fosshaugen muligheten til å ta med lille Inger Johanne hjem. De takket ja til å være med i prosjektet Virtuelt hjemmesykehus for barn. – Det var trygt å vite at jevnlig kontakt med sykepleier var en del av pakken, forteller de.

Publisert 02.06.2022
Sist oppdatert 31.08.2022
Ida Kristine Røed, Fredrik Aasbø og Inger Johanne ved et stellebord.

Ida Kristine Røed og Fredrik Aasbø Fosshaugen fikk ta med lille Inger Johanne hjem etter 12 dager på nyfødtintensiven, takket være prosjektet Virtuelt hjemmesykehus for premature og syke nyfødte barn. – Det ble en positiv opplevelse i en vanskelig tid.

Da Inger Johanne kom til verden 20. november 2021, var ikke alt som det skulle.

– Vi ble bekymra, nervøse og usikre da barnet ble tatt fra oss på barsel og lagt inn på nyfødtintensiven. Hun ble lagt i kuvøse og koblet til flere maskiner. Det var en påkjenning, forteller pappa Fosshaugen.

På nyfødtintensivpost ved Sykehuset i Vestfold (SiV), også kalt nyfødtintensiven, ble de tatt godt vare på, og etter tolv dager fikk de muligheten til å ta siste del av behandlingen hjemme.

– Vi fikk beskjed om at det var greit å reise hjem, vi ville gjerne starte hverdagen. Det var godt å komme hjem til egen seng og eget miljø, forteller foreldrene.

Følges opp digitalt

​​​Virtuelt hjemmesykehus for barn er et tilbud til familier som har for tidlig fødte eller syke barn. I stedet for å være innlagt på sykehuset kan familien reise hjem og ta siste del av sykehusbehandlingen i vante omgivelser. God opplæring i forkant og tett oppfølging følger med.

– Det er mange fordeler med heller å være hjemme enn på sykehus. Disse barna er små og sårbare, og lange sykehusopphold kan splitte familien. Det kan gi krevende logistikk i hverdagen. I tillegg kan hjemmesykehus være forebyggende i form av smittekilder fra sykehuset. De små er sårbare for infeksjoner og er dermed tryggere hjemme, forteller prosjektleder Heidi Wataker, som jobber som pediatrisk sykepleier ved nyfødtintensivposten.

Jevnlige digitale konsultasjoner med helsepersonell sikrer god oppfølging og behandling i hjemmet.

Portrettbilde av Heidi Wataker

Heidi Wataker, prosjektleder og pediatrisk sykepleier ved nyfødtintensivpost.

– Vi tar vare på en sårbar gruppe i overgangen mellom sykehus og hjemmet. Foreldrene, lege og sykepleier lager sammen en behandlingsplan om hva som skal rapporteres inn til avdelingen og som tas opp på legevisitten, som for eksempel vekt. De får med seg en vekt, kan ammeveie og ha kontroll på hvor mye barnet spiser, sier Wataker.

Noen barn følges også opp med puls- og oksygenmålinger en til to ganger daglig. Resultatene sendes sykehuset og vurderes av barnelege.

– Vår Inger Johanne diet nesten ikke da vi reiste hjem. Hun var vant til sonde og flaske, og slet med å ta bryst. Vekten vi fikk med oss hjem er et fint hjelpemiddel for å se at hun tar til seg den melken hun skal, sier mamma Røed.

Åpen retur

Foreldrene har alltid åpen retur. Når som helst kan de avbryte det virtuelle hjemmesykehuset og komme inn til sykehuset.​

– De har også mulighet til å ringe oss gjennom hele døgnet, påpeker Wataker.

Det benytter foreldrene til Inger Johanne seg av.

– Det er trygt å vite at de engasjerte og flinke sykepleierne er tilgjengelige uansett. Vi kan spørre om hva som helst, ingen spørsmål er for dumme, forteller pappa Fosshaugen.

Foreldrene får grundig opplæring før de kan reise hjem.

– De lærer det de trenger, som hvordan barnet skal mates gjennom sonde, bruk av teknisk utstyr og IKT-utstyr. De får også opplæring i hjerte-lungeredning og hva de må passe spesielt på, som for eksempel endringer i hudfarge og allmenntilstand, forteller prosjektleder Wataker.

Noen foreldre tenker likevel at det er for tøft å reise bort fra kvalifisert helsepersonell.

– Dette er selvsagt ikke for alle. Men når foreldrene føler seg trygge og har riktig kunnskap, vil de gjerne hjem. Det trygger dem å vite at de blir fulgt opp i overgangen fra sykehus til hjemmet, sier Wataker.

Det støtter foreldrene til Inger Johanne.

– Det er godt å vite at Wataker er tilgjengelig. Inger Johanne har gått gjennom en del, og den følelsen av å ta over ansvaret alene ville gjort oss usikre. Denne jevnlige kontakten gir trygghet, sier de.​

Familien logger seg inn via Bank-ID (sikkerhetsnivå 4) og rapporterer inn målinger til helsepersonellet. Kun informasjon foreldrene velger å dele blir tilgjengelig for behandlerne, og informasjonen overføres direkte til DIPS og barnets journal.

– Foreldrene sender inn informasjon som barnelegen på visitt behandler. Deretter foregår den digitale kontakten med familien via chat,​ SMS og video, der de får svar på spørsmål de måtte ha og beskjed om hva de skal fortsette å observere hjemme, forteller Wataker.

Resultater​

I løpet av to år har 105 familier benyttet seg av tilbudet. Tilbakemeldingene er gode.

– Vi gjennomførte spørreundersøkelser med 14 familier i første​ pilot og 18 familier i pilot nummer to. I den første gruppen benyttet vi telefon og videokonsultasjon, i pilot to den nye løsningen for avstandsoppfølging (CheckWare) og video, forteller Wataker.

Rådgiver Rikke Aune Asbjørnsen fra forsknings- og innovasjonsavdelingen ved SiV har deltatt aktivt i prosjektet.

– Tidlig involvering av foreldrene, tverrfaglig samarbeid, og gradvis testing og implementering av digitale komponenter, har vært viktige suksesskriterier for å utvikle en tjeneste som bidrar til et enda bedre tilbud for barna og deres foreldre, sier hun.

For Inger Johanne og foreldrene har brukeropplevelsen vært veldig god. Inger Johanne virker å være i god form, og alt ser bra ut.

– Vi er veldig takknemlige for all den hjelpen vi har fått. Wataker og virtuelt hjemmesykehus har vært en god og positiv opplevelse i en vanskelig tid, smiler foreldrene.​

Nasjonal rapport om forskning og innovasjon​​

Denne saken er en del av «Forskning og innovasjon til pasientenes beste - nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten 2021».

Les hele rapporten her​

Fakta om virtuelt hjemmesykehus

  • ​​Innovasjonsprosjektet «Virtuelt hjemmesykehus for premature barn» ved Sykehuset i Vestfold ble tildelt midler fra Helse Sør-Øst for 2018. Prosjektet varer til første kvartal 2022. 
  • Prosjektet ledes av Heidi Wataker, pediatrisk sykepleier ved nyfødtintensivpost. Overlege Harald Dalen ved barne- og ungdomsseksjonen har også deltatt i prosjektet. 
  • Virtuelt hjemmesykehus skal bidra til tidligere hjemreise og trygg og veiledende oppfølging av premature og syke nyfødte barn og deres familier når de er hjemme. Prosjektet har vist positive resultater så langt:
    • ​hjemreise en til to uker tidligere sammenlignet med tidligere erfaringer
    • premature barn og deres familier opplever et kvalitativt bedre tilbud (for eksempel reduksjon i risiko for infeksjon, samvær med hele familien) 
    • familiene har så langt vært utelukkende positive og beskriver økt trygghet og god veiledning både før og etter hjemreise
    • det er registrert få reinnleggelser (syv prosent)
    • økt ammefrekvens hos de for tidlig fødte barna. Dette er en svært sentral og helsefremmende kvalitetsindikator
  • ​Flere andre nyfødtintensivavdelinger i Norge har fulgt med på innovasjonsprosjektet og vist interesse for å prøve ut tilbudet. Dette inkluderer blant annet nyfødtintensiv Drammen, Vestre Viken og nyfødtintensiv Ålesund sykehus, Sunnmøre sykehus. Det er interesse for å implementere tjenesten for større barn og habilitering ved Sykehuset i Vestfold.