Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
En lege i hvitt arbeidsantrekk og en gutt sitter i en vinduskarm

Pasient- og pårørendeopplæring

Kontakt lærings- og mestringssenteret
 

Dette e-læringskurset er et forberedelseskurs for deg som skal delta på et lærings- og mestringskurs og for deg som ønsker å vite mer om hva et lærings- og mestringskurs er.

Lærings– og mestringssenteret tilbyr veiledning til pasienter og pårørende. 

Målet med samtalen kan være å gi informasjon, sortere utfordrende tanker og gi rom for å se mulighetene, samt inspirere til endring. Samtalen kan også være et supplement til pasienter/pårørende i forkant av kurs eller etter endt kurs. Samtalen varer i ca én time og er i utgangspunktet en enkeltstående samtale.​

​Kostnader

Egenandel etter gjeldende satser

Henvisning

Hen​visning fra lege er nødvendig

​For spørsmål og nærmere informasjon

Ta kontakt med lærings- og mestringssenteret på telefon 906 64 231 eller 33 30 82 10.

Opplæring av pasienter og pårørende

Opplæring av pasienter og pårørende skal gi kunnskap, ferdigheter og holdninger og slik bidra til bedre å håndtere sykdom og fremme helse i hverdagen.


Sykehuset tilbyr tilrettelagt opplæring for pasienter og pårørende som melder behov for diagnosespesifikk informasjon, undervisning eller veiledning.

Formålet med et lærings- og mestringssenter er at brukere som har en kronisk tilstand eller funksjonshemming, og deres familie og venner, skal tilegne seg kunnskap slik at de lettere kan leve med situasjonen og mestre hverdagen. 

Lærings- og mestringssentrenes ideologi sidestiller brukererfaring og fagkunnskap.

For at brukeren skal kunne ha opplevelsen av kontroll, er det nødvendig at fagkunnskapen samhandles med den erfaring brukeren sitter med. Det er sentralt å behandle hele mennesket. Vi vil jobbe for at brukerne skal være aktivt deltagende både i planlegging, gjennomføring og evaluering i alle opplæringstiltak.

Hovedoppgaver

Lærings- og mestringssenterets hovedoppgaver er:

  • Samarbeidsverksted og møteplass 
  • Ivareta lærings- og mestringstilbud i samarbeid med brukere og helsepersonell.
  • Sørge for helsepedagogiske tilbud. 
  • Aktivt informasjonssenter med tilgang på informasjonsmateriell, og ha en koordinerende rolle i møte med brukere, pårørende og helsepersonell. 
  • Bidra til å styrke samhandling med 1. linjetjenesten 
  • Arbeide for å styrke likemanns- og selvhjelpsarbeidet i Vestfold


Senteret har et nært samarbeid med lærings og mestringskoordinatoren i klinikk psykisk helse og rusbehandling, og lærings og mestringssenteret i Sandefjord kommune.

Selvhjelp er et verktøy for alle mennesker med et livsproblem eller for deg som ser situasjoner i livet som er i ferd med å utvikle seg til et problem. På denne måten kan selvhjelp brukes både forebyggende og rehabiliterende enten du har en diagnose eller ikke. 

Hvorfor selvhjelp?

”Jeg har en grunnleggende tro på at folk kan finne ut av livene sine selv, og jeg ser på selvhjelp som et viktig kulturelt bidrag. Empowerment-bevegelsen er en motvekt mot ekspertveldet og det syntetiske livet der alt som har med følelser å gjøre er uønsket og forstyrrende. Jeg tror helsevesenet i dag trenger denne motvekten.”
- Gjermund Tveito, spesialist i klinisk psykologi.

Hvilket menneske går gjennom livet uten å støte på et eller annet problem - stort eller lite? Hvordan du mestrer disse problemene er veldig forskjellig og avhengig av mange faktorer - hvordan de oppstår, styrken, mengden og utgangspunktet for å takle problemene. I tillegg til hvordan livet ser ut rundt deg, nettverket du har tilgjengelig, arbeidssituasjonen, familien og mye, mye mer.

Selvhjelpsgrupper - hva og for hvem?

En selvhjelpsgruppe er et ”verksted for endring” i et fellesskap basert på gjensidighet, tillit og respekt der en gjør bruk av selvhjelpsprosesser. Deltagerne har normalt et felles utgangspunkt og bringer med seg kunnskap om eget problem inn i gruppen i kraft av egne erfaringer.

En selvhjelpsgruppe har som målsetting å fremme innsikt, mestringsevne og bedre livskvalitet gjennom samspillet og aktiveringen som oppstår mellom deltagerne.

Med nøkkelen til et bedre liv

Mennesket er ikke et problem. Men mennesket er en genuin ressurs. Politikere og samfunnsforvaltere må se - og ta hensyn til - at vi alle innehar muligheter som det er viktig for oss å få anledning til å bruke. Livsviktig! 

Hva er et felles problem?

En selvhjelpsgruppe har tradisjonelt bestått av mennesker med et felles problem, for eksempel en diagnose eller lidelse med et navn. Erfaringer fra de senere års arbeid har vist at man lett kan bli for snever når det skal defineres et felles problem som utgangspunkt for å starte en selvhjelpsgruppe.

Hva vil det si å ha et felles problem? Lill Pedersen, leder av Frivillighetssentralen i Askim, tror ikke det handler om at alle må ha angst eller nakkeskade. - Det viktigste er at alle har et felles ønske om å endre sin egen tankegang.

Selvhjelpsgruppa - lederløs og lukket

Selvhjelpsgrupper er lederløse og basert på den enkeltes kunnskap om eget problem. Med lukkede grupper menes at det fra starten bestemmes hvor mange og hvem som skal være deltakere i gruppa.

Praktiske rammer og premisser for arbeid i en selvhjelpsgruppe

Erfaring viser at tydelige rammer er viktig for at selvhjelpsgrupper skal fungere best mulig. Faste praktiske rammer er med på å sikre at grupper får best mulig utbytte av sitt arbeid. Det er nødvendig å understreke at innenfor disse rammene utvikler hver selvhjelpsgruppe til en unik og autonom enhet. Ingen selvhjelpsgrupper er like.

En selvhjelpsgruppe er et forpliktende arbeidsfellesskap hvor kunnskapen er medbrakt. Fra hver enkelt deltaker. Alle er ansvarlige for å bringe det de selv har inn i gruppa. Den nye kunnskapen som produseres er et resultat av møte mellom de ulike erfaringene. Den er allerede der - en selvhjelpsgruppe er et verktøy for å hente ut denne kunnskapen.

Profesjonelles rolle i en selvhjelpsgruppe

Erfaringer fra norske kommuner og samarbeid med landets Frivillighetssentraler viser at fagfolk, for eksempel psykologer og psykiatriske sykepleiere, trekkes inn på ulikt vis. Hvordan et slikt lokalt samarbeid med fagfolk utvikles, kan være med på å forsterke eller svekke de genuine endringsmekanismene i selvhjelpsarbeidet.

Selvhjelp Norge 

Lærings- og mestringssenteret ønsker å nå pasienter og pårørende der de er. Derfor tilbyr vi informasjon gjennom podcast, for at du kan velge å lytte til de temaene som passer deg best.

Her finner du podcasten

​Sorgarbeid i Vestfold arrangerer sorggruppe for deg mellom ca 25 og 55 år. Her kan du få hjelp når din samboer eller ektefelle er gått bort. 

Tiltaket er et samarbeid mellom Sykehuset i Vestfold, Kreftforeningen, Tønsberg kommune, Larvik kommune, Human-Etisk Forbund og Den norske kirke.

Les mer om sorggruppe​



Kurs og opplæring

  • Å leve med CFS/ME
    Målet med kurset er at du som lever med CFS/ME skal få hjelp til å mestre hverdagen og oppleve bedre kontroll over egen situasjon. Kurset går ukentlig over seks ganger, to timer hver gang.
    Å leve med CFS/ME
    9.
    april
    2024
    6 dager
  • Astmakurs – kurs for foreldre og omsorgspersoner til barn med astma
    Kurs for foreldre og andre omsorgspersoner til barn med astma.
    Astmakurs – kurs for foreldre og omsorgspersoner til barn med astma
    30.
    april
    2024
  • Stomi-kurs
    Målsettingen er at du som har en stomi skal få hjelp til å mestre hverdagen og oppleve bedre forståelse og kontroll over egen situasjon. Det å dele erfaringer med andre, tilegne seg kunnskaper og informasjon om egensituasjon, kan bidra til dette.
    Stomi-kurs
    7.
    mai
    2024
    2 dager

Pusterommet

Pusterommet er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter før, under og etter behandling. Vi ønsker å gi inspirasjon til å komme i gang med fysisk aktivitet. Pusterommet skal være et avbrekk fra sykdommen, et sted der du som pasient kan fokusere på mulighetene og ikke begrensingene. Det skal også være en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon.
Les mer om tilbudet her
2010-SIV-KYSTHOSP-239.JPG
Sist oppdatert 19.01.2024