Barne- og ungdomspsykiatrisk intensivseksjon

Barne- og ungdomspsykiatrisk intensivseksjon består av en spisebehandlingspoliklinikk i Anton Jenssens gate 2 i Tønsberg og en familiebehandlingspoliklinikk og en DBT-poliklinikk, samt et dagtilbud for pasienter med spiseforstyrrelser. Disse er lokalisert i Adlersgate 37-39 i Tønsberg. Seksjonen tar imot pasienter fra hele Vestfold.

Barne- og ungdomspsykiatrisk intensivseksjon er en del av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling. 

Oppdrag

  • Seksjonen har ansvaret for pakkeforløp ved spiseforstyrrelser hos barn og unge opp til 23 år
  • Intensiv familiebehandling
  • Dialektisk atferdsterapi (DBT) til pasienter med emosjonell ustabilitet og selvskading/selvmordsatferd
  • Overordnet ansvar for fag- og kompetanseutvikling på området spiseforstyrrelser i BUPA

Hvem kan henvise?

Sykehuslege, legevakt, fastlege, tannlege, psykolog og leder i barneverntjenesten kan henvise til BUPA. Behandler i BUPA poliklinikk henviser til intensiv familiebehandling, dialektisk atferdsterapi (DBT) eller strukturerte polikliniske dagopphold for pasienter med spiseforstyrrelser.

Spisebehandlingspoliklinikk

Spisebehandlingspoliklinikken tilbyr utredning og behandling til pasienter som henvises med mistanke om spiseforstyrrelse. Poliklinikken er for pasienter fra hele Vestfold.  

Behandlingen består av:

  • Ernæring: Regelmessige måltider og tilstrekkelig ernæring er nødvendig for tilfriskning. Mengden mat vil bli tilpasset ungdommens tilstand.
  • Psykoterapeutisk behandling: Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidelser ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metoder. For alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest virksomme behandlingen. Behandling kan også omfatte individuelle samtaler, eksponeringsterapi og gruppebehandling.
  • Tilpassing av fysisk aktivitet: Fysisk aktivitet tilpasses ungdommens psykiske vansker, matinntak, somatisk status og endres i forhold til tilfriskningsprosessen.
  • Flerfamiliegruppeterapi: Flere familier deltar i gruppeterapi over en eller flere dager i en tidsperiode på 3-4 måneder.
  • Intensivt behandling: Dersom spiseforstyrrelsessymptomene ikke reduseres kan det bli nødvendig å forsterke eller erstatte det polikliniske tilbudet med dagtilbud og/eller intensiv familiebehandling.  Av og til kan det bli nødvendig med innleggelse på sykehus eller i ungdomspsykiatrisk døgnpost.
  • Forløpskoordinering: Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å oppnevne en forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren skal sørge for at ulike deler av behandlingen henger sammen, og at ungdom og familie får den hjelpen som trengs uten at det blir unødig ventetid mellom ulike tiltak.

Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT)

Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT) er en behandlingsform utviklet spesielt for barn og ungdom og deres familier som strever med mat og spising. Dette er den mest virksomme behandlingen, og derfor anbefaler de nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser til barn og unge med spiseforstyrrelser.

At hele familien er med øker sannsynligheten for tilfriskning, forhindrer tilbakefall og reduserer behovet for mer intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Ved familiebasert behandling snakker behandleren også med ungdommen alene, men mest med hele familien samtidig. 

Familiebehandlingspoliklinikk

Familiebehandlingspoliklinikken tilbyr ulike former for intensiv familiebehandling basert på den enkelte families behov. Hensikten med intensiv familiebehandling er at familien får en økt forståelse av prosessene som foregår i familien og hjelp til måter å være sammen på som kan løse opp i fastlåste kommunikasjons-/samhandlingsmønstre/familiekonflikter. Poliklinikken er for pasienter fra hele Vestfold.  

Intensiv familiebehandling tilbys sammenhengende over to til fire uker, men omfanget av behandlingen kan tilpasses familiens behov ved en til to samtaler pr uke over flere uker. 

Intensiv familieterapi er nyttig som behandling, eller del av en behandling, ved ulike vansker og psykiske helseplager hos barn og ungdom som blant annet depresjon, angst‐ og tvangslidelser, ulike former for traumer, spiseforstyrrelser (anoreksi), atferdsvansker og rusmisbruk. Foreldrearbeid vektlegges og hele familien kan delta i behandlingen. 

Familieopphold tilbys som en viktig del av intensivert familiebasert behandling av spiseforstyrrelser (FBT) og er nyttig når man tenker at et fokus på hele familiens situasjon vil være til hjelp for barnets/ungdommens utvikling og tilfriskning. 
Strukturert poliklinisk dagtilbud for spiseforstyrrelser
Strukturert poliklinisk dagtilbud for barn og ungdom med spiseforstyrrelser er en intensivering av behandlingen for en periode med varighet inntil 3 uker dersom det vanlige polikliniske tilbudet ikke er tilstrekkelig for å snu en bekymringsfull utvikling. Tilbudet gis på alle hverdagene i uken kl. 08.30-15.30. Det er et frivillig tilbud, og forutsetter aktiv deltagelse i egen behandling. FBT (familiebasert behandling) har fokus på at samspillet i hele familien påvirkes av spiseforstyrrelsen, og dermed også preger måltidene. 
Foreldre/foresatte er ungdommenes viktigste ressurs i kampen mot spiseforstyrrelsen og derfor er det viktig at foreldre deltar.  Hensikten med det strukturerte dagtilbudet er å øve på et normalt spisemønster.
De som deltar på det strukturerte dagtilbudet vil beholde sine behandlerne i spiseforstyrrelsespoliklinikken. De vanlige avtalene der vil opprettholdes gjennom tiden man deltar på det strukturerte dagtilbudet. 
DBT-poliklinikk
DBT-poliklinikken gir tilbud til pasienter med emosjonell ustabilitet, selvskading/selvmordsatferd. DBT for ungdom er et 20 ukers behandlingsprogram bestående av ukentlig individualterapi og ferdighetstrening i gruppe. Før behandling inngår ungdom, omsorgspersoner og terapeut en gjensidig forpliktelse til å jobbe sammen for å redusere problematferd. Omsorgspersoner deltar i ferdighetstreningen sammen med ungdommen. 
I ferdighetsgruppa lærer ungdom og omsorgspersoner mindfulness, ferdigheter for å holde ut (eks. hindre problematferd), finne mellomtingen (eksempel reduserer konflikt), regulerer følelser og bedre mellom-menneskelige relasjoner. Både ungdom og omsorgspersoner har mulighet til å ringe terapeut mellom avtaler, for å få hjelp til å bruke ferdigheter i hverdagen

Medarbeidere

Intensivseksjonen har en tverrfaglig sammensatt personalgruppe som samarbeider i team rundt hver enkelt pasient. Personalet består av barne- og ungdomspsykiatere, psykologer/psykologspesialister, familieterapeuter, miljøterapeuter, klinisk sosionomer og kliniske barnevernspedagoger, musikkterapeut og klinisk ernæringsfysiolog, sekretærer, en servicekoordinator og en seksjonsleder. 
Seksjonsleder er også forløpseier for pakkeforløp ved spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 år.

Verdigrunnlag

Intensivseksjon skal gi et trygt og sikkert behandlingstilbud. Vi skal gi adekvat helsehjelp til ungdommer med psykiske lidelser som er i behov av utredning og behandling i de rammene som vi kan tilby.

Vi viser respekt for våre pasienter og deres familier, medarbeidere og samarbeidspartnere.

Vårt virke skal til enhver tid forholde seg til og etterleve de lover, forskrifter og retningslinjer som samfunnet krever. 

Som ansatte i Intensivseksjon tør vi å gå nye veier, vi er nysgjerrige og vi lærer aktivt av suksesser og feil. Vi understøtter og tror på menneskers iboende evne til læring, utvikling og å kunne ta egne valg.

Vi er opptatt av å forstå den sammenhengen problemene oppstår i og arbeider helthetlig med både pasient og familie.

Våre viktigste samarbeidspartnere

Foreldre og foresatte er våre viktigste samarbeidspartnere. I tillegg samarbeider vi tett med andre seksjoner i BUPA, SMI-skolen (sosialmedisinsk institusjonsskole), andre avdelinger på sykehuset, barnevernstjenester og kommunale helsetjenester.
 

Seksjonsleder: Liv Ristvedt

Kontakt

Slik finner du fram

Adlers gate 37-39 (Bygg W)

Adlers gate 37-39

Tønsberg

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.