Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Larvik

De fleste henvisningene til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk gjelder barn og unge som har følelsesmessige vansker, atferdsvansker og/eller psykososial fungering. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Larvik dekker kommunene Sandefjord, Larvik og Lardal og er lokalisert i Larvik.

Aktuelle henvisningsgrunner kan være blant annet hyperaktivitet og uoppmerksomhet, depresjon, angst og traumer, skolevegring, alvorlig spiseforstyrrelse, selvskading, psykose og gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som autisme og Aspergers syndrom.

Behandling

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Larvik tilbyr utredning og behandling av alvorlige psykiske vansker. Behandlingen kan omfatte individualterapi, familieterapi, psykoedukativt foreldrekurs, tilrettelegging i miljø samt råd og veiledning til foreldre og samarbeidspartnere.

Ved poliklinikken tilstrebes et nært samarbeid med blant annet fastleger, helsesøstre, psykisk helsetjeneste for barn og unge, barneverntjeneste, PPT (kommunal og fylkeskommunal), habiliterings-/omsorgstjeneste, barnehager og skoler. Poliklinikken har fast tverrfaglig konsultasjonstid for medarbeidere i det kommunale hjelpeapparat, der konsultasjon tilbys for å gi råd og veiledning om barn og familier de jobber med. Disse konsultasjonene kan være anonyme, med mindre henvisere ønsker å ha med seg barnet eller foreldre. Da kreves det henvisning.

Foreldre/foresatte er i utgangspunktet våre oppdragsgivere. Ungdom over 16 år har en selvstendig rett til helsehjelp og skal samtykke for henvisning, utredning og behandling. I behandlingen ønskes et nært samarbeid med barnets/ungdommens familier, også for ungdom over 16 år.

Henvisning

Barn og ungdom henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk av fastlege eller leder ved barneverntjenesten ved bruk av ”BUP-skjema”.

Ved behov for hjelp utenom poliklinikkens åpningstid må den lokale legevakt kontaktes.

Organisering

Poliklinikkens medarbeidere jobber tverrfaglig med utredning, behandling og oppfølging. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Larvik er en seksjon med høyt kvalifiserte fagfolk som legger til rette for gode møter med barn, ungdom, familier og samarbeidspartnere. Seksjonen ønsker å legge til rette slik at den enkelte som er i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Larvik skal kjenne at de er deltagende i utrednings- og behandlingsprosessen. Aktuelle faggrupper ansatt ved poliklinikken er barne- og ungdomspsykiatere, leger i spesialisering, psykologspesialister, psykologer, klinisk pedagog og klinisk sosionom.

Regionalt senter for kjønnsinkongruens barn og unge

Regionalt senter for kjønnsinkongruens Barn og unge (RSKI Barn og unge) er et helsetilbud til personer under 18 år som opplever behov for hjelp i forbindelse med sin kjønnsidentitet. Vi er ett av to regionale sentre i Helse Sør-Øst, og vi tar imot pasienter fra Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder, Asker og Bærum, samt pasienter som bor i bydeler tilhørende Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet sykehus (begge i Oslo).

Tilbudet bygges opp i samarbeid med Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, teamet for kjønnsidentitetsutredninger av barn og unge. I tillegg samarbeider vi med spesialisthelsetjenester og kommunehelsetjenester i regionen, samt bruker- og interesseorganisasjoner og frivillige organisasjoner.

Les mer om tilbudet

Seksjonsleder: Dajana Gajdos 

Kontakt

Telefon

  • Mandag 08:00 - 15:30
  • Tirsdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 15:30
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 15:30
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

Regionalt senter for kjønnsinkongruens barn og unge

476 59 137
Veiledningstelefon fredager kl. 08.15-10.00

Slik finner du fram

Frankendalsveien 97, Larvik (BUPA)

Frankendalsveien 97

Larvik

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.