Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Allmennpsykiatrisk post, Sandefjord (DPS)

Døgnposten, Allmennpsykiatrisk post, Sandefjord, er én av to allmennpsykiatriske døgnposter ved DPS Vestfold og har en spesifisert behandlingsmetodikk med Basal Eksponeringsterapi (BET). Pasienter som tas imot til basal eksponeringsterapi (BET) har alvorlige og sammensatte psykiske lidelser.

Henvisning

Henvisning sendes via lege eller psykolog.

Målgruppe

Pasienter som vil ha nytte av BET-behandling har ofte en historie med mange og/ eller lange sykehusinnleggelser. Annen behandling har vist seg å ha liten effekt og varig bedring har ikke tidligere blitt oppnådd. Behandlingsmodellen er transdiagnostisk, det vil si at behandlingen ikke retter seg mot spesifikke psykiatriske lidelser, men retter seg inn mot et bredt spekter av psykiske plager og generell funksjonsnedsettelse. Inntak til BET-seksjonen skjer etter en nærmere vurdering på seksjonen og i dialog med pasienten.

Utredning og behandling

Ved innkomst foretas en vurdering av tilstand og behandlingsbehov. Det er lege eller psykolog som gjennomfører dette og psykologspesialist eller overlege er med i vurderingen. Det planlegges for det videre løp under innleggelsen. Pasient og behandlingsmiljøet utarbeider en kontrakt for behandlingen og denne vil være grunnlaget for hva behandlingen skal rette seg mot.

BET-behandling

Basal eksponeringsterapi handler om å eksponere seg for ubehagelige, vanskelige og vonde tanker og følelser. Behandlingen dreier seg om å finne hensiktsmessige måter å håndtere, tåle og takle slike tanker og følelser. BET-metodikken er en verdiforankret behandlingsmetodikk og pasientens egne verdier blir rettesnoren for ulike behandlingstiltak.

Teamet jobber tverrfaglig med samme metodikk og er opptatt av å være et helhetlig team med samme tilnærming. Behandlingen består av en terapisamtale hver dag, og tillegg en kort fokussamtale hver morgen og hver ettermiddag. Det vil også være ukentlig behandling i gruppe. Pasienten deltar i egne teammøter og behandlingsmøter.

Behandlingen skjer over fem faser. Første fase er å skape forutsigbarhet, deretter etablere samarbeid for arbeidsallianse. Neste fase er å utforske unnvikelse, det vil si hvilke vanskelige følelser som unnvikes. Deretter er det fokus på det å akseptere og romme sine følelser gjennom eksponering. Den siste fasen er å styrke evne til mestring. Fasene kan være overlappende, men det skal alltid være forutsigbart hva man jobber med.

Samarbeid med andre instanser

Det jobbes for at utskrivelse skal være godt planlagt og at dette skjer i samarbeid med behandlere og pasient. Utskrivelse kan skje i samarbeid med andre instanser dersom dette er tenkt hensiktsmessig.

Seksjonen samarbeider tett med andre seksjoner ved Vestfold DPS, psykiatrisk fylkesavdeling, fastleger og psykiatritjenesten i kommunene. Pårørende er ofte en viktig samarbeidsparter.

Generelt om seksjonen

Seksjonen består av tverrfaglig medarbeiderstab, med overlege, lege i spesialisering, psykologspesialist, psykolog under spesialisering, sykepleiere/vernepleiere og hjelpepleiere med videreutdanning innen psykisk helse. Alle ansatte ved BET-seksjonen har kunnskap og erfaring med BET og jobber etter BET-prinsipper.

  • Seksjonsleder: Tonje Reinsberg Bakkane 
  • Antall døgnplasser: 6

Kontakt

Sandefjord

Slik finner du fram

Preståsen, Sandefjord (DPS)

Brydedamveien 30

3216 Sandefjord

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.