Informasjon til pasienter og pårørende ved DPS Vestfold

Hva er psykisk helse?

Normalisering

Vi har alle en psykisk helse. Psykisk helse handler om våre tanker og følelser, og om hvordan vi har det med oss selv og andre. Det handler om hvordan vi takler livet med dets opp- og nedturer.

Lik den fysiske helsen vår, er det mye som kan påvirke psyken vår: Søvn, kosthold og ernæring, aktiviteter, relasjoner og vårt sosiale nettverk.

Vi kan gjøre mye for å styrke og ta vare på den psykiske helsa vår slik at vi lettere klarer å takle motgang. Likevel er det sånn som med helsa vår ellers; uansett hvor bevisste vi er på vår egen livsstil, så kan vi likevel ha det dårlig eller bli syke. Sykdom, skade og smerte kan noen ganger komme plutselig og uventet. Andre ganger har dette bygget seg opp over tid, og da kan vi ha mulighet til å søke hjelp tidlig slik at det ikke blir verre.

Hvordan vi har det med følelsene og tankene våre spiller inn på hvordan vi har det med oss selv. Det å lære om hvilke følelser vi har og hvorfor vi har disse kan hjelpe oss til å akseptere følelsene og at de viser oss hva vi trenger.  Vi har flere vonde følelser enn gode. Det å leve innebærer å ha vanskelige tanker og følelser, det er helt normalt.

Hva er angst?

Det finnes flere former for angst. Angst er en følelse av ubehag og redsel, og ofte har man en opplevelse av kontrolltap. Du kan føle kroppslig fysisk ubehag som hjertebank, skjelving, pustevansker, svimmelhet og at du tror du skal besvime eller kaste opp. Selv om det oppleves veldig ubehagelig er ikke angst farlig. Det er vanlig for mennesker å føle på angst igjennom perioder av livet. Å kjenne på frykt er en naturlig del av å være menneske. Frykt er noe evolusjonen har gitt oss for å overleve. Vi mennesker hadde ikke overlevd uten frykt for farer, og frykt er en iboende egenskap som har reddet oss fra farer under hele menneskehetens historie.

Angst er en reaksjon på frykt, og noen ganger kan frykten slå seg vrang og man blir redd for ting som ikke er direkte farlig. Da er det viktig å ta det ubehaget som kommer på alvor. Angst kan til og med gi svekket livskvalitet når den tar for stor plass i livet. Men det finnes gode behandlinger om hvordan å trosse angsten og frykten slik at den med tiden vil ta mindre plass i livet ditt.

Unngåelse er angstens beste venn, hvis man unngår det man er redd for tar angsten større plass. Ved å unngå situasjoner eller ting man er redd for sender dette signaler til hjernen om at det man frykter faktisk er farlig, selv om det i utgangspunktet ikke er det. Dermed kan livene til de som sliter med angst bli begrenset, ved at de unngår situasjoner som gir angst.

Hva er traumer?

Man kan få traumer når man er utsatt for hendelser som gjør at du føler trussel mot eget liv og helse, eller er vitne til at andres liv og helse er i fare. Eksempler er ulykker og katastrofer, mobbing, vold og seksuelle overgrep.

Når man har vært utsatt for store påkjenninger i livet vil det ofte oppstå reaksjoner, noe som er helt naturlig. Det kan oppstå også lenge etter hendelsen har skjedd. Eksempler på noen av reaksjonene som kan oppstå kan være: følelse av skyld og skam, angst, tristhet, håpløshet, sinne, problemer med å konsentrere seg og nummenhet. Man kan ha problemer med å sove, spise og gjøre de tingene man pleier å gjøre i hverdagen. Noen kan ha problemer med å møte venner og familie, gå ut av huset, vanskeligheter å med å dra på jobb. Man kan til og med ha så sterke reaksjoner på det som har skjedd at man får fysiske reaksjoner som nummenhet i kroppen eller å miste følelsen av sin egen kropp.   

Noen vanlige kjennetegn for traumer:

  • Hvis du møter noe eller ser noe som minner deg om det som skjedde, er det vanlig å gjenoppleve hendelsen “som om det skjer på nytt”.
  • Det er typisk at man unngår å tenke på det som har skjedd ved å for eksempel unngå steder, personer eller situasjoner som minner deg på det som har skjedd.
  • Noen kan føle skam eller skyld over det som har hendt.
  • Noen kan sove dårlig, ofte føler deg urolig og skvetten/på vakt.

Hva er depresjon?

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene. Det er faktisk sånn at hver 6. av oss kan oppleve en depresjon i løpet av livet. Kjennetegn ved depresjon er at man mister mye energi, at depresjon er en stor energi-tyv og at man er nedstemt. Man kan føle på håpløshet, tristhet, lav selvfølelse, vanskeligheter med å konsentrere seg og oppleve lite interesse for ting du vanligvis er interessert i. Noen føler seg så triste og håpløse at man har tanker om å ta sitt eget liv. Da er det viktig å skaffe hjelp til å takle tankene.

Det er flere veier som kan føre til en depresjon. Noen ganger er det åpenbare grunner til at man kan havne i en depresjon, for eksempel ved store livsbelastninger og vanskeligheter. Eller det kan være andre grunner til at man havner i en depresjon som er mindre åpenbare, som er vanskelig for en å definere. Noen synes det er vanskelig å vite hvorfor man er deprimert. Det er viktig å skille en depresjon fra tristhet og sorg. Det er viktig å si at uansett grunn for at du er deprimert er det tiltak som hjelper så du kan komme deg ut av depresjonen og få det bedre!

Typiske kjennetegn for depresjon er:

  • Man kan ha lavt selvbilde, kritisere seg selv, og ha mye negative tanker.
  • Mye grubling rundt fortiden eller bekymring for fremtiden. Noen sier ofte at det er vanskelig å være til stede i “her og nå”.
  • At man kan føle seg trist og nedstemt hele tiden, og at det føles som det ikke vil gå over.
  • At man har mistet interessen for “omverdenen”.
  • At man har problemer med å gjøre hverdagslige ting som å lage mat, opprettholde hygiene, gå på jobb/skole, være med venner og familie.

I ventetiden: Hvis du føler deg deprimert er det lurt å snakke med noen du stoler på. Man kan snakke med en venn, familie, eller andre du stoler på om disse vanskelige tankene. Det å tørre å åpne seg for noen kan være vanskelig, men hvis man deler de vanskelige tankene med noen, kan de være enklere å bære. Man kan kanskje føle seg mindre alene om situasjonen man står i.

Livskrise og sorg

I blant blir en livskrise eller sorgreaksjon såpass alvorlig at man har rett til behandling i spesialisthelsetjenesten. Store påkjenninger som å miste en man er glad i eller andre typer livskriser er dessverre noe som kan skje i livet. En sorgreaksjon er helt individuell, vi opplever og bearbeider sorg på ulike måter. Slike forskjeller i reaksjoner kan også skape usikkerhet dersom dine nærmeste ikke viser samme grad av sorg som deg selv. Selv om andre ikke gir uttrykk for sorgen på samme måte som deg selv, betyr ikke dette nødvendigvis at de ikke sørger like mye.

En sorgreaksjon er tung å bære alene, i denne tiden er det viktig å benytte seg av andre rundt deg som du har et godt forhold til og stoler på. Det er avgjørende at du deler sorgen for at den skal bli lettere å bære.

En sorgprosess er krevende det tar mye energi, derfor er det viktig å få i seg nok mat og sove når man får til det.

Det å kjenne på følelsene kan ofte være vondt, og det er lett å prøve å unngå dem. Det finnes sannsynligvis ikke en "riktig" måte å oppleve sorg på, men de fleste vil oppleve at det er nyttig å få støtte hos andre mennesker.  

Noen ganger kan det føle ensomhet i sorgen, da vil kanskje det å dele sorgen med andre som står i en lik situasjon føre til mindre ensomhet. Det finnes ulike sorggrupper som man kan oppsøke. På nettsiden Sorggrupper.no kan du skrive inn din kommune og se om det er noen sorgtilbud som kan passe deg.

Sist oppdatert 14.01.2025