Kompis får lystgass

Kompis skal på sykehuset for å hjelpe kroppen til å være frisk. Han skal ta blodprøver og få sprøyte. Dette synes han er veldig skummelt. I dag har legen foreslått at Kompis skal få hjelp til å slappe av ved å puste inn lystgass.

En person i en sykehusseng med et kosedyr

Lystgass er en magisk luft som du puster inn gjennom en maske. Noen ganger når man er innlagt på sykehuset, kan man få lystgass for å slappe bedre av.

Lystgassen skal gjøre at Kompis føler seg rolig i kroppen. Da er det lettere for legene å gjøre undersøkelsene de trenger for å sjekke hvordan kroppen til Kompis har det.

Kompis og pappa blir tatt med inn på et rom av en sykepleier. Her får de vite litt om hva som skal skje, og de får se en video av hvordan det er å få lystgass. Først får Kompis på seg trylleplaster, slik at han kjenner det mindre når undersøkelsen skal gjøres.

Kompis ligger på en sykehusbenk, og pappa sitter ved siden av. Kompis får selv velge hvilken god lukt han vil ha i masken. Sykepleieren viser Kompis luktene han kan velge mellom: jordbær, sjokolade og vanilje. Alle høres gode ut, hvilken skal han velge?

I dag ville Kompis ha jordbærlukt, for han elsker jordbær.

En person som holder et kosedyr — Kompis får kjenne på de ulike luktene.

Kompis får prøve masken han skal ha på seg når han får lystgassen. Den ser litt kul ut, og ligner på sånn som ekte flypiloter har på. Kompis synes det lukter deilig jordbær.

En person som skjærer en bamse — Det skal lukte godt av masken.

Nå er Kompis klar til å få lystgassen. Han sier det smaker litt søtt. Det kommer en suselyd fra masken hver gang han trekker pusten. Kompis kjenner seg litt svimmel, og kjenner at det prikker litt i beina. Sykepleieren sier at det er helt normalt. Hvis Kompis vil, kan han snakke mens han har masken på.

Han puster i masken helt til han har tatt blodprøven og fått sprøyten. Da tas masken bort. Sykepleieren sier at lystgassen går raskt ut av kroppen, men at Kompis bør sitte litt i ro før han reiser seg. Etterpå får Bamsus Kompis seg en premie. Hvilken skal han velge?

Et kosedyr på en stol — Kompis valgte en gul sommerfugl som premie.

Om lystgass

Lystgass er et ekstra hjelpemiddel for barn som er ekstra engstelige, og hvor det allerede er forsøkt andre tiltak, som avledning, beroligende medikamenter, lokal smertebehandling og lignende. Det varierer når det er aktuelt med lystgassbehandling, men brukes for å unngå tvang og for at barnet skal få en bedre opplevelse.

Les mer om hvordan du hjelper barn under smertefulle undersøkelser og behandlinger her

Forbered og trygg barnet

Det er bra hvis du klarer å forberede barnet ditt på det som skal skje på sykehuset. Hovedregelen er at du som er barnets pårørende blir med inn på undersøkelsene. Hvis du selv er veldig engstelig for det barnet skal gjøre, kan det av og til være bedre at en annen trygg voksen er med inn.

Din jobb som forelder er å støtte, trøste og skryte av barnet. Vær oppmerksom på at for mye trøst kan signalisere at det skal skje noe ubehagelig, og det kan forverre situasjonen. Vi anbefaler å ikke si ting som «flink», «det gjør ikke vondt» eller «det er ikke er farlig». Hjelp i stedet barnet med å tenke positive tanker, for eksempel ved å si at barnet er modig eller at barnet gjør en viktig jobb for kroppen sin. Husk at gråt er en naturlig reaksjon hos barnet. Det er viktig at du som pårørende klarer å holde deg rolig, det gjør situasjonen tryggere for barnet.

Bedøvelseskrem og -plaster

En god hjelp for barnet ved prosedyrer som krever stikk, er plaster eller krem med bedøvelse. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket, eller fås på sykehusets barneavdeling eller på blodprøvetakingen i 1. etasje. Barnet bør ha to plaster, ett i hver albuekrok. De skal sitte på i én time for å virke ordentlig, og bør tas av 15 minutter før prøven skal tas.

Sørg for at barnet har det bra

Før barnet skal gjøre prosedyrer på sykehuset som det gruer seg til eller synes er vanskelig, er det lurt å legge til rette for at barnet har det bra slik at det bedre kan håndtere vanskelige situasjoner. Tips for å legge til rette for dette:

sørge for at barnet har sovet godt

sørge for at barnet har fått tilstrekkelig mat og drikke, dersom prosedyren tillater det

ha god tid, og ikke stresse på forhånd

at barnet sitter på fanget og har fysisk kontakt med foresatte

gjøre noe sammen, som å lese bok, spille spill, leke, se på noe sammen

støtte barnet følelsesmessig

Vær positiv i møte med helsepersonellet

Vi ønsker å forebygge og unngå bruk av tvang på barn. Helsepersonell som møter barnet ditt på sykehuset, ønsker å skape en god relasjon til barnet. For å få til dette, er det viktig at du som forelder snakker om og møter helsepersonellet med en positiv holdning. Hvis du møter helsepersonellet med en negativ holdning, kan barnet bli påvirket av dette, og relasjonsbyggingen kan bli vanskeligere.

Dersom undersøkelsen ikke blir vellykket, kan det av og til være bedre å utsette det, og heller gjøre et nytt forsøk litt senere. Det er fint om personalet får vite hvis barnet ditt har hatt vanskelige opplevelser i forbindelse med prosedyrer på sykehus tidligere, eller gruer seg. Sammen vil vi jobbe for å finne gode løsninger for ditt barn.

Etter prosedyren

Etter prosedyren er det fint om du snakker med barnet ditt om hvordan han eller hun opplevde situasjonen. Dette kan bidra til å bearbeide det barnet har opplevd. Det kan også bidra til å gi barnet en like god eller bedre opplevelse neste gang. Din og barnets opplevelse av situasjonen kan være ulik.