- AbortI Norge har kvinner lovfestet rett til selvbestemt abort innen utgangen av 12. svangerskapsuke. Senere i svangerskapet må søknaden behandles av abortnemnda ved sykehuset.
- ADHD hos barn og ungeVed mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.
- ADHD hos voksneADHD står for attention-deficit/hyperactivity disorder og kjennetegnes ved uttalt oppmerksomhetssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. ADHD-diagnosen kan også stilles når symptombildet hovedsakelig er kjennetegnet ved oppmerksomhetssvikt (ADD).
- Aksept og verdibasert atferdsterapi (ACT)Aksept og verdibasert atferdsterapi (engelsk: Acceptance and Commitment Therapy; ACT) er en form for kognitiv atferdsterapi. Behandlingen dreier seg om å hjelpe deg å få klarhet i hva du ønsker å stå for i livet, hva som er viktig for deg dypest i hjertet ditt eller i det store bildet. Behandlingen fokuserer på å la det som er viktig for deg styre, motivere og inspirere deg til å gjøre meningsfulle endringer i livet ditt. ACT handler også om å lære psykiske ferdigheter for å håndtere vonde tanker og følelser effektivt, slik at de får mindre innvirkning på deg. Dette gjøres blant annet ved hjelp av øvelser i oppmerksomt nærvær.
- Aktiv overvåkning av prostatakreftHvis du har en lavrisiko prostatakreft, det vil si en lite aggressiv kreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåkning med jevnlige blod- og vevsprøver. På denne måten sikrer vi at du får behandling hvis sykdommen utvikler seg.
- Aktiv overvåkning testikkelkreftHvis du har lav risiko for tilbakefall av testikkelkreft, kan det beste alternativet være aktiv overvåking med jevnlige kontroller, blodprøver og MR-undersøkelser. Dette gjør vi for raskt å påvise et eventuelt tilbakefall.
- Akutt leukemi og høyrisiko myelodysplasiLeukemi (blodkreft) er kreft som oppstår i celler i blodet eller i bloddannende celler i beinmargen. Mellom 200 og 250 personer får påvist akutt leukemi årlig i Norge. Selv om akutt leukemi er en av de vanligste kreftformene blant barn, er de fleste som får akutt leukemi eldre.
- Akutte brudd, sår- og kuttskader - skadepoliklinikkSkadepoliklinikken tar i mot akutte skader. Den ligger under akuttsenteret ved sykehuset i Vestfold. Her er det to rom som brukes til undersøkelse og behandling av pasienter. Skadestua dekker alle innbyggerne i Vestfold, altså over 250 000 personer. Det er i gjennomsnitt 10 000 pasienter på skadepoliklinikken hvert år.
- AlderspsykiatriAlderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost.
- Alkohol - avhengighetSkadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge.
- Allergiutredning hos øre-nese-halsspesialist, voksneAllergirelaterte symptomer kan komme fra øvre og nedre luftveier, mage og tarm eller fra hud. En del symptomer fra øvre luftveier, og nese spesielt, kan ha ligne på allergi uten å være det. Pollenallergi, også kalt høysnue, er den vanligste formen for allergi.
- Allergivaksinering av voksneAllergivaksinasjon gis for å fjerne eller redusere allergiske reaksjoner. De fleste opplever å bli markant bedre, og en del pasienter blir helt kvitt sine allergisymptomer. Allergivaksinasjon er den eneste behandlingen som kan kurere allergi, men det finnes ingen garantier for at symptomene forsvinner for alltid.
- Amming og røntgenkontrastmidlerNoen røntgenkontrastmidler kan gå over i morsmelk.
- Anabole-androgene steroiderAnabole-androgene steroider (AAS) er en samlebetegnelse for testosteron og syntetiske derivater med lignende struktur og effekt.
- Angiografi og intervensjonAngiografi er en røntgenundersøkelse hvor vi framstiller kroppens blodårer ved hjelp av kontrastmiddel. Intervensjon er den delen av undersøkelsen hvor vi via blodårene behandler pasienten.
- Angst hos barn og ungeAngst er en følelse av uro, anspenthet og nagende forventning om at noe farlig kan hende, eller en overdreven fryktreaksjon på en hendelse. Angst kan også prege barn/unge i en slik grad at det er nødvendig med oppfølging i helsevesenet.
- Angstlidelser - fobiske og panikkangstAngstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander som omfatter mer enn forbigående uro eller frykt. Hos personer med en angstlidelse forsvinner ikke den irrasjonelle frykten eller uroen, og den kan bli verre over tid.
- Angstlidelser hos voksne - generalisertAlle blir bekymret og engstelige fra tid til annen, og en bekymringsløs tilstand er verken mulig eller ønskelig. For noen tar likevel bekymringene overhånd.
- Ankel- og fotskaderDu har pådratt deg en skade av bløtdelene i ankelen eller foten, med eller uten avrivningsbrudd. Slike skader gror som oftest bra, men det kan ta noe tid.
- Ansiktsskader - akutteDe hyppigste årsakene til ansiktsskader er trafikkulykker, fall, overgrep og idrett. Dersom du har brudd i ansiktet, og bruddkantene står fra hverandre, vil du som oftest bli operert.
- Antiepileptisk behandlingMedisiner mot epileptiske anfall forebygger og reduserer risikoen for nye anfall. 2/3 av de som har epilepsi har god effekt av medisiner og er lite plaget av anfall.
- Apnéskinne
- Arbeids-EKGArbeids-EKG gir informasjon om hjertefunksjonen din under belastning. Undersøkelsen skal avklare om du har hjertesykdom forårsaket av for trange blodårer til hjertemuskelen eller hjerterytmeforstyrrelse påvirket av fysisk aktivitet. I tillegg gir undersøkelsen et mål på fysisk kapasitet. Testen skjer på ergometersykkel eller tredemølle med gradvis økende belastning. Vi registrerer hjerterytme (EKG) og blodtrykk underveis.
- Arteriell blodgassArteriell blodgass er en blodprøve som brukes til å vurdere lungefunksjon og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanligvis tatt fra en vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest bruker vi pulsåren som ligger i håndleddet.
- Artikulasjonsvansker - artikulasjonsevneundersøkelseArtikulasjonsvansker eller uttalevansker vil si redusert evne til å snakke tydelig. Undersøkelsen vil avdekke graden og arten av dine artikulasjonsvansker.
- Autisme hos barnAutisme er en alvorlig og omfattende funksjonshemming som vanligvis opptrer før barnet er tre år. Variasjonen innen autismespektertilstander er stor og symptomene kan opptre ulikt.
- Autismespekterforstyrrelser hos voksneBarneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom hører til i en diagnosegruppe kalt gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller autismespekterforstyrrelser.
- Avrivningsbrudd i fingerenDu har et mindre avrivningsbrudd i fingerens midtledd. De fleste slike skader gror uten store problemer, men det kan ta mange måneder før fingeren kan beveges normalt igjen.
- Avrusning fra alkoholAvrusning fra alkohol bør skje på institusjon når det er fare for alvorlige avrusningsreaksjoner, når du tidligere har hatt delirium tremens (akutt forvirring utløst av alkoholabstinens) eller abstinenskramper. Det anbefales også hvis du har samtidige alvorlige somatiske eller psykiske helseproblemer, andre kompliserende tilstander (som graviditet) og hvis du har avhengighet av flere rusmidler eller blandingsmisbruk.
- Avrusning fra benzodiazepinerAvrusning på institusjon innebærer medikamentelle, medisinske, miljøterapeutiske og sosiale tiltak for å hjelpe deg å komme igjennom avrusnings- og abstinensfasen ved benzodiazepinavhengighet. Du får tilbud om opphold i et skjermet miljø med individuelle tiltak for akkurat din tilstand.
- Avrusning fra opioiderPersoner som ønsker avrusning av opioider bør innlegges på institusjon etter anbefaling fra helsedirektoratets retningslinjer for avrusning. Opioider er her brukt som felles betegnelse på preparater/rusmidler som for eksempel heroin, morfin, metadon og buprenorfin.
- BarnekreftKreft forekommer sjelden hos barn. I Norge får hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år diagnosen kreft. Barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne. Derfor er barnekreft annerledes enn kreft hos voksne.
- BCG-instillasjon i blæreUndersøkelser viser at det er funnet kreft i urinblæren din. Du er operert med fjerning av svulsten. For å motvirke dannelse av nye svulster gir vi av og til instillasjon med BCG (Bacillus Calmette Guerin) i urinblæren. Bakterien som brukes er den samme som brukes ved vaksinasjon mot tuberkulose. Behandlingen brukes ved overfladisk voksende kreft med tendens til nye svulster etter operasjon.
- Behandling når kreftsykdommen ikke kan helbredesSelv ved kreftsykdom som ikke kan helbredes, kan behandling forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Det kan være aktuelt med cellegiftbehandling, immunterapi, hormonbehandling eller såkalt «målrettet behandling». Ofte benyttes også symptomlindrende strålebehandling.
- Beinskjørhet (osteoporose)Et sterkt beinvev gjør at knoklene ikke brekker ved fall eller andre støt mot kroppen. Med alderen kan beinvevet tape noe av styrken sin, og vi bli mer utsatt for brudd eller brister i skjelettet. Denne tilstanden kaller vi osteoporose eller beinskjørhet, og den forekommer vanligvis hos personer over 50 år. Diagnosen kan stilles ved beintetthetsmåling. Den kan også stilles etter et lavenergibrudd, altså et brudd etter fall fra egen høyde som ikke ville gitt brudd hos beinfriske, eller ved en kombinasjon av lavenergibrudd og lav beintetthet.
- Ben- og bløtvevskreft (sarkom)Sarkom er svulster som oppstår i ben eller bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, hud/underhud, sener, blodårer, nerveskjeder og liknende). Disse svulstene er sjeldne og utgjør bare omlag 1 prosent av alle nye krefttilfeller.
- BenamputasjonAmputasjon av en del av et ben er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.
- Benamputasjon - operasjonAmputasjon av en del av et ben er i blant nødvendig når andre medisinske tiltak ikke fører frem.
- Benmargskreft (myelomatose)Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.
- Benmargsprøve fra hoftekamBeinmargsprøve er en vevsprøve som blir tatt fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven blir gjort i lokalbedøvelse.
- Bipolar lidelseBipolar lidelse kjennetegnes ved gjentatte og store variasjoner i humør, energi og aktivitetsnivå. Bipolar lidelse omfatter både depressive episoder og perioder med sterk oppstemthet, også kalt mani eller hypermani.
- BlindtarmbetennelseBlindtarmen er et lite vedheng som er festet til den første delen av tykktarmen. Her kan matrester eller små forsteinede avføringsklumper sette seg fast, som igjen kan føre til betennelse. Den betente blindtarmen må som regel opereres. Blindtarmbetennelse opptrer oftest hos unge voksne, men kan forekomme i alle aldre.
- BlodgivingBlod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis. Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Det finnes ingen erstatning for blod og mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.
- Blodpropp i dype vener - dyp venøs trombose (DVT)En blodpropp kalles også for trombe og består av levret blod. Blodpropper i vener dannes oftest i legger eller lår, men den kan også oppstå i bekkenregionen, skuldre eller armene. Blodpropper hindrer at blodet får strømme fritt tilbake mot hjerte og kan også løsne og føres med blodstrømmen til lungene. Du får ikke alltid symptomer av dyp venetrombose, men de fleste kan oppleve hevelse og smerter i det området som er påvirket av blodproppen. Dyp venetrombose behandles med blodfortynnende legemidler.
- BlodprøveVed blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.
- Blodtapping (årelating - venesectio)Blodtapping gjennomføres når du har for mye røde blodlegemer (for høy blodprosent) eller for mye jern i blodet (hemokromatose, hemosiderose og porfyri).
- BlodtrykksbehandlingI akutt fase ved hjerneslag vil blodtrykket være forhøyet. Det kan være behov for å senke blodtrykket ditt med medisiner. Blodtrykksverdiene for når behandlingen blir startet er forskjellig fra hjerneblødning, hjerneinfarkt og om du får trombolyse.
- BlodtrykksmålingBlodtrykket ditt blir som regel målt når du blir innlagt på sykehus. Hvilken sykdom du har og hva du skal behandles for påvirker hvor ofte blodtrykket ditt blir målt.
-1
Side1av 8
3