ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD, bør foresatte og barnehage/skole i fellesskap vurdere om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen. Disse vil igjen vurdere behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Dersom det er mistanke om ADHD hos et barn/ungdom, kan man bestille time hos fastlegen. Fastlegen vil snakke med barnet/ungdommen og foresatte, og gjøre noen undersøkelser. Hvis fastlegen tror det kan være ADHD, vil det bli sendt henvisning til Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

BUPA - henvisningsskjema

Utredning

ADHD forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser, og det blir derfor gjennomført en bred utredning i BUP. For å gi rett diagnose og riktig behandling vil BUP snakke med barnet/ungdommen og foresatte om mange forskjellige områder i livet, tanker og følelser, andre sykdommer eller vansker og hvordan det går hjemme i familien, på skolen og sammen med andre. For å få en bred forståelse kan BUP etter avtale også snakke med andre som kjenner barnet/ungdommen, som for eksempel lærere.

Utredningsplanen blir laget sammen med barnet/ungdommen og foresatte slik at den passer best mulig. Utredningsplanen inneholder navn på behandler med hovedansvar, navn på andre som skal delta i utredningen, liste over planlagte utredninger og en antagelse på hvor lang tid det vil ta. Utredningen kan strekke seg over noen måneder, og skal gi svar på om BUP anbefaler videre behandling og hva behandlingen i så fall skal bestå av.

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa) har opprettet en telefonlinje for kontakt om spørsmål og oppfølging knyttet ADHD hos barn og unge.

Hvem kan ringe?

Foreldre til barn/ungdom som har vært utredet for ADHD. Ungdom selv. Fastleger. Andre som følger opp barn/ungdom.

Når kan jeg ringe?

Når som helst, men telefonen er betjent hverdager fra 08.00-15.30. Alle som ringer vil bli oppringt senest neste hverdag.

Hva er telefonnummeret?

482 57 665

Hva kan jeg få hjelp til?

Hvis du ikke vet hvor du skal henvende deg for videre oppfølging, kan vi hjelpe deg med å få kontakt med rett fagperson. Dette kan være tidligere behandler i BUPA, fastlege, PPT eller andre i kommunen. Vi kan også svare på generelle spørsmål om ADHD.

Når skal jeg ringe noen andre?

Hvis du trenger henvisning til BUPA, ta kontakt med din fastlege.

Trenger du øyeblikkelig hjelp, ta kontakt med fastlege eller legevakt (telefon 116 117).

Behandling

Dersom barnet/ungdommen får en ADHD-diagnose, lager BUP en behandlingsplan sammen med barnet/ungdommen og foresatte. Planen skal beskrive møter med behandler i BUP, og eventuelle anbefalinger om medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning og vil bli tilpasset behov.

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer.

Psykososial behandling

Psykososial behandling kan være informasjon og veiledning til de som er rundt barnet/ungdommen, foreldre og skole, familiesamtaler, eller annet som står i behandlingsplanen.

Medikamentell behandling

Medisiner kan være en effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanligste behandlingen er såkalte sentralstimulerende medisiner, som for eksempel Ritalin og Concerta.

Barnet/ungdommen og foresatte kan bruke tid sammen med legen til å finne ut om medisiner er aktuelt, og i så fall hvilke medisiner som vil fungere best. Det er pasientansvarlig lege som har ansvar for når og hvordan utprøving av medisiner skal skje. Utprøvingen kan strekke seg over noen uker. Ved utprøving av medisiner skal barnet/ungdommen og foresatte notere hver dag om medisinen har effekt og om det er noen bivirkninger.

Når fast medisinering har fungert greit en viss tid, kan BUP og fastlegen avtale at medisinkontrollene overføres til fastlegen.

Psykoedukasjon

Når det er satt en diagnose, er det viktig for deg og de rundt deg med kunnskap om sykdommen/lidelsen, slik at du oppnår bedre mestring. Denne kunnskapsutvekslingen kaller vi "psykoedukasjon," og er en del av behandlingen.

Oppfølging

BUP oppsummerer og evaluerer behandlingen. Barnet/ungdommen og foresatte får informasjon og opplæring. Etter avtale kan informasjon og opplæring også bli gitt til barnehage, skole, PPT og eventuelt barnevernstjenesten. Ved avslutning skriver BUP et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for barnet/ungdommen, og sender denne til fastlegen eller andre som har henvist til BUP. Det er fastlegen som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker

ADHD Norge (adhdnorge.no)

Nasjonale retningslinjer (helsedirektoratet.no)

Sist faglig oppdatert 15.06.2026

Kontakt

Anton Jenssens gate 2B, Tønsberg (BUPA) Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

Ventetid: 7 uker

Ventetid: 7 uker

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

ADHD-oppfølgingstelefon

48 25 76 65

Mandag - Fredag 08:00 - 15:30
Lørdag - Søndag STENGT

Oppmøtested

Se underliggende avdelinger.

Anton Jenssens gate 2B, Tønsberg (BUPA)

Anton Jenssens gate 2B, Bygg B, Inngang A

3125 Tønsberg

Finn frem

Transport

Kommer du med buss, er det kort vei til oss fra busstoppene på Kjelle. Fra busstoppet på vei til Tønsberg er det kun 150 meter til vår hovedinngang, mens fra busstoppet på vei fra Tønsberg er det 200 meter. Du må da gå ned trappen ved Kjelleolla, gjennom undergangen og ta gangveien opp til bygget.

Se bilde:

Følgende bussruter stopper på Kjelle:

01 Horten– Åsg. – Tønsberg – S.fj – Larvik – Stavern
117 Barkåker
120 Tønsberg – Revetal – Kirkevoll
121 Tønsberg – Ramnes – Revetal - Hof
124 Tønsberg – Andebu - Høyjord
129 Vestre Skjee – Stokke
130 Tønsberg – Melsomvik – Stokke
126 Undrumsdal – Kirkevoll (kun i retning ut av Tønsberg)

Tar du bena fatt fra sentrum er det:

1 km fra jernbanestasjonen, ca. 12 minutters gange¨
1,3 km fra VKT/Farmandstredet, ca. 16 minutters gange
1,3 km fra sykehusets p-hus, ca. 16 minutters gange (via Griffenfeldts gate og Stenmalveien)

Det er avgiftsbelagte parkeringsplasser utenfor bygget, Kjelleveien 23, Fjordgaten 2 og Statens park.

Ventetid

7 uker til poliklinisk utredning/behandling

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene. Vi anbefaler at du kun tar med nødvendige eiendeler når du skal til sykehuset for undersøkelser eller behandling.

Mer informajson: Verdisaker

ADHD hos barn og unge

Henvisning og vurdering