Alderspsykiatri

Poliklinikk alderspsykiatri og hukommelsessvikt - utredning

Alderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. 

Innledning

De vanligste psykiske sykdommene hos eldre er depresjon og demens.

Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost. 

Henvisning og vurdering

Aktuelle pasientgrupper som bør behandles/utredes i alderspsykiatrien:

  • Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse som debuterer etter fylte 65 år
  • Pasienter med demens og betydelige atferdsproblemer og/eller psykiatriske symptomer.
  • Pasienter med uavklart demensdiagnose eller mistanke om kognitiv svikt.
  • Pasienter med en alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere, men ingen etablert kontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer og/eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig.

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Før

Poliklinisk undersøkelse

Når legen har sendt henvisning til alderspsykiatrisk poliklinikk for å utrede deg for din sykdom eller dine plager, vil du få innkalling til time. Det er ingen spesielle forberedelser til undersøkelsen. Ta med deg briller og høreapparat dersom du bruker det. Ta også med oversikt over hvilke medisiner du bruker. Vi ønsker at du har med deg pårørende til undersøkelsen. Undersøkelsen kan vare fra en til to timer.

På poliklinikken blir du tatt i mot av en behandler. Det er enten psykolog eller psykiater. Før undersøkelsen starter, blir du informert om hva som skal skje. Behandleren snakker med deg om din situasjon, og bruker standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan være kartlegging av ditt humør, dine angstplager eller hukommelsesproblemer.

Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg kroppslig. Da vil legen ta blodtrykk, puls, og EKG. Legen vil lytte på hjertet ditt og undersøke om du er stiv eller har smerter i muskler og ledd. Undersøkelsen er ikke smertefull.

Hvis du har med deg pårørende vil en sykepleier gjerne snakke med vedkommende. Pårørende blir også bedt om å fylle ut skjemaer om din situasjon. På slutten av undersøkelsen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler.

Ved behov kan du bli henvist til supplerende undersøkelser. Det kan være spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver.

Det er ikke uvanlig å bli mental sliten etter en slik undersøkelse.

Du vil få svar på undersøkelsene som er gjort så snart resultatene foreligger. Dersom du skal fortsette i poliklinisk behandling vil du få ny time etter første utredning.

Alderspsykiatrisk ambulant virksomhet

Ambulant virksomhet betyr at fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten besøker deg der du bor. Dette skjer i de tilfeller hvor du er så alvorlig psykisk syk eller fysisk svekket at du ikke kan komme til poliklinikken.

Ambulant virksomhet gjelder særlig pasienter med demenssykdom og psykiatriske og/eller atferdsmessige tilleggssymptomer, og som bor på sykehjem eller i bofellesskap med tilsyn av helsepersonell. Tilleggsymptomer kan være depresjon, angst, vrangforestillinger, hallusinasjoner, eller endringer i atferd i form av likegyldighet, sinne, uro og gjentatte handlinger.

Legen, sykehjemmet eller fastlegen sender henvisning til alderspsykiatrisk poliklinikk med ønske om en alderspsykiatrisk  vurdering. 

Under undersøkelsen vil en fagperson fra alderspsykiatrisk poliklinikk ha en samtale med deg. I tillegg brukes standardiserte anbefalte utrednings og kartleggingsinstrumenter. Vi innhenter også opplysninger fra personalet og fra pårørende når det er mulig.

Anbefalinger om tiltak blir sendt til legen som har henvist deg. Personalgruppen på sykehjemmet/bofelleskapet kan få tilbud om faglig veiledning. 

Innleggelse på alderspsykiatrisk sengepost

I noen tilfeller blir det bli aktuelt med innleggelse på alderspsykiatrisk sengepost. Når du kommer til sengeposten vil du bli tatt imot av en sykepleier/miljøterapeut som viser deg rommet ditt. Du vil få en samtale med sykepleier/miljøterapeut og lege. Pårørende eller personal fra den institusjonen du har vært på kan være tilstede under samtalen. Legen vil måle blodtrykk og puls, og det vil bli tatt EKG og blodprøver.

Under oppholdet på sengeposten vil det bli tatt forskjellige tester. Pårørendemøte blir avtalt i løpet av første uke. Det blir etablert kontakt med kommunen du kommer fra dersom det er behov for kommunale tjenester. Vi vil vurdere dine ressurser i forhold til egenomsorg og du får samtale med lege minst en gang i uken.

Før du reiser hjem vil det være et pårørendemøte, eventuelt sammen med representanter fra kommunen, miljøterapeut, lege og sosionom fra sengeposten. Det blir også etablert kontakt med kommunen for informasjon om hjemreise dersom behov du har behov for kommunale tjenester. Dersom du trenger nye medisiner blir dette bestilt før du reiser hjem.


2. Under

Behandlingen i alderspsykiatriske lidelser består av psykoterapi, behandling med medisiner og psykososiale tiltak som innebærer tilrettelegging av praktisk hjelp og riktig omsorgsnivå. Vi ønsker å tilrettelegge behandlingen i samarbeid med deg og dine pårørende.

Psykoterapi betyr samtaler med psykolog, lege eller sykepleier. Psykoterapi kan innebære kognitiv terapi, psykodynamisk terapi og psykoedukasjon - informasjon om psykisk lidelse for forståelse av egne problemer.

Det kan være aktuelt med medisiner ved ulike psykiske symptomer. Ofte er det tilstrekkelig med lave doser for eldre pasienter, og virkningen kan komme etter noe lengre tid enn hos yngre. Legen vil være spesielt opptatt av om medisinen passer sammen med de andre medisinene du bruker og det vil være viktig at du gir beskjed om bivirkninger.

3. Etter

Etter behandling i alderspsykiatrisk avdeling kan det tilrettelegges for ulike alternativer for oppfølgning.
Dersom du har vært behandlet ved innleggelse i døgnavdeling kan det være aktuelt at du i en periode kommer til alderspsykiatrisk poliklinikk eller får oppfølging ambulant. Noen ganger kan denne oppfølgningen også bli gitt ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS)

De fleste, både de som har vært behandlet ved innleggelse og de som har hatt et poliklinisk tilbud vil ha behov for tilbud i kommunehelsetjenesten som hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier og hjemmehjelp. Fastlegen har da behandlingsansvar og vil samarbeide om tilbudet.

Kontakt

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Mattilbud til pårørende og besøkende

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?