Angst hos barn og unge

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

Ved mistanke om angstlidelser hos deg som er barn/ungdom, kan du eller dine foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om angstlidelser. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Les mer om Angst og angstlidelser
Informasjon fra helsenorge.no

Angst og angstlidelser

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Symptomer på angst

 Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel

  • tretthet

  • uro​

  • hodepine

  • kvalme​​

  • nummenhet i hender og føtter

  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter

  • problemer med å svelge

  • pustevansker

  • konsentrasjonsvansker

  • skjelvinger og rykninger

  • irritabilitet

  • svetting

  • rastløshet

  • søvnløshet/søvnproblemer

  • svimmelhet

  • hjertebank

  • redd for å dø

  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene kan du ha utviklet en angstlidelse.

Les mer om Sliter du med angst? (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg og sier noe om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

 Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset for å finne svar på det problemet du er henvist til oss for og at vi etterpå lager en plan sammen med deg. Du kan bli undersøkt av enten lege, psykolog, sosionom eller pedagog (eller fler av dem), avhengig av hva som passer best for deg. Vi gjennomfører samtaler og fyller ut skjema, og du  kan bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks akser

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks "akser" eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte problemer, og disse problemene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og d.ermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse 6 aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - En fellesbetegnelse for problemer, lidelser og sykdommer som først og fremst rammer tankene og følelsene, samt utvikling og atferd

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - En fellesbetegnelse for tilstander som bidrar til at utvikling hemmes eller forsinkes.

Akse 3: Kognitiv fungering - Språk, tanker, minner og sanseinntrykk.

Akse 4: Somatiske tilstander - Kroppslige tilstander, i for eksempel fordøyelse, ledd og muskler.

Akse 5 Sosiale forhold - Dette kan være problemområder som følge av hendelser eller opplevelser, for eksempel mobbing, krangling, dødsfall, krig, sykdom hos deg selv eller andre.

Akse 6: Funksjonsnivå - Generelt funksjonsnivå på ulike områder, som hjemme, skole og med jevnaldrende.

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av tre måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling og/eller innlegging hos oss.

2. Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg, foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at du kan leve lettere med angst.

3. Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og opplæring til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skolen og eventuelt Barnevernstjenesten. Vi skriver et sammendrag (en såkalt epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevant lenke:

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Telefon
33 34 67 00
Postadresse
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg
BUPA, Anton Jenssens gate, Tønsberg
Besøksadresse
Anton Jenssens gate 2(Google maps)
3125 Tønsberg
Telefon
33 34 67 00
mandag - fredag 08.00-15.30

Praktisk informasjon

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.