Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Autismespekterforstyrrelser hos voksne

Fellesbetegnelsen autismespekterforstyrrelser eller autismespekterdiagnoser omfatter barneautisme, atypisk autisme og Asperger syndrom. Disse tilstandene har en sterk arvelig komponent og har en nevrobiologisk årsak. Tidlig hjelp og oppfølging for å håndtere problemer forbundet med tilstanden har vist seg viktig.

Om autismespekterforstyrrelser

Å streve sosialt

Det vanligste problemet ved autismespekterforstyrrelser er å streve sosialt. Særlig gjelder dette når situasjonen stiller krav til raske skjønnsmessige vurderinger, som å oppfatte og tolke andres følelser, tanker og intensjoner. Mimikk, kroppsspråk og tonefall kan også feiltolkes. Det samme gjelder språklige uttrykk som billedlig tale og ironi. Vansker med kommunikasjon er også typisk. Å skille viktig fra uviktig og se helheten fremfor å rette oppmerksomheten mot detaljer kan være krevende. Vanskene kan variere i styrkegrad, og du trenger ikke å ha alle vanskene. Derfor betegnes det som et «spekter».

Oversikt og forutsigbarhet

Mennesker med autismespekterforstyrrelser trenger å ha oversikt og forutsigbarhet. Uventede endringer kan ofte føre til stress. De kan ha problemer med å finne alternative og fleksible løsninger når noe skjer uforberedt eller brått. Aktiviteter eller oppgaver må gjerne være klare og tydelige, for eksempel med instruksjoner for hva man skal gjøre, hvordan det skal gjøres, når oppgaven skal gjøres, og når det forventes at den skal være ferdig.

Overbelastning og sanseinntrykk

Mental overbelastning, som for eksempel samvær der man gjentatte ganger skal forsøke å få med seg det som blir formidlet, og raskt finne en adekvat reaksjon, kan gjøre at mange blir slitne. Vanskene med å ta andres perspektiv og sette seg inn i hva de mener, tenker og føler, forsterkes hvis ting skjer fort eller det forekommer flere konkurrerende inntrykk samtidig. Mye energi kan dermed gå med til å tolke og forstå hva andre sier og mener.

Videre kan ulike sanseinntrykk oppleves som intenst ubehagelige, forstyrrende eller kvalmende, og mange kan reagere på lys, lyd, lukter, berøring, varme og kulde.

Forskjellige utfordringer

Det er like store individuelle forskjeller blant mennesker med autismespekterforstyrrelser som i befolkningen ellers. Det er snakk om unike individer med sine ressurser og problemer. Dessuten kan det som er et problem i enkelte situasjoner være en styrke i andre sammenhenger. Nettopp på områder som ofte er til stede ved autismespekterforstyrrelser, for eksempel nøyaktighet, pålitelighet, detaljorientering og tilegnelse av kunnskap, kan en være en ressurs for andre, for eksempel i arbeidslivet.

Mange med autismespekterdiagnoser har gode grammatiske språkferdigheter, godt ordforråd og et normalt godt evnenivå.

Av ulike grunner, blant annet sårbarhet for stressbelastninger, er det en overhyppighet av psykiske lidelser blant personer med autismespekterforstyrrelser, spesielt depresjon og angst, tvangslidelser og ADHD. Mange av de som får diagnosen i voksen alder har hatt vonde erfaringer forårsaket av misforståelser og manglende kunnskap fra omgivelsene. Noen har opplevd belastninger som mobbing, utestengelse og ensomhet.

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og aktuell prioriteringsveileder, vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Dersom det er behov for å kunne avklare en diagnose innenfor autismespekteret må vurderingen bygge på en grundig utredning. Du vil bli spurt om medisinske forhold, ferdigheter i kommunikasjon, sosialt samspill og fungering i det daglige, og hvordan utviklingen har vært gjennom oppveksten. Her er det ofte nyttig å ha kontakt med pårørende eller andre nærpersoner.

Du vil også kunne bli spurt om:

  • om du har psykiske plager, og i så fall deres varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår
  • mulige sammenhenger mellom slike plager og eventuelle belastende hendelser i oppveksten og i nåværende livssituasjon
  • tidligere psykiske lidelser og behandling
  • bruk av medikamenter
  • bruk av rusmidler
  • grad av fysisk aktivitet
  • problemer i privatliv, studier eller arbeid
  • personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva en autismespekterforstyrrelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe for de plagene og problemene du har søkt hjelp for. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

Vi lager gjerne en behandlingsplan sammen, som er spesielt tilpasset deg. Denne planen handler om mestringsstrategier, det vil si hvordan du kan opptre i krevende situasjoner, på hvilken måte du ved behov kan be om hjelp, og hvordan andre kan bistå deg. Planen kan også ta for seg tiltak og tilpasninger i hverdagen, på skole og i arbeidsliv. Generelt er det bra om dine nærmeste er med og utarbeider behandlingsplan.

Du vil få tilbud om individuelle samtaler, eller å delta i gruppe, med fokus på å leve med diagnosen. Hvis du ønsker det, tilbyr vi veiledning til nærpersoner og skole, arbeidsgiver, NAV eller andre. NAV har laget et hefte om «Arbeidssøkere med asperger syndrom» som inneholder mange konkrete forslag til tiltak. 

Dersom du har psykiske plager, for eksempel depresjon, angst eller søvnproblemer, er det viktig at du får god og tilrettelagt hjelp for dette.

Diakonhjemmet og Oslo universitetssykehus har laget en arbeidsbok for mennesker med autismespekterforstyrrelser som kan være nyttig lesning for deg og dine pårørende, men også for personell i helse- og sosialtjenestene som du samarbeider med.

Individuell plan

Mennesker med autismespekterforstyrrelser har ofte behov for sammensatte tjenester. Her kan du få hjelp til utarbeidelse av en individuell plan. Den inneholder tiltak og tjenester du som pasient har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som skal være din koordinator. Du finner mer informasjon om individuell plan og koordinator på helsenorge.no: Individuell plan - helsenorge.no

Tilbud til pårørende

Pårørende kan ha behov for informasjon og støtte. Samtaler med voksne pårørende, i samarbeid med deg, kan være en viktig del av behandlingstilbudet ditt. Det samme gjelder samtaler om barns situasjon og behov, dersom du har barn.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet utredning og behandling hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her, for eksempel ved depresjon, angst eller søvnproblemer, er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Noen har behov for oppfølging av psykisk helsearbeider i kommunen, og for mange vil det være aktuelt med samarbeid med NAV. Behandleren din ved distriktspsykiatrisk senter kan bidra i dette samarbeidet for å gi en økt forståelse for dine ressurser, problemer og behov.

Les mer på Autismeforeningen.no

Sist faglig oppdatert 29.07.2024

Kontakt

Glenne, Borre Autismeavdeling

Kontakt Autismeavdeling

Oppmøtested

Du kan registrere ditt oppmøte på to måter:
  1. Innsjekksterminal på oppmøtested (krever ikke Bank-ID)
  2. SMS fra sykehuset med lenke (krever Bank-ID)
Etter registrert oppmøte vil du motta SMS fra "SIV" med videre instruksjoner

Glenne, Borre

Fogdeveien 55

3184 Horten

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her