Diagnose
Blodpropp i dype vener - dyp venøs trombose (DVT)
Dyp venetrombose (DVT) oppstår når en blodpropp dannes i de store, dype venene i kroppen, vanligvis i bena, lår og bekken, men kan også forekomme i armer og skuldre. Det er viktig å gå til legen ved mistanke om blodpropp. Behandlingen forhindrer alvorlige komplikasjoner som følge av at blodpropper øker i omfang eller løsner og setter seg fast i lungene.
Symptomer og tegn
Du får ikke alltid symptomer av dyp venetrombose, men de fleste kan oppleve hevelse, ømhet og smerter i det området som er påvirket av blodproppen. Blodpropper i lungene kan gi tung pust, slapphet og brystsmerter.
Årsak - hvorfor oppstår det?
I halvparten av tilfellene oppstår blodproppen spontant, det vil si at årsaken er ukjent. I andre tilfeller er blodproppen utløst av nedsatt bevegelse over lengre tid som for eksempel ved lange reiser, etter skader eller sykeleie.
I tillegg kan arvelige egenskaper i blodet, kreftsykdom, betennelsestilstander, graviditet og barsel, eller bruk av p-piller være utløsende eller medvirkende.
Henvisning og vurdering
Dersom du utvikler akutt hevelse eller smerter i beinet eller armen, skal du kontakte fastlegen eller legevakten samme dag.
Dersom legen din mistenker DVT, henviser legen deg til akuttmottaket for videre utredning og eventuell oppstart av behandling. Ved sterk mistanke om DVT, kan behandling med blodfortynnende medikamenter starte i forkant av utredning.
Undersøkelse
Fastlege eller legevaktslege vurderer sannsynligheten for blodpropp basert på din sykehistorie, risikofaktorer og funn ved undersøkelse. Andre mulige diagnoser tas med i vurderingen.
Enkelte fastleger har også mulighet til å rekvirere en D-dimer analyse som forteller noe om sannsynligheten for blodpropp. Dersom sannsynligheten for blodpropp vurderes som høy, anbefales som regel oppstart med blodfortynnende medisin i påvente av videre undersøkelse med ultralyd.
Videre utredning foregår på sykehuset i regi av akuttsenteret neste formiddag. Det er trygt å vente til neste dag etter at lege har vurdert sannsynlighet for blodpropp og behov for å starte blodfortynnende medisin.
Utredning
Hva skjer ved første legevurdering i akuttsenteret?
Du vil få en ny samtale med lege som også undersøker deg ved hjelp av ultralyd. Det er ikke smertefullt å bli undersøkt, og metoden gir ingen strålebelastning.
Enkelte ganger må ultralydundersøkelsen gjentas etter en uke. Hvis diagnosen er blodpropp i bena og det er mistanke om en bakenforliggende tilstand, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser.
Utredning for blodpropp i bena, dyp venetrombose (DVT) kan omfatte:
Blodprøver, særlig D-dimer er en viktig analyse. Ved verdier i normalområdet er som regel blodpropp usannsynlig.
Ultralyd:
Ultralyd er et godt hjelpemiddel til å undersøke forholdene inni blodårene i bena. Det er ikke smertefullt å bli undersøkt, og metoden gir ingen strålebelastning. Enkelte ganger må ultralydundersøkelsen gjentas etter en uke, det er ikke nødvendig med blodfortynnende behandling i mellomtiden.
Hvis diagnosen er blodpropp i bena og det er mistanke om en bakenforliggende tilstand, kan det være aktuelt med ytterligere undersøkelser.
Behandling
Hva slags behandling skal jeg få?
Det finnes flere medisiner som brukes i behandling av blodpropp, såkalt antikoagulasjonsbehandling som hindrer dannelse av nye blodpropper. Noen kan tas som tabletter, mens andre må settes som sprøyter.
Ved førstegangs blodpropp med kjent og forbigående årsak, anbefales vanligvis blodfortynnende behandling i 3 måneder. Har man hatt blodpropp tidligere, eller årsaken til hvorfor blodproppen oppstod er ukjent, anbefales langvarig behandling. I så tilfelle vil du bli henvist til videre oppfølging for å vurdere total behandlingslengde.
I tillegg er det viktig med tidlig oppstart av fysisk aktivitet, men ikke overskrid smerteterskelen.
Ved blodpropp i bena og/eller bekkenet anbefales kompresjonsstrømper for å redusere symptomer/plager. Strømpene bør være såpass stramme at de reduserer hevelse i beina (strømper klasse II med 20-30 mmHg trykk ved anklene), bør byttes ut 2-3 ganger per år, og brukes minst så lenge man har symptomer. Man behøver vanligvis bare bruke strømpe på benet med blodpropp.
Oppfølging
De fleste som får blodpropp kan etter behandling leve som tidligere uten varig mén. Blodpropper over kneet er mer alvorlige enn blodpropper under kneet, og har større risiko for komplikasjoner.
De som har hatt blodpropp har økt risiko for å få dette igjen. Hvor stor risikoen er for å få en ny blodpropp avhenger av om årsaksmekanismen er kjent eller ikke.
Hvordan foregår den videre oppfølgingen
Fastlege
Din fastlege vil overta ansvaret for oppfølging av hvordan du tåler behandling og vurdere behov for å utrede hva som har utløst blodproppen. Du bør selv bestille time hos din fastlege innen to uker etter at diagnosen er stilt.
Blodsykdompoliklinikk
Ved behov vil legen i akuttsenteret henvise deg til oppfølging ved blodsykdompoliklinikken. Dette kan innebære både innkalling til samtale hos sykepleier og i tillegg samtale med lege for vurdering av total behandlingslengde.
Husk å informere helsepersonell om at du har hatt blodpropp
Det er viktig å informere helsepersonell hvis du har hatt blodpropp eller har fått påvist økt tendens til dannelse av blodpropp.
Kontakt
Tønsberg
Akuttsenter
Oppmøtested
Tønsberg
Halfdan Wilhelmsens allé 17
3116 Tønsberg