Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Depresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge kjennetegnes av tristhet og/eller at barnet eller ungdommen er irritable det meste av dagen, nesten hver dag i minst 14 dager sammenhengende. Det er også vanlig at de mister interessen for aktiviteter de likte før. Det kan være tegn på depresjon dersom barn eller ungdom trekker seg tilbake fra kontakt med andre på skolen eller i fritiden, deltar mindre i aktiviteter eller gjøremål, og har lite energi.
Også barn og unge kan bli deprimerte. Depresjon er en psykisk lidelse som er mer alvorlig og langvarig enn å være trist. Det finnes god og effektiv behandling, og de fleste blir bedre med riktig hjelp.
En depressiv episode kan være mild, moderat eller alvorlig. Alvorlighetsgraden vurderes ut fra hvor mange av tegnene på depresjon som barnet eller ungdommen opplever, og hvor mye tegnene på depresjon virker inn på deltakelse i hverdagslivet.
Hva som vektlegges mest avhenger av alderen. Søvnvansker, redusert eller økt matlyst, kroppslige plager (magesmerter, hodepine), og konsentrasjonsvansker er vanlige ledsagende trekk i alle aldersgrupper.
Henvisning og vurdering
Henvisningen vurderes av psykologspesialist eller barnepsykiater innen 10 virkedager fra den er mottatt på en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Helsedirektoratet har laget en prioriteringsveileder i psykisk helsevern for barn og unge som gir BUP retningslinjer for ventetid.
Milde depressive tilstander skal som hovedregel behandles i helsetjenesten i kommunen/bydelen, for eksempel hos fastlege, helsesykepleier, eller kommunepsykolog.
Mistanke om moderat til alvorlig depresjon gir rett til hjelp i BUP, og avhengig av alvorlighetsgrad er det inntil åtte uker ventetid fra henvisning mottas til et tilbud starter. I ventetiden skal barnet/ungdommen følges opp i kommune- eller bydelshelsetjenesten. Dersom det oppstår forverring i løpet av denne tiden skal BUP informeres, slik at barnet eller ungdommen kan få fremskyndet sin time i BUP.
De som kan henvise til BUP er lege, psykolog, og barnevernsleder. Helsesykepleier, PPT eller barne- og familietjeneste er ofte med og henviser.
Når du kommer til BUP for første gang starter vi alltid med en utredning. Den gjøres som oftest ferdig etter seks uker fra oppstart, eller senest innen tolv uker fra oppstart. Utredningen består av ulike kartlegginger med barnet eller ungdommen og foreldre/foresatte. Informasjon samles som regel ved bruk av klinisk- og diagnostisk intervju, observasjon og spørreskjema. Det er viktig at opplysninger om tidlig utvikling, oppvekst og familieliv, samt hvordan barnet eller ungdommen fungerer i barnehage eller skole kommer frem.
For å avklare alvorlighetsgraden i en eventuell depressiv tilstand vil man på BUP være opptatt av å kartlegge endringer i matlyst, søvnmønster og energinivå hos barnet eller ungdommen. Typiske spørsmål som vil bli stilt handler om regulering av følelser, overdreven skyldfølelse og opplevelse av verdiløshet, konsentrasjonsvansker, og vansker med å ta avgjørelser. Ved depresjon vil angstsymptomer ofte opptre samtidig og dermed er det vanlig at det gjøres vurdering av begge tilstandene.
Det vil også bli kartlagt om barnet eller ungdommen har vært utsatt for skremmende opplevelser som fortsatt plager dem. Hvilke styrker barnet eller ungdommen har eller som finnes i familien og nettverket rundt kartlegges også.
Samtalebehandling kan være individuelt, i gruppe eller med familien. Ofte vil det være aktuelt med samarbeid med skolen, og noen ganger er det aktuelt å starte med medisiner mot depresjon.
Hvor ofte og hvor lenge man møtes til behandling vurderes i hvert tilfelle. Målet med behandlingen er å øke mestring og legge til rette for at barnet eller ungdommen igjen fungerer i barnehage eller skole, på fritid og hjemme.
Selvhjelp
Noen vil ha god nytte av selvhjelp en periode. Under finner du selvhjelpssider for barn og unge som kan være nyttig for mange.
Etter avslutning av behandlingen hos BUP vil familien ofte holde kontakten med kommunale instanser som barnehage eller skole, helsestasjon, fastlege, PPT, kommunepsykolog, barne- og familietjeneste, barnevern eller andre.
For barn eller ungdom med sammensatte vansker vil det ofte være etablert en ansvarsgruppe som følger opp og koordinerer tilbudet, også etter at BUP er ferdig med sin del av behandlingen. Et slikt tilbud kan gis for eksempel dersom barnet har betydelige lærevansker eller har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, i tillegg til depresjonen.
Vær oppmerksom
Etter behandlingen bør foreldre eller foresatte være ekstra oppmerksomme dersom de opplever at barnet eller ungdommen brått endrer seg. I slike tilfeller bør man drøfte situasjonen med for eksempel lærer, helsesøster, eller andre i førstelinjetjenesten som kjenner familien.
Fastlege, psykolog eller barnevernleder vil kunne vurdere om det bør sendes ny henvisning til BUP.
Sist faglig oppdatert 15.06.2026
Kontakt
Anton Jenssens gate 2B, Tønsberg (BUPA)Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Kommer du med buss, er det kort vei til oss fra busstoppene på Kjelle. Fra busstoppet på vei til Tønsberg er det kun 150 meter til vår hovedinngang, mens fra busstoppet på vei fra Tønsberg er det 200 meter. Du må da gå ned trappen ved Kjelleolla, gjennom undergangen og ta gangveien opp til bygget.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg
Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene. Vi anbefaler at du kun tar med nødvendige eiendeler når du skal til sykehuset for undersøkelser eller behandling.
