Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Habilitering ved kommunikasjons- og språkvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

Når et barn med funksjonsnedsettelse ikke utvikler språk og kommunikasjon som forventet og bekymrer foresatte, fastlegen eller andre som kjenner barnet godt fra for eksempel barnehagen eller skolen, kan barnet bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Bekreftelse på foresattes samtykke til henvisning
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger og ønsket målsetting med henvisningen.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
  • Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og telefonnummer.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og telefonnummer til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9? (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder 


Henvisningsskjema

Før

Barnets eller ungdommens hørsel bør være undersøkt av spesialist før utredning i HABU.

Før du kommer til avtale om utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • språk og uttrykksformer, som mimikk og gester
  • lek og samhandling med andre barn og voksne
  • bevegelse/motorikk og dagliglivets aktiviteter – som for eksempel spising
  • tidligere sykdommer

Vi ønsker at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner han eller henne godt.

Dersom barnet eller ungdommen bruker hjelpemidler, ta dem med til avtalen. Dette kan være hjelpemidler for forflytning, kommunikasjon eller annet.

Under

Når dere kommer til HABU, vil dere bli tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel vil dere møte fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege, psykolog, ergoterapeut, vernepleier og sosionom.

Utredningen bestå av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser. Hvis det blir behov for å undersøkelser ved andre avdelinger på sykehuset, sørger HABU for en videre henvisning.


En utredning av behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) må være basert på en grunnutredning og vil forutsette videre oppfølging. ASK-utredningen består av tre trinn:

  1. En grunnutredning som omfatter utredning av somatiske forhold, motorikk, kognisjon og miljøfaktorer.
  2. Basert på det som fremkommer etter grunnutredningen vil  man ta stilling til om, og eventuelt hvilke alternative kommunikasjonsformer som kan være aktuelle for barnet (manuelle tegn, grafiske symboler og/eller materielle tegn).
  3. Det gis også råd om bruk og implementering i barnets hverdag.

Barns språk og kommunikasjon er i kontinuerlig utvikling, det vil derfor være jevnlig behov for justeringer og videreutvikling av ASK‐ tiltakene.

Det er viktig å ha tenkt gjennom barnets utvikling og milepæler i språk- og taleutvikling før møtet med teamet i HABU. Barnets kommunikasjonshjelpemidler medbringes, sammen med kopi av fagrapporter fra tidligere undersøkelser. Barn som er avhengige av individuelt tilpasset arbeidsstol bør medbringe denne, om mulig.

Barnet og foreldrene, eventuelt assistent/pedagog fra barnehage/skole vil samarbeide med fagpersoner fra HABU. Utredning består av samtaler med foresatte og/eller pedagog som kjenner barnet, strukturerte observasjoner og kartlegging. Det vil bli tatt hensyn til barnets døgnrytme, dagsform og allmenntilstand. Utredning kan skje både ambulant i barnets nærmiljø, og i konsultasjon ved HABU.

Kan bruk av ASK‐hjelpemidler bremse eller stoppe barnets utvikling av talespråk?

Nei, forskning viser tvert i mot, og vi vet av erfaring, at bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon støtter og fremmer både språkforståelse og evne til å kommunisere generelt. Barn som har motoriske og nevrologiske forutsetninger for å utvikle tale, vil kunne komme raskere i gang med dette når utviklingen stimuleres ved hjelp av ASK‐tiltak.

Habiliteringssenteret i Vestfold organiserer jevnlig kurs i form av foreldregruppe; AKKtiv KomIgang
AKKtiv KomIgang passer for foreldre til barn i førskolealder (0-6 år) som har kommunikasjonsvansker.
Formålet med kurset er at foreldre ved hjelp av økt kunnskap, hjemmeoppgaver og diskusjoner med andre foreldre skal:

  • kjenne seg tryggere i samspill og kommunikasjon
  • vite mer om hvordan man kan samspille med barnet for å støtte hans/hennes kommunikasjonsutvikling

Kurset består av fem ukentlige samlinger ved Habiliteringssenteret i Tønsberg med varighet av 4 til 5 timer per gang, totalt 23 timer.

Lege ved Habiliteringssenteret kan søke om opplæringspenger fra HELFO for foreldre som får fravær fra jobb.
AKKtiv er utviklet i Sverige og ble utviklet fordi:

  • Kommunikasjon er grunnleggende for samspill, språk- og kommunikasjon, emosjonell og psykisk helse og avgjørende for barns utvikling på alle områder. 
  • Det kan være utfordrende å vite hvordan man kan forbedre kommunikasjonen med sitt barn med kommunikasjonsvansker.
  • Det er vanskelig å vite om og når man bør prøve alternative kommunikasjonsformer (ASK) og hvordan man i så fall gjør det.
  • Man treffer foreldre i lignende situasjoner, utveksler erfaringer og lærer av hverandre.

Her finner du e-læringskurs om AKKtiv

Habiliteringssenteret i Vestfold arrangerer regelmessig kurs for foresatte og fagpersoner.

Kursene annonenseres i kursoversikten for Sykehuset i Vestfold her

Habiliteringssenteret og NAV, Hjelpemiddelsentralen i Vestfold samarbeider om kurs og workshops for foresatte og fagpersoner knyttet til tilpasning og bruk av ulike kommunikasjonshjelpemidler og programmer. Kurs og workshops holdes ved NAV Hjelpemiddelsentral Vestfold.

Informasjon om kurs og påmelding finner du hos NAV
For å finne fram til aktuelle kurs/workshops velger du

  • Vestfold under fanen «Alle fylker»
  • Hjelpemidler og tilrettelegging under fanen «Alle kursområder»


Etter

Foresatte vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Barn og unge har også rett til tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte og til den som har henvist.

Sist faglig oppdatert 04.03.2025

Kontakt

Solvang, Tønsberg Habiliteringsseksjon
Ventetid: 12 uker

Ventetid: 12 uker

Kontakt Habiliteringsseksjon

Solvang, Tønsberg

Welhavensvei 14-16

Tønsberg

Finn frem

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehuset ligger nær jernbane- og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Ventetid

12 uker til poliklinikk

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene. Vi anbefaler at du kun tar med nødvendige eiendeler når du skal til sykehuset for undersøkelser eller behandling.  

Mer informajson: Verdisaker