HELSENORGE
Velg språk
Habiliteringsseksjon

Habilitering ved spise- og ernæringsvansker hos barn og unge med funksjonsnedsettelse

Når et barn eller ungdom med funksjonsnedsettelse ikke utvikler munnmotorikk, matinntak, mattoleranse, matlyst og/eller vekst slik det er forventet, og foresatte, fastlegeen, helsestasjonen, barnehagen eller skolen er bekymret, kan barnet/ungdommen bli henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU).

Ventetider

Innledning

Ved Habiliteringssenteret i Vestfold tilbyr vi konsultasjoner i eget ernæringsteam og i munnmotorisk team.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med sjekklisteen er at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at vi kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er særlig viktig for å planlegge utredning og videre oppfølging effektivt.

Det skal ha blitt gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisningen og denne utredningen må følge henvisningen.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Bekreftelse på foresattes samtykke til henvisning
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger og ønsket målsetting med henvisningen.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
  • Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og telefonnummer.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og telefonnummer til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9? (Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning)? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for kontakten med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder

Henvisningsskjema

Før

Du bør tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • spising og gjennomføring av måltid
  • munnmotorikk
  • kommunikasjon (blikkontakt, talespråk- og mimikk)
  • samhandling med andre barn og voksne
  • tidligere sykdommer

Vi ønsker at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner ham eller henne godt.

Under

Dere blir tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel møter dere fagpersoner med ulik bakgrunn; for eksempel lege, sykepleier og ergoterapeut.

Utredningen kan bestå av samtaler, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen.

Les mer om Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

Spisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.

Spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. Vanskene kan også komme til uttrykk ved at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring. Noen ganger er det en kjent årsak til vanskene, i andre tilfeller er det vanskelig å påvise noen sikker årsak. Stress og bekymring hos foreldre er vanlig, og ofte normale reaksjoner på spisevanskene. Det er viktig at disse reaksjonene fanges opp da de kan opprettholde og i noen tilfeller forsterke vanskene hos barnet.

Vanskene kan kategoriseres på følgende måter;

  • Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
  • Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi.
  • Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.

Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.

  1. Før

    Før utredning og behandling for spisevanskene, er det viktig at foreldre er forberedt på spørsmål om barnets spiseutvikling og ernæringssituasjon helt fra nyfødtperioden frem til undersøkelsen. En grundig vurdering av barnets spiseutvikling og sykdomshistorie vil være utgangspunktet for utredning. Foreldrene kan bli bedt om å gjennomføre kostregistrering (skrive ned alt barnet spiser og drikker i fire dager) og gjøre videoopptak fra måltider hjemme og i barnehage/skole.

  2. Under

    Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Videre vil måltidsobservasjoner, kartlegging av ernæringsmessige forhold og evt. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon være nødvendig før behandlingen starter. På bakgrunn av denne kartleggingen gis det veiledning basert på videoopptak fra måltider og råd om spise- og ernæringsfremmende tiltak tilpasset det enkelte barn og barnets familie.

    Hos noen barn er det aktuelt med tilleggsundersøkelser som blodprøver, som for eksempel pH–registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks, eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevansker.

    Noen ganger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks fra magesekken eller obstipasjon, før det er mulig å få et barn til å spise en større mengde eller mer variert mat. Dersom et barn har forsinket spiseutvikling, vil det være nødvendig med tiltak i et utviklingsperspektiv. Tilpasning av matens konsistens i forhold til barnets munnmotoriske funksjon kan være vesentlig. For noen barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), være nødvendig. Ved anleggelse av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det utarbeides en god oppfølgingsplan som ivaretar god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan være et kortvarig hjelpemiddel for noen, mens det for andre vil være nødvendig over lang tid. Det vil alltid være behov for veiledning til barnets foreldre, barnehage eller skole, og andre nære omsorgspersoner som har ansvar for måltider med barnet. Spise- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersoner som arbeider med barnet til daglig for å sikre best mulig oppfølging og kontinuitet.

    Gjør det vondt?

    Selve behandlingen i spise- og ernæringsteamet medfører ikke smerter og ubehag. Noen ganger kan det være behov for blodprøver og andre medisinske undersøkelser for å avklare barnets helsetilstand.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Spise- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjoner (1-2 timer), som dagpasienter (opptil 5 timer) og ved dagopphold (3-4 dagers varighet).

    Spisevansker har mange former. Noen vansker er avgrensede, andre er resultatet av et komplekst samspill mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorer. Noen vansker er forbigående, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfeller gjennom hele livet. Vanskene kan ha vært utløst av en kjent årsak og vare ved selv om den opprinnelige årsaken er ferdigbehandlet. Det er vanskelig å si noe generelt om behandlingens varighet.

  3. Etter

    Spise- og ernæringsteamet legger vekt på å samarbeide med lokale fagpersoner. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersoner både før og under behandlingsoppholdet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersoner fra barnehage/skole og helsepersonell, og vi benytter også videooverførte samarbeidsmøter. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersoner og foreldre tilstede, og bidrar til at vi kan enes om planer for videre behandling og oppfølging. Som regel overføres barnet og familien til det lokale hjelpeapparatet etter at utredningen er avsluttet og det er utarbeidet et forslag til videre tiltak og oppfølging.

Gå til Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak

Hvis det blir behov for undersøkelser ved andre avdelinger på sykehuset sørger HABU for en videre henvisning.

Etter

Vi utarbeider en rapport som oppsummerer utredningen. Rapporten blir sendt til foresatte og den som har henvist til oss. Barn og unge har også rett til å få tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging, men det kan være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging blir vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Kontaktinformasjon

Pasientreiser

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Tog og buss til sykehuset

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Behandlingshjelpemidler

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.

Skjema for utlån av behandlingshjelpemidler

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Blomster og parfyme

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?