Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Habilitering ved utviklingshemming hos barn og unge

Utviklingshemming er som regel medfødt og innebærer omfattende lærevansker, og utfordringer med bevegelse, språk, samhandling og evne til å mestre dagligdagse aktiviteter. Vi graderer diagnosen utviklingshemming som lett, moderat, alvorlig eller dyp - avhengig av hvor store utfordringene er.

Henvisning og vurdering

Når foresatte, lærere, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og/eller fastlege mistenker at et barn eller ungdom har en utviklingshemming, kan han eller hun henvises til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) for utredning. 

Dersom det tidligere er bekreftet at et barn eller en ungdom har en utviklingshemming, kan hun eller han henvises for ny vurdering for å få fastslått grad av utviklingshemming.

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen. 

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Bekreftelse på foresattes samtykke til henvisning.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger og målsetting med henvisningen.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
    Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og telefonnummer.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og telefonnummer til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege enn fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
  • Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).
    https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder
Henvisningsskjema

Før

Før du kommer til avtale om utredning i HABU bør du tenke gjennom, og gjerne notere, det du synes er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • språk, kommunikasjon og samhandling
  • hukommelse, oppmerksomhet, læring og forståelse
  • bevegelse/motorikk
  • dagliglivets aktiviteter, som spising, påkledning, søvn, lek og fritidsaktiviteter
  • tidligere sykdommer

Utviklingshistorikken kan gi viktig informasjon til utredningen; når lærte barnet de enkelte ferdighetene?

Vi ønsker at to voksne følger til avtalen. Dersom det er andre enn foresatte som følger barnet eller ungdommen, må dette være personer som kjenner han eller henne godt.

Undersøkelse hos lege kan innebære at barnet eller ungdommen er mest mulig avkledd. Det kan derfor være fint å ta med for eksempel en shorts og en singlet.

Utredningen består blant annet av tester, for eksempel evnetester. Det er derfor viktig at barnet eller ungdommen er forberedt på å gjøre oppgaver når hun eller han kommer til HABU.             

Under

Når dere kommer til HABU, blir dere tatt imot og gitt informasjon om hva som skal skje og hvem dere vil møte. Som regel møter dere fagpersoner med ulik bakgrunn, for eksempel lege, psykolog og vernepleier. Utredningen består av samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser.

Hvis det blir behov for undersøkelser ved andre avdelinger på sykehuset, sørger HABU for videre henvisning. Dette kan for eksempel dreie seg om å få medisinsk utredning av årsak til utviklingshemmingen.

Etter

Foresatte vil få informasjon om resultatene fra utredningen. Barn og unge har også rett til tilpasset informasjon om egen helsetilstand.

Det er kommunen/bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging. I tillegg kan det være behov for oppfølging fra HABU i kortere eller lengre perioder. Behovet for oppfølging vil bli vurdert i samråd med foresatte og de som har ansvar for tilbudet i kommunen/bydelen.

Det blir utarbeidet en rapport som oppsummerer utredningen. Dersom det er aktuelt med videre oppfølging i HABU, vil dette komme fram i rapporten. Rapporten blir sendt til dere som foresatte og til den som har henvist.

Sist faglig oppdatert 04.03.2025

Kontakt

Solvang, Tønsberg Habiliteringsseksjon
Ventetid: 12 uker

Ventetid: 12 uker

Kontakt Habiliteringsseksjon

Solvang, Tønsberg

Welhavensvei 14-16

Tønsberg

Finn frem

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehuset ligger nær jernbane- og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Ventetid

12 uker til poliklinikk

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene. Vi anbefaler at du kun tar med nødvendige eiendeler når du skal til sykehuset for undersøkelser eller behandling.  

Mer informajson: Verdisaker