Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er behandling av opioidavhengighet. Personer som er avhengig av heroin eller andre opioider får medisiner som kan erstatte dem. Formålet er å bidra til økt livskvalitet og å redusere skadene av opioidavhengigheten og risikoen for død av overdose.

Henvisning og vurdering

Som navnet tilsier, er LAR et rehabiliteringstilbud støttet av behandling med et legemiddel – et opioid. I tillegg kan du få hjelp til bolig, aktivitet, utdanning og arbeid. Tilbudet er en del av den delen av spesialisthelsetjenesten som kalles tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB). Hvis du har en avhengighet til opioider og ønsker behandling for denne lidelsen, kan du be fastlegen din eller annet helsepersonell om å henvise deg til TSB.

Du er i LAR fra den dagen en lege i spesialisthelsetjenesten har godkjent behandlingen med opioid legemiddelstøtte. Denne legen og behandleren i LAR vil planlegge forløpet av behandlingen sammen med deg.

Før

Får du rett til behandling, blir du kalt inn til en første samtale for avklaring av dine behov og ønsker. Du får også tilbud om en basisutredning. På bakgrunn av dokumentasjonen i henvisningen, dine behov, ønsker og utfallet av basisutredningen, avgjør legen TSB hvilken behandling du får tilbud om. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er ett av flere behandlingstilbud for opoid avhengighet. Som navnet tilsier, er LAR et rehabiliteringstilbud støttet av behandling med et legemiddel -  et opioid.


Under

Du er i LAR fra den dagen en lege i spesialisthelsetjenesten (sykehuset) har godkjent behandlingen med opioid legemiddelstøtte, såkalt substitusjonsbehandling. Lege og behandler vil planlegge behandlingsforløpet sammen med deg.

Før oppstart med substitusjonsbehandling gjennomgår vi disse temaene med deg:

  • Du får informasjon om behandlingstilbudet.

  • Vi avklarer sammen formålet med behandlingen.

  • Vi avklarer sammen hvilke ressurspersoner som skal være med i en ansvarsgruppe.

  • Sammen inngår vi avtaler for å sikre en forsvarlig behandling.

  • Vi avklarer sammen hvilket legemiddel du skal bruke i behandlingen.

  • Sammen avklarer vi om oppstart med legemiddelet skal skje i poliklinikk eller i institusjon, og når du skal starte.

  • Vi kartlegger også sammen med deg sider ved livet ditt som kan ha betydning for behandlingen, som for eksempel fysisk og psykisk helse. 

Etter oppstart med substitusjonsbehandling vil behandler i LAR tilrettelegge behandlingsforløpet etter dine behov og ønsker.


  • Du får tilbud om terapeutiske samtaler med behandler i LAR. Temaene i slike samtaler kan være rusmestring, risikofaktorer for tilbakefall til rus, kartlegging av psykisk og fysisk helse, sosialfaglige forhold m.m. 

  • Du kan få tilbud om traumeterapi og/eller behandling av angst og depresjon.

  • Vi vil også følge opp din somatiske helse (fysiske helse) i samarbeid med din fastlege.  

  • Det blir etablert en ansvarsgruppe som består av deg, din fastlege, din behandler i LAR, en eventuell kontakt i kommunen og/eller andre relevante personer.

  • Vi utarbeider sammen en behandlingsplan for målene dine. 

  • Vi tilrettelegger for samarbeidsmøter hver 12. uke eller etter behov. Temaene i slike møter kan være egnet bolig, aktiviteter i hverdagen, nettverk, økonomi og psykisk og fysisk helse.

  • Vi evaluerer jevnlig virkningen av legemiddelet du får foreskrevet, for at du skal ha best mulig effekt av behandlingen.

  • Legemiddelet (opioidet) i behandlingen er gratis.

  • Andre tilbud som er gratis er hepatitt C-behandling, tannbehandling og langtidsprevensjon for kvinner.

Når du ikke lenger har behov for behandler i LAR, kan fastlegen din følge opp opioidbehandlingen. Ansvaret for din LAR-behandling ligger likevel hos legen i TSB. Vi ønsker derfor jevnlige evalueringsmøter. Fastlegens oppfølging av pasienter i LAR, skal alltid skje i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten (sykehuset).

Avslutte behandlingen

Hvis du ønsker å avslutte behandlingen, skal vi legge til rette for det. Vi fraråder derimot å avslutte substitusjonsbehandling med mindre det er god grunn til å tro at du vil klare deg uten opioider. 

Om behandlingen ikke har effekt på deg, eller hvis den ikke lar seg gjennomføre på forsvarlig måte, kan vi vurdere det slik at behandlingen må avsluttes.  

En eventuell nedtrapping blir planlagt og gjennomført i samarbeid mellom deg og lege i TSB. Du følges opp med tett rådgiving og støtte under og etter nedtrapping for å redusere risiko for tilbakefall.

Etter

Etter avsluttet behandling vil fastlegen din, eller den som har henvist deg til LAR, bli informert. Hvis behovet for behandling kommer tilbake, vil TSB raskt vurdere et tilbud om ny behandling.

Vær oppmerksom

Vær oppmerksom på at det kan være økt risiko for overdose etter avslutning av behandling. De vanligste legemidlene i opioidbehandlingen har en beskyttende effekt og blokkerer helt eller delvis for andre opioider. Du må ta hensyn til dette den dagen du ikke lenger har denne beskyttelsen. Hvis du har vært uten opioider en stund, tåler du kanskje ikke doser du tidligere brukte.

Sist faglig oppdatert 17.03.2026

Kontakt

LAR poliklinikk, Horten LAR-poliklinikkene (legemiddelassistert rehabilitering)

Kontakt LAR-poliklinikkene (legemiddelassistert rehabilitering)

Oppmøtested

For åpningstider, se de enkelte stedene (lenker under).

LAR poliklinikk, Horten

LAR poliklinikk, Horten, Harald Pedersensgate 9 B

Horten

Finn frem

LAR poliklinikk, Tønsberg

Tjømegaten 9 A

Tønsberg

Finn frem

LAR poliklinikk, Larvik

Greveveien 16, Larvik

Finn frem

LAR poliklinikk, Sandefjord

Torget 10

Sandefjord

Finn frem

Transport

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

​Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Larvik sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?