Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er behandling av opioidavhengighet. Personer som er avhengig av heroin eller andre opioider får medisiner som kan erstatte dem. Formålet er å bidra til økt livskvalitet og å redusere skadene av opioidavhengigheten og risikoen for død av overdose.

Henvisning og vurdering

Som navnet tilsier, er LAR et rehabiliteringstilbud støttet av behandling med et legemiddel – et opioid. I tillegg kan du få hjelp til bolig, aktivitet, utdanning og arbeid. Tilbudet er en del av den delen av spesialisthelsetjenesten som kalles tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB). Hvis du har en avhengighet til opioider og ønsker behandling for denne lidelsen, kan du be fastlegen din eller annet helsepersonell om å henvise deg til TSB.

Du er i LAR fra den dagen en lege i spesialisthelsetjenesten har godkjent behandlingen med opioid legemiddelstøtte. Denne legen og behandleren i LAR vil planlegge forløpet av behandlingen sammen med deg.

Før

Får du rett til behandling, blir du kalt inn til en første samtale for avklaring av dine behov og ønsker. Du får også tilbud om en basisutredning. På bakgrunn av dokumentasjonen i henvisningen, dine behov, ønsker og utfallet av basisutredningen, avgjør legen TSB hvilken behandling du får tilbud om. Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er ett av flere behandlingstilbud for opoid avhengighet. Som navnet tilsier, er LAR et rehabiliteringstilbud støttet av behandling med et legemiddel -  et opioid.


Under

Du er i LAR fra den dagen en lege i spesialisthelsetjenesten (sykehuset) har godkjent behandlingen med opioid legemiddelstøtte, såkalt substitusjonsbehandling. Lege og behandler vil planlegge behandlingsforløpet sammen med deg.

Før oppstart med substitusjonsbehandling gjennomgår vi disse temaene med deg:

  • Du får informasjon om behandlingstilbudet.

  • Vi avklarer sammen formålet med behandlingen.

  • Vi avklarer sammen hvilke ressurspersoner som skal være med i en ansvarsgruppe.

  • Sammen inngår vi avtaler for å sikre en forsvarlig behandling.

  • Vi avklarer sammen hvilket legemiddel du skal bruke i behandlingen.

  • Sammen avklarer vi om oppstart med legemiddelet skal skje i poliklinikk eller i institusjon, og når du skal starte.

  • Vi kartlegger også sammen med deg sider ved livet ditt som kan ha betydning for behandlingen, som for eksempel fysisk og psykisk helse. 

Etter oppstart med substitusjonsbehandling vil behandler i LAR tilrettelegge behandlingsforløpet etter dine behov og ønsker.


  • Du får tilbud om terapeutiske samtaler med behandler i LAR. Temaene i slike samtaler kan være rusmestring, risikofaktorer for tilbakefall til rus, kartlegging av psykisk og fysisk helse, sosialfaglige forhold m.m. 

  • Du kan få tilbud om traumeterapi og/eller behandling av angst og depresjon.

  • Vi vil også følge opp din somatiske helse (fysiske helse) i samarbeid med din fastlege.  

  • Det blir etablert en ansvarsgruppe som består av deg, din fastlege, din behandler i LAR, en eventuell kontakt i kommunen og/eller andre relevante personer.

  • Vi utarbeider sammen en behandlingsplan for målene dine. 

  • Vi tilrettelegger for samarbeidsmøter hver 12. uke eller etter behov. Temaene i slike møter kan være egnet bolig, aktiviteter i hverdagen, nettverk, økonomi og psykisk og fysisk helse.

  • Vi evaluerer jevnlig virkningen av legemiddelet du får foreskrevet, for at du skal ha best mulig effekt av behandlingen.

  • Legemiddelet (opioidet) i behandlingen er gratis.

  • Andre tilbud som er gratis er hepatitt C-behandling, tannbehandling og langtidsprevensjon for kvinner.

Når du ikke lenger har behov for behandler i LAR, kan fastlegen din følge opp opioidbehandlingen. Ansvaret for din LAR-behandling ligger likevel hos legen i TSB. Vi ønsker derfor jevnlige evalueringsmøter. Fastlegens oppfølging av pasienter i LAR, skal alltid skje i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten (sykehuset).

Avslutte behandlingen

Hvis du ønsker å avslutte behandlingen, skal vi legge til rette for det. Vi fraråder derimot å avslutte substitusjonsbehandling med mindre det er god grunn til å tro at du vil klare deg uten opioider. 

Om behandlingen ikke har effekt på deg, eller hvis den ikke lar seg gjennomføre på forsvarlig måte, kan vi vurdere det slik at behandlingen må avsluttes.  

En eventuell nedtrapping blir planlagt og gjennomført i samarbeid mellom deg og lege i TSB. Du følges opp med tett rådgiving og støtte under og etter nedtrapping for å redusere risiko for tilbakefall.

Etter

Etter avsluttet behandling vil fastlegen din, eller den som har henvist deg til LAR, bli informert. Hvis behovet for behandling kommer tilbake, vil TSB raskt vurdere et tilbud om ny behandling.

Vær oppmerksom

Vær oppmerksom på at det kan være økt risiko for overdose etter avslutning av behandling. De vanligste legemidlene i opioidbehandlingen har en beskyttende effekt og blokkerer helt eller delvis for andre opioider. Du må ta hensyn til dette den dagen du ikke lenger har denne beskyttelsen. Hvis du har vært uten opioider en stund, tåler du kanskje ikke doser du tidligere brukte.

Sist faglig oppdatert 17.03.2026

Kontakt

LAR poliklinikk, Horten LAR-poliklinikkene (legemiddelassistert rehabilitering)

Kontakt LAR-poliklinikkene (legemiddelassistert rehabilitering)

Oppmøtested

For åpningstider, se de enkelte stedene (lenker under).

LAR poliklinikk, Horten

LAR poliklinikk, Horten, Harald Pedersensgate 9 B

Horten

LAR poliklinikk, Tønsberg

Tjømegaten 9 A

Tønsberg

LAR poliklinikk, Larvik

Greveveien 16, Larvik

LAR poliklinikk, Sandefjord

Torget 10

Sandefjord

Transport

​Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Larvik sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her