Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Malaria

Malaria er en potensiell dødelig parasittinfeksjon som overføres fra menneske til menneske med mygg. Alle som kommer hjem med feber fra områder der malaria finnes, bør raskt bli undersøkt for om de kan ha malaria. Ubehandlet malaria kan gjøre deg alvorlig syk.

Malaria er ein farleg sjukdom som blir spreidd ved myggstikk. Den er vanleg i delar av Asia, Afrika og Sør-Amerika. Du kan forhindre sjukdomen ved å unngå myggstikk og ved å ta malariatablettar.

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Utredningen av reiserelatert feber skal inneholde en kartlegging av om du har vært i områder der malaria forekommer, og om du har brukt forebyggende malariamedisin og fulgt andre forebyggende råd for å unngå insektbitt.

For å undersøke om du kan ha malaria, tar vi en blodprøve. Litt avhengig av tilgjengelig ekspertise på det enkelte sykehus, blir blodprøven undersøkt med en malaria-hurtigtest og/eller et såkalt blodutstryk der vi kan se etter parasitten i mikroskopet. Noen sykehus har også en molekylærgenetisk metode for påvisning av malaria. Parasitt-mengden i blodet kan variere over tid, så en negativ prøve, bør gjentas om symptomene (feber og frostanfall) vedvarer, og vi ikke finner en annen god forklaring.

Falciparum-malaria ble tidligere kalt ondartet malaria fordi den kan gi alvorlig sykdom og død, mens de andre formene ble kalt benign malaria og gir meget sjelden alvorlig sykdom. Benign malaria kan skyldes vivax-, ovale- eller malariae-parasitter. Andre, sjeldne former finnes også, for eksempel knowlesi-malaria som foreløpig kun er påvist i Sør-Øst-Asia, men som kan gi alvorlig sykdom.

Behandling

Alle som får påvist malaria skal behandles, og er vi i tvil om hvilken malariatype som foreligger, bør man behandle det som om det er en falciparum-malaria siden den kan bli mest alvorlig.

Behandlingsalternativene varierer med type malaria og med hvor syk du er. Hvis du har falciparum-malaria og er i såpass god form at du kan spise og drikke og ikke kaster opp, kan du behandles med tabletter. Falciparum-malaria skal aldri behandles med klorokin fordi parasitten har utviklet resistens mot denne medisinen, og noe redusert effekt av andre malariamidler kan forekomme.

Førstevalget er en kombinasjonspille som inneholder artemisinin og et tilleggsstoff, oftest Riamet® da det i Norge har blitt vanskelig  å få tak i andre alternativer. Dette er kostbart, og legen må søke om registreringsfritak for at apoteket skal kunne gi ut medisinen. Andre malariamedisiner mot falciparum-malaria kan skrives ut på vanlig hvit resept. Disse heter Malarone®, Lariam® og Doxylin®. Selv om du ikke er alvorlig syk, vil du vanligvis bli innlagt et døgn eller to for å se at behandlingen virker.

Er du alvorlig syk, må du innlegges på sykehus og behandles med en intravenøs form av artemisinin etterfulgt av en vanlig tablettkur. Alle akuttmedisinske mottakelser på norske sykehus bør ha denne medisinen og mulighet for malaria-diagnostikk tilgjengelig. På sykehuset vil vi følge nøye med den kliniske tilstanden og resultatene av blodprøvene som tas, blant annet om mengden parasitter i de røde blodlegemene faller fort som tegn på at behandlingen virker slik den skal.

Hvor lenge varer behandlingen?

Behandlingen er som regel veldig effektiv, og de fleste kan gå over fra intravenøs behandling til tabletter etter noen få dager. Unntaket er hvis du kommer for sent til slik at det allerede har utviklet seg alvorlige komplikasjoner til malaria-infeksjonen.

En tablett-kur varer tre til fire dager.

Hva skjer etterpå?

De fleste utskrives uten mén eller behov for videre oppfølging. De som får påvist vivax- eller ovale-malaria skal i tillegg etterbehandles med noe som heter primakvin i to uker for å drepe sovende parasitter i leveren som ellers kunne gitt tilbakefall senere. Før du får denne medisinen, må du ta en blodprøve for å sjekke at du tåler denne medisinen. De som har en medfødt enzym-svikt (glukose-6-fosfat-dehydrogenase-mangel), kan bli syke av primakvin. Dette er mest utbredt blant personer fra sørligere strøk og ekstremt sjelden hos skandinaver. Denne medisinen må legen også søke om registreringsfritak for.

Bivirkninger og komplikasjoner

Artemisinin-behandling tolereres vanligvis godt, men hvis du har fått intravenøs behandling, bør du ta blodprøvekontroller i 1- 4 uker etter behandlingen  for å utelukke mulige senkomplikasjoner. Vanligst er fallende hemoglobin og hemolyse. Ellers varierer bivirkningene med type malariamedisin som blir gitt. Lariam® (meflokin) kan gi psykiatriske bivirkninger og om du har eller har hatt alvorlig psykiatriske sykdom (psykose eller alvorlig depresjon) bør du unngå å ta disse. Malarone® (atovakvon-proguanil) kan gi forbigående kvalme og oppkast. Doxycyklin kan gi hudutslett ved soleksponering og sopp i underlivet.

Forholdsregler

Ved livstruende sykdom, er målet å redde liv, og man må gi artemisinin intravenøst (via en nål i en blodåre). Hvis du ikke er så syk, kan du ta tabletter. Valget av type malaria-medisin vurderes opp mot alder, eventuell graviditet og andre faste medisiner. Artemisinin kan gis til gravide og barn. Falciparum-malaria kan gi alvorlig sykdom og skal derfor alltid behandles. I praksis vil vi også alltid behandle de andre malaria-formene.

Oppfølging

De fleste vil ikke ha behov for noen spesiell oppfølging etter gjennomgått vellykket behandling for malaria. Unntaket er om du har fått intravenøs behandling med artemisinin mot alvorlig falciparum-malaria fordi dette kan gi bivirkninger etter avsluttet behandling. Du bør derfor ta en blodprøvekontroll ukentlig den første tiden etter utskrivelsen. De som trenger etterbehandling med primakvin (se ovenfor), bør også følges med blodprøver. 

Du utvikler ingen immunitet mot malaria om du har hatt sykdommen en gang. Sjansen for å få det igjen er derfor like stor som tidligere hvis du ikke bruker effektiv beskyttelse mot myggstikk og eventuelt forebyggende tablettbehandling der malaria finnes i tropiske og subtropiske strøk. Oppsøk erfaren reiserådgivning i god tid før avreise for å avklare behovet for malariabeskyttelse dit du skal reise og hvilken malariamedisin du eventuelt bør bruke som forebyggende behandling.

Kjelder for meir informasjon

Ofte stilte spørsmål

Jeg er født og oppvokst i et område der den alvorlige formen for malaria finnes og hadde malaria flere ganger mens jeg bodde der. Nå har jeg bodd i Norge i fem år og skal reise tilbake på ferie. Legen min sier jeg bør ta malariamedisin for å forebygge malaria. Trenger jeg virkelig det? Jeg brukte jo ikke det da jeg bodde der.

De som vokser opp i områder der malaria forekommer året rundt og som har hatt malaria flere ganger, utvikler etter hvert en delvis immunitet (beskyttelse) mot å bli alvorlig syke av malaria. Men hvis denne gjentatte smitten av malaria opphører, som det gjør om man flytter bort fra et område med malaria, mister man denne immuniteten, og innen fem år er den helt borte. Du vil nå kunne bli like syk som en turist som smittes med malaria for første gang og bør absolutt bruke både tablettbeskyttelse og barrierebeskyttelse når du reiser tilbake.

Hvor kan jeg finne ut om jeg har fått malaria?

Storbylegevakter og alle medisinske akuttmottak bør ha tilgjengelig utstyr for diagnostikk (minimum hurtigtest) og behandling av malaria. Hvis du kommer hjem fra et område der malaria forekommer og får feber, husk å fortelle legen om hvor du har vært og om du har beskyttet deg mot myggstikk med tabletter og andre beskyttende tiltak. Legen din kan konferere med vakthavende indremedisiner eller infeksjonslege på nærmeste sykehus ved behov.

Jeg har hatt malaria en gang før. Kan jeg få det igjen?

Ja, du utvikler ingen effektiv immunitet mot malaria etter å ha hatt det én gang, så du må beskytte deg med myggmidler og annen barrierebeskyttelse og evt. tabletter hvis du skal reise til et malaria-område igjen.

Hvor finnes malaria?

Malaria forekommer i subtropiske og tropiske strøk i Afrika sør for Sahara, Sør- og Mellom-Amerika og i Asia på det indiske subkontinent og i Sørøst-Asia. Falciparum-malaria er den vanligste malaria-typen i Afrika sør for Sahara, og det er der risikoen for å få falciparum-malaria er størst. De fleste som kommer hjem til Norge med falciparum-malaria har vært i Afrika sør for Sahara. Vivax-malaria er vanligst i malaria-områder i Asia, inkludert i Pakistan dit mange fra Norge reiser på besøk til slektninger. Forekomsten av malariamygg kan variere over korte strekninger og varierer med temperatur, fuktighet og regntid. Du bør derfor alltid forhøre deg om det er sesong for malaria der du skal reise. 

Noen steder i Sør-Asia forekommer resistens mot vanlige malariaforebyggende behandling. Man bør oppsøke erfarne reiserådgivere i forkant av en reise til områder der malaria forekommer for å avklare behovet og evt. typen malariamedisin som passer best for deg.

Sist faglig oppdatert 15.10.2026

Kontakt

Tønsberg Tønsberg

Flyfoto av Sykehuset i Vestfold i Tønsberg, med en del av Tønsberg rundt

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehuset ligger nær jernbane- og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene. Vi anbefaler at du kun tar med nødvendige eiendeler når du skal til sykehuset for undersøkelser eller behandling.  

Mer informajson: Verdisaker

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.