Spiseforstyrrelser hos barn og ungdom - pakkeforløp

Behandlingsprogram

Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse for flere tilstander med forstyrret spisemønster og overopptatthet av mat, kropp og vekt, med ulik alvorlighetsgrad og årsakssammenheng. De mest kjente tilstandene er anoreksi og bulimi. Nå innføres pakkeforløp for barn og unge med spiseforstyrrelser.

 

Innledning


Om pakkeforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge

Pakkeforløp skal bidra til at du får helhetlig hjelp uten at du må vente unødig. I pakkeforløpet legges det til rette for at du skal få være med å bestemme i avgjørelser om din behandling, og for at behandlingen skal vurderes underveis.

Hva er pakkeforløp for psykisk helse? Les mer på helsenorge.no

Selv om spiseforstyrrelser vanligvis starter i ungdomsårene, kan også barn få spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er ekstra farlige hos barn og unge, da de raskt kan bli verre og normal vekst og utvikling kan stoppe opp.

Ved mistanke om spiseforstyrrelser er det viktig å være oppmerksom på om barnet følger sin tidligere utviklingskurve for høyde og vekt og viser normal pubertetsutvikling. Spiseforstyrrelser kan likevel være vanskelig å oppdage, fordi barn og unges kroppsvekt og næringsbehov varierer under vekstperioder.

Mange med spiseforstyrrelse har en forstyrret kroppsopplevelse. Det er vanlig å føle seg større enn andre oppfatter en, og å ha et sterkt ønske om å gå ned i vekt.

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenestens tilbud til barn og unge trenger du henvisning. Lege, psykolog og barnevernleder kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). 

Etter mottatt henvisning vil BUP avgjøre om du får behandling ved deres klinikk. For spiseforstyrrelser er det viktig med rask hjelp. Er spiseforstyrrelsen alvorlig, skal alle som henvises få en samtale med behandler sammen med familien sin i løpet av en uke. Er den mindre alvorlig, kan ventetiden være fire uker.

Se helsedirektoratets nettsider for flere detaljer

De fleste som kommer til BUP med en spiseforstyrrelse får tilbud om poliklinisk behandling. Poliklinisk behandling vil vanligvis bety at ungdom/foreldre/foresatte møter opp til behandling ved en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Når innleggelse er nødvendig, blir henvisningen sendt til aktuell døgnavdeling. Om det er nødvendig med innleggelse på en somatisk barneavdeling som øyeblikkelig hjelp på grunn av dårlig almenntilstand, må lege henvise til nærmeste avdeling som har ansvar for dette.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Grunnlag for henvisning

Ved begrunnet mistanke om spiseforstyrrelser bør barn og unge bli henvist til spesialisthelsetjenesten så raskt som mulig.  

Kartlegging og henvisning

Henviser bør, så langt som mulig, gjennomføre en kartlegging som inkluderer punktene nedenfor før henvisning sendes. Ved samtidige tjenester i kommunen bør henvisningen koordineres og kommunens kontaktperson oppgis i henvisningen.

Når barn eller unge er pasienter, må henviser avklare foreldreansvar og samtykke til henvisningen. Det bør tilrettelegges for at barn og unge kan ha samtaler uten foreldre.

Ved kritiske opplysninger om familieforhold bør dette registreres i CAVE (kritisk informasjon).

Mulige somatiske årsaker til tilstanden bør være vurdert. Henviser må vurdere hvilke tiltak som er nødvendig å sette i gang i påvente av vurdering i spesialisthelsetjenesten. Tiltak som bør iverksettes er oppfølging av måltider, reduksjon av fysisk aktivitet ved undervekt, samt snarlig oppfølgingstime hos fastlegen for blant annet vektkontroll. Foreldre eller andre omsorgspersoner må involveres for å ivareta barnet/ungdommen.

For barn og unge med symptomer på alvorlig spiseforstyrrelse, er risikoen for organsvikt og andre livstruende tilstander betydelig. Dersom det er behov for øyeblikkelig hjelp skal henviser kontakte ø-hjelp ved BUP eller vurdere behov for innleggelse ved somatisk eller annen egnet avdeling.

Punkter som bør belyses

Aktuelt

  • Pasientens og foreldres opplevelse av situasjon og ønske om hjelp
  • Mulige utløsende årsaker til problemene, som f.eks. belastende livshendelser
  • Tidligere behandlingserfaring og effekt av dette
  • Pasientens og foreldrenes ressurser
  • Symptomutvikling og funksjonsnivå hjemme og i skole, som
    – spisevaner / endret spisemønster
    – vektreduserende atferd (oppkast, avføringstabletter, vanndrivende midler)
    – overspisingsepisoder
    – pubertetsutvikling, høydevekst
    – fysisk aktivitet (lystbetont eller tvang)
  • Iverksatt behandling og effekt av denne
  • Rusmiddelbruk
  • Psykiatrisk status
  • Somatisk status, som
    – BT, puls, høyde, vekt
    – relevante laboratorieprøver. Følgende standard laboratorieprøver er anbefalt ved utredning hos fastlege: Hb, EVF, LPK med diff-telling, s-glucose, s-natrium, s-kalium, s-klor, s-magnesium, s-ferritin, s-albumin, kreatinin m GFR, TSH, Frit T4, vitamin D, folsyre og vitamin B12.
    – EKG ved lav eller uregelmessig puls
    Se «Praktisk» under anbefaling i Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser
  • Tilleggsundersøkelser med eventuelle funn

Familie/sosialt

  • Familiesituasjon
  • Mindreårige søsken
  • Skole/arbeid
  • Tolkebehov og aktuelt språk
  • Interesser og nære støttepersoner
  • Har pasienten blitt utsatt for trusler/vold eller utsatt andre for trusler/vold?

Tidligere sykdommer

  • Tidligere psykiske problemer eller lidelser
  • Tidligere og nåværende somatiske sykdommer av betydning

Forventet utredning/behandling

  • Begrunnelse for henvisningen og forventet nytte av utredning/behandling

Relatert helsepersonell/andre aktuelle instanser

  • Nåværende tilbud fra andre tjenestesteder
  • Har pasienten Individuell plan?

Legemidler

  • Legemidler i bruk (LIB), og relevante tidligere legemiddelbruk

Kritisk informasjon som allergi og ev. smitterisiko

Dialog med pasient og foreldre

For å sikre god informasjon og dialog må henviser sikre at henvisningen tar utgangspunkt i pasientens og foreldres beskrivelse av situasjonen.

Henviser skal informere og drøfte følgende med barnet/ungdommen og foreldre:

  • bakgrunnen for henvisningen og hva henvisningen innebærer
  • innholdet i henvisningen
  • hva som vil skje når henvisningen er sendt

    Pasienten og foreldre bør oppfordres til å beskrive hva de ønsker hjelp med og hvordan de forstår og opplever sine utfordringer. Ved behov må henviser bistå pasienten og foreldre med å få skriftliggjort dette. Beskrivelsen legges ved henvisningen. Dersom det er uenighet om behov og mål, bør dette fremkomme i henvisningen.

    Informasjon til pasient og foreldre om pakkeforløp for psykisk helse og rus er tilgjengelig på helsenorge.no.

1. Utredning

Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp, vil ungdom/foreldre/foresatte bli kontaktet på telefon eller pr brev. Der vil informasjon om hva som skal skje videre bli formidlet.

En grundig somatisk og psykiatrisk vurdering er en nødvendig for god behandling på riktig omsorgsnivå. På bakgrunn av henvisning og den første samtalen vil det sammen med ungdommen og foreldre/foresatte bli utarbeidet en utredningsplan. 

Utredningen vil som oftest bestå av:

  • Informasjon (kartlegging) om sykdomshistorien (anamnese inkludert familieanamnese).
  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju/instrumenter.
  • Relevante skjemaer som ungdom og eventuelt foreldre/foresatte/andre skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjema).  
  • Somatisk utredning (legeundersøkelse, blodprøver, evt. andre supplerende undersøkelser ved behov)

En spiseforstyrrelse behandles best når behandlingen starter så raskt som mulig. For de fleste vil diagnosen være relativ klar, og det vil ikke være nødvendig å gå igjennom en lengre periode med utredning før man starter behandlingen.

Der det er behov for oppfølging i kommunen bør det foreligge en konkreret skriftlig plan for oppfølging. i kommunen. I planen skal det også beskrives hvordan et eventuelt videre samarbeid med spesialisthelsetjenesten skal inngå.

For  å sikre god oppfølging og unngå unødig venting har vi det som kalles forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatoren er en kontaktperson for deg og dine foreldre, og kan svare på spørsmål om timer og hva som skal skje underveis i behandlingsforløpet.

2. Behandling

Poliklinisk behandling

På bakgrunn av konklusjonen etter utredningen vil det sammen med ungdommen og foreldre/foresatte, bli utarbeidet en behandlingsplan.

For de aller fleste vil det være tilstrekkelig med behandling i en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Dersom spiseforstyrrelsessymptomene ikke reduseres kan det bli nødvendig å forsterke eller erstatte det polikliniske tilbudet med for eksempel ambulante tjenester eller dagtilbud der dette er tilgjengelig. Av og til kan det bli nødvendig med innleggelse på sykehus.

Poliklinisk behandling med ambulante tjenester

Ambulante tjenester kan være en forsterkning av poliklinisk behandling eller et eget behandlingstilbud. Her møter behandlerne ungdom og foreldre/foresatte i deres hjemmemiljø. Behandlerne kan være tett på, med daglig oppfølging i en intensiv, men tidsavgrenset periode.

Dagtilbud

Et dagtilbud vil som oftest bety at ungdom og/eller familie er tilstede ved en avdeling noen timer daglig og spiser ett eller flere måltider der. Et slikt tilbud kan også omfatte samtaler med behandlere, aktiviteter og/eller gruppetilbud. Noen steder kan familien bo i en egen leilighet og motta dagtilbud.

Innleggelse på sykehus

Ved alvorlige spiseforstyrrelser som har vedvart over tid uten bedring eller ved forverrelse kan innleggelse på psykiatrisk døgnenhet være nødvendig. Disse innleggelsene planlegges som oftest sammen med behandler.

Av og til, når allmenntilstanden er dårlig, er det nødvendig med innleggelse på somatisk avdeling som øyeblikkelig hjelp.

Barn og ungdom under 18 år har rett til å ha med minst en av foreldrene/foresatte under innleggelse. Noen avdelinger legger også inn hele familien i perioder.

Alle sykehus har et skoletilbud knyttet til avdelingen.

Behandlingen vil som oftest bestå av:

  • Ernæring

    Regelmessige måltider og tilstrekkelig ernæring er nødvendig for tilfriskning. Mengden mat vil bli tilpasset ungdommens tilstand.

  • Psykoterapeutisk behandling

    Psykoterapi betyr behandling av psykiske lidelser ved hjelp av psykologiske/psykiatriske metoder. For alvorlige spiseforstyrrelser hos barn og ungdom er familiebasert terapi (FBT) den mest virksomme behandlingen. Men behandling kan også omfatte individuelle samtaler, eksponeringsterapi, kunst- og uttrykksterapi, og gruppebehandling.

  • Tilpassing av fysisk aktivitet

    Fysisk aktivitet må tilpasses ungdommens psykiske vansker, matinntak, somatisk status og endres i forhold til tilfriskningsprosessen.

Aktuelle terapimetoder for barn og unge:

  • Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT)

    Familiebasert behandling for spiseforstyrrelser (FBT) er en behandlingsform utviklet spesielt for barn og ungdom og deres familier som strever med mat og spising.

    Dette er den mest virksomme behandlingen, og derfor anbefaler de nasjonale retningslinjene familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser til barn og unge med spiseforstyrrelser.

    At hele familien er med øker sannsynligheten for tilfriskning, forhindrer tilbakefall, og reduserer behovet for mer intensiv behandling, inkludert døgnbehandling. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

    Ved familiebasert behandling snakker behandleren litt med ungdommen alene, men mest med hele familien samtidig. Av og til er det også viktig og nødvendig å snakke med foreldrene uten ungdommen til stede.

  • Flerfamiliegruppeterapi

    Flerfamiliegruppeterapi gis i tillegg til en annen hovedbehandling, som hos unge som regel vil være familiebasert behandling.

    Ved flerfamiliegruppeterapi møtes flere familier over en eller flere dager i en viss tidsperiode, vanligvis omtrent et halvår.

  • Individuell psykoterapi for spiseforstyrrelser

    Dersom FBT ikke fører fram eller er uaktuelt, bør det tilbys individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser. Det er utviklet flere slike behandlingsformer, men ingen spesifikk psykoterapi kan på vitenskapelig grunnlag klart anbefales fremfor andre psykoterapier.

    Behandlingen bør uansett være rettet mot å hjelpe barnet/ungdommen til et trygt matinntak og spisemønster. Dette innebærer å ha fokus på vektnormalisering når det er nødvendig. Dessuten må behandlingen også ha fokus på alle de andre sidene ved en spiseforstyrrelse, som overspising, oppkast eller overdreven trening. Psykoterapien bør ha en viss varighet og intensitet.

    Til eldre ungdommer (over 16 år) kan kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser brukes som behandling ved bulimi som et alternativ til FBT.

  • Medikamentell behandling

    Den finnes ingen medikamenter som alene kurerer en spiseforstyrrelse, men noen medikamenter kan av og til være til hjelp. Hvis ungdommen samtidig strever med for eksempel tvangslidelse, depresjon, angst og søvnvansker, kan medisiner være en nødvendig del av behandlingen.

3. Oppfølging

Koordinator

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å oppnevne en forløpskoordinator. Forløpskoordinatoren skal sørge for at ulike deler av behandlingen henger sammen, og at ungdom og familie får den hjelpen som trengs uten at det blir unødig ventetid mellom ulike tiltak.

Individuell plan

Barn og unge med spiseforstyrrelse kan ha behov for langvarig oppfølging fra ulike instanser. I slike tilfeller utarbeides en individuell plan og opprettes ansvarsgruppe. Primærhelsetjenesten har ansvar for å utarbeide og koordinere individuell plan, men spesialisthelsetjenesten skal bidra i arbeidet dersom pasienten også mottar tjenester herfra.

Spesialisthelsetjenesten skal så snart som mulig varsle kommunen når den ser at det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både fra spesialisthelsetjenesten og kommunen. 

Det er viktig å få til trygge og glidende overganger i en overføring mellom ulike tjenester og behandlingsnivå. Dette gjelder også ved bytte av behandler på samme behandlingsnivå.

Behandling etter fylte 18 år

Dersom ungdommen trenger videre poliklinisk behandling i spesialisthelsetjenesten utover fylte 18 år overføres behandlingen til psykisk helsevern for voksne, eller den kan under visse forutsetninger fortsette ved BUP fram til fylte 23 år.

Videre oppfølging i kommunen

Dersom det er behov for videre oppfølging i kommunen bør det lages en konkret skriftlig plan for oppfølging. I planen skal det også beskrives hvordan et eventuelt videre samarbeid med spesialisthelsetjenesten skal inngå.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Poliklinikk nordre Vestfold (BUPA)
Kontaktinformasjon
Forløpskoordinator:
Tlf. 417 03 036. Telefontid: hverdager kl. 08.00-15.30.
Telefon
33 34 67 00
Postadresse
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg
Anton Jenssens gate, Tønsberg
Besøksadresse
Anton Jenssens gate 2(Kart)
3125 Tønsberg
Telefon
33 34 67 00
mandag - fredag 08.00-15.30

Praktisk informasjon

Fotografering og filming

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

MRSA - testing for motstandsdyktige bakterier

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Postadresse

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Si din mening - hvordan opplevde du sykehuset?

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Trygg behandling – slik kan du bidra selv

Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal du ikke innta medisinene dine selv. Alle medisiner styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Verdisaker

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.