HELSENORGE
Velg språk

Urinveisinfeksjon

Urinveisinfeksjon innebærer bakteriell infeksjon i urinveiene og omfatter både blærekatarr og nyrebekkenbetennelse. Med blærekatarr menes bakteriell infeksjon av urinblærens og urinrørets slimhinner.

Innledning

De vanligste symptomene på blærekatarr er hyppig og sviende vannlating, samt ubehag i nederste del av magen og eventuelt rygg. Blærekatarr kalles ukomplisert dersom pasienten er kvinne, ellers frisk og ikke gravid. Hos menn ansees urinveisinfeksjon alltid som komplisert.

I noen tilfeller kan infeksjonen spres til øvre deler av urinveiene og nyrene, dette kalles nyrebekkenbetennelse. Da har man som regel også feber og i noen tilfeller kvalme og oppkast.

Ukomplisert blærekatarr kan hos noen gå over av seg selv, men det er vanlig å behandle med antibiotika ved plagsomme symptomer. Ukomplisert blærekatarr behandles hos fastlege, men i noen tilfeller vil kompliserte infeksjoner kunne kreve sykehusinnleggelse.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisende lege eller andre helsetjenester bør vurdere følgende forhold:  

  • Første gangs infeksjon?
  • Tilbakevendende infeksjoner?
  • Hyppighet?
  • Kompliserende faktorer (diabetes, MS, urinkateter etc.)?
  • Kjent resistensproblematikk?
  • Symptomvarighet og behandlingsforsøk?
  • Sikret bakteriologisk undersøkelse før behandling?
  • Medikamentallergier? 
  • Graviditet?

Utredning

Ved ankomst sykehusets vil du bli vurdert av lege for gjennomgang av sykehistorie og klinisk undersøkelse. Det vil bli tatt bakterieundersøkelse av urinen og blodprøver for å bekrefte diagnosen eller utelukke annen forklaring på symptomene.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

Behandling

I de tilfeller det er nødvendig med innleggelse vil det som regel være aktuelt å få gjennomført en ultralyd av urinveiene for å se etter disponerende årsaker til infeksjon eller komplikasjoner.

Les mer om Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse

Ultralydundersøkelse blir gjort for å stille diagnose, kartlegge utbredelse av en sykdom eller for å vurdere effekten av en behandling. Bruk av ultralyd er ikke skadelig for kroppen.

Ultralyd er høyfrekvente lydbølger og fungerer i prinsippet som et ekkolodd. Ultralydapparatet sender lydbølger inn i kroppen. Når lyden passerer forskjellige vev i kroppen, blir litt av lyden reflektert tilbake som ekko. Denne lyden blir fanget opp av et lydhode og lydbølgene blir omdannet til bilder i ultralydmaskinen.

  1. Før

    Forberedelsene til en ultralydundersøkelse varierer ut fra hva du skal undersøke.

    • Ved undersøkelse av mageregionen skal du ikke spise mat eller drikke de siste 4 timene før undersøkelsen. Du skal heller ikke tygge tyggegummi eller spise pastiller. Er du avhengig av medisiner, skal du ta disse som vanlig med lite vann.

    • Ved undersøkelse av urinblæren skal du drikke rikelig i forkant og møte med full urinblære.

    • For andre ultralydundersøkelser er det ingen forberedelser.

    Du får informasjon om nødvendige forberedelser i innkallingsbrevet du mottar i forkant av undersøkelsen.

  2. Under

    Vanligvis utfører vi undersøkelsen mens du ligger på en benk. Du må være avkledd på det området vi skal undersøke. For å kunne lage bilder må det være god kontakt mellom huden og lydhodet. Derfor bruker vi alltid en kontaktgelé på huden. Du kan ofte føle at det blir litt kaldt med en gang. Vi beveger lydhodet frem og tilbake i det aktuelle området og det blir tatt en rekke bilder.

    Undersøkelsen gjør ikke vondt. Av og til må den som undersøker deg trykke litt ekstra på lydhodet for å få bedre innsyn. Det kan føles litt ubehagelig, spesielt hvis du allerede har smerter eller er øm i området.

    I noen få tilfeller er det aktuelt å gi kontrast i blodåren din (mikro-gassbobler). Du får lagt inn et lite plastrør i en blodåre (venekanyle) i albuen eller på håndryggen. Venekanylen blir fjernet etter undersøkelsen. Du vil på forhånd bli spurt om du har alvorlig hjertesykdom. Kontrasten medfører svært sjelden ubehag.

    I andre tilfeller er det aktuelt å måle stivhet i et organ, for eksempel lever, ved hjelp av ultralyd elastografi. Denne tilleggsundersøkelsen varer 3-5 minutter og har ingen bivirkninger.

    Undersøkelsen tar 10-30 minutter avhengig av hva som blir undersøkt.

  3. Etter

    Pasienter som er innlagt på sykehuset kan dra tilbake til avdelingen. Andre kan reise hjem etter undersøkelsen.

    Ved ultralydundersøkelse der kontrast blir satt i blodåren din, ber vi deg vente på avdelingen en liten stund etter at kontrasten er satt inn.

    Enkelte ganger kan den som undersøker deg gi svar direkte, men oftest vil du få svar fra den legen som henviste deg til undersøkelsen. Pasienter som er innlagt på sykehuset får som regel svaret neste dag.

Vær oppmerksom

Ultralydundersøkelsen medfører ingen komplikasjoner.

Gå til Ultralydundersøkelse

I noen tilfeller vil det selv etter sykehusinnleggelse være tilstrekkelig med tablettbehandling, men ofte vil det være nødvendig med intravenøs antibiotikabehandling i startfasen. Når tilstanden er i bedring vil man bli utskrevet, ofte med tablettbehandling for å fullføre antibiotikakuren hjemme. 

Ukomplisert urinveisinfeksjon hos kvinner behandles vanligvis med antibiotika av fastlege i 3-5 dager. I mer kompliserte tilfeller og ved infeksjon som krever innleggelse vil behandlingslengden være lenger.

Urinveisinfeksjon hos menn regnes generelt som komplisert og vil derfor kreve lenger antibiotikabehandling. 

Oppfølging

Ved innleggelse er det vanlig å være innlagt i 1-3 døgn før utskrivelse med tablettbehandling. I noen tilfeller vil behovet for behandling på sykehus vare lenger.

I enkelte tilfeller kan det være aktuelt med videre oppfølging, da som oftest hos fastlege.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Ved tilbakefall av symptomer eller ved feber, ta kontakt med fastlege / legevakt.

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?