Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Aktivitet og langvarig smerte

Du har kanskje hørt at det er viktig å komme i gang med trening eller annen aktivitet for å lindre smerter og få overskudd igjen. Samtidig har du kanskje opplevd at smerter og utmattelse forverres ved aktivitet? Mange opplever at det noen ganger kan være en sammenheng mellom hva man har gjort og plagene man har, mens andre ganger ikke. Her skal vi se på hvordan aktivitet og belastning kan være viktig for hvordan hjernen og kroppen regulerer smerter.

Det er naturlig å se etter løsning på plagene dine i fysisk aktivitet eller trening, men ville du drevet med trening i et friskt liv?

Fordi vi er opptatt av å ta vare på oss selv og unngå skade, er vi ofte ekstra oppmerksomme på hvor og når vi har vondt.
 
Noen ganger er dette mer eller mindre ubevisste vurderinger hjernen og nervesystemet gjør; det skjer helt automatisk uten at vi tenker over det.
 
Andre ganger unngår vi aktivt å gjøre ting som tidligere har ført til smerte og utmattelse.
 
Dette er svært forståelig, men det kan også bidra til å opprettholde frustrasjon og bekymring og føre til manglende opplevelse av å mestre situasjonen og plagene.

Prøv å se for deg at smertene ikke hadde tatt så mye av din tid og dine ressurser – hvilke aktiviteter hadde du holdt på med da?
  • Hva finnes i de aktivitetene, som gir deg et ønske om å få dem til?
  • Hvilke av dine egenskaper får du brukt slik dagen din er nå?
  • Finnes det gjøremål hvor du får brukt dine ferdigheter og egenskaper?

Å unngå aktiviteter som vi vet kan bidra til økt smerte eller utmattelse er altså helt naturlig, og noe mange med langvarige smerter gjør. Biologisk sett er hjernen på vakt mot smertesignaler fordi de kan bety fare.
 
Å unngå smerte, om det er mulig, er derfor logisk. Samtidig har vi i kapittel 1 pekt på at ikke all smerte trenger å være et faresignal. Ofte er det rett og slett falsk alarm.
 
Derfor kan det å bli styrt av smerten gjøre at vi går glipp av mye av det som virkelig betyr noe for oss, og som er med på å gi livet verdi og innhold. Det kan være samvær med venner og familie, deltakelse i foreningsliv eller oppgaver som krever en viss form for fysisk aktivitet, og som tidligere ga oss en opplevelse av mestring og selvrespekt.

Dersom du har gitt slipp på mye av det som tidligere ga livet mening, kan dette i seg selv bidra til nedstemthet og i noen tilfeller depresjon.
 
Mer og mer av hverdagen dreier seg om smerte, og du har havnet i en ond sirkel hvor det kan være vanskelig å se noen konstruktiv løsning.

Tenk tilbake på det du leste om under forklaringsmodell, om smertemodeller og om hvordan ulike systemer spiller sammen.
 
Hvis mye av plagene oppstår i og vedlikeholdes av systemer i kroppen som jobber ukoordinert, og det som kan bidra til at samspillet kommer på plass igjen, er å bryte uhensiktsmessige mønstre som har utviklet seg, vil kanskje nettopp det å trene på å gjennomføre aktiviteter – til tross for plager – være fornuftig?

 

Sist oppdatert 02.12.2025