Hjerte og kar

Hjerteforskningssenteret ved Sykehuset i Vestfold har flere spennende forskningsprosjekter på ny teknologi, oppfølging etter hjertesykdom og hjertefeil hos barn og nyfødte.


 

Hjerte - håndholdt ekkokardiografi

​Hjerteforskningssenteret ved Sykehuset i Vestfold har som formål å planlegge, utføre og publisere forskning som kommer pasienter ved generelle sykehus til gode. For tiden forsker senteret på håndholdt ultralyd som skal øke tilbudet til Vestfolds befolkning ved akutte hjertetilstander. I tillegg forskes det på 3D ultralyd i utredningen av hjerteinfarkt og hjerteklaffefeil, samt at vi forsker på oppfølgingen etter hjertesykdom (hjerteskolen).

Bruk av ekkokardiografi (hjerteultralyd) i vurdering av akutte tilstander relatert til hjertet har vist seg å gi verdifulle tilleggsopplysninger i forhold til klinisk undersøkelse alene. I de senere år har man utviklet bærbare ekkomaskiner på størrelse med en mobiltelefon.

Våre vaktgående leger har blitt opplært i slik håndholdt ultralyd, og vi har tidligere publisert vår forskning på dette området internasjonalt. Dette følger vi opp ved å endre opplæringen for å se om verktøyet kan komme Vestfolds befolkning enda mer til nytte ved å videreføre denne forskningen i HAHEC II studiene (Hand Held Echocardiography).

 

3D ultralyd

Avansert 3D ekkokardiografi har ikke fått ordentlig fotfeste i den kliniske hverdagen. Sykehuset i Vestfold utfører for tiden studiene ASCHETS 3D (Aortic Stenosis and CHEsT pain evaluated with Strain 3D echo). Spørsmålet er om en ny type ultralydteknikk (3D) for å se på hjertets bevegelse, kan hjelpe til med å velge ut pasienter med stor fare for kransarteriesykdom i hjertet. Da spesielt med tanke på situasjoner der det er spørsmål om akutt hjerteinfarkt i tillegg.

Prosjektet utføres i samarbeid med Sørlandet Sykehus, Arendal og Oslo Universitetshospital, Rikshospitalet.

I tillegg vil prosjektet se på 3D ultralydteknikk for å vurdere trang klaff i hovedpulsåren (aortastenose). Hittil har det vært vanlig å bedømme slike med en to-dimensjonal ultralydundersøkelse av hjertet. Vi ønsker, for denne pasientgruppen, å se på om disse nye teknikkene er bedre til å vurdere hvor trang hjerteklaffen er og om hjertets blodårer er normale eller ikke.

Hjerteskolen

Gjennom mange år har Sykehuset i Vestfold tilbudt hjerteskolen til pasienter som har gått gjennom hjertesykdom. Tilbudet består av trening, turer, undervisning, informasjon og erfaringsutveksling i grupper, samt individuelle samtaler.

Deltagerne får tilgang til informasjon, kunnskap og motivasjonsstøtte for livsstilsendringer som kan redusere risiko for videreutvikling av hjertesykdom. Opplegget kan også bidra til trygghet, økt fysisk kapasitet og helserelatert livskvalitet. Hjerterehabilitering har dokumentert effekt og gjennomføres etter nasjonale og internasjonale retningslinjer

I samarbeid med Drammen Sykehus utfører Sykehuset i Vestfold NOR-COR studiene (NORwegian CORonary prevention studies). Her ser man på effekten av oppfølging etter hjerteinfarkt. Siden det er en forskjell mellom oppfølgingen av hjertepasientene ved disse to sykehusene, ser vi på om det er vesentlige forskjeller i medikamentell forebygging, risikofaktorer (røykestopp, kolesterolnivå, sukkersyke/blodsukker, trenings og diettvaner) og sykelighet i form av nye hjerteinfarkter mellom gruppene ved de to sykehusene. Psykososiale og genetiske faktorer kartlegges og sammenlignes også. Målet er å kunne tilby den best mulige oppfølgingen for Vestfolds befolkning.

Prosjektansvarlig:

Vidar Ruddox

Barnehjerter

Hjertefeil er den hyppigste medfødte misdannelse. Ca 1 % av alle levende fødte har medfødt hjertefeil. Ved Sykehuset i Vestfold, er sentrale data for barn med hjertefeil og langtidsoppfølging av disse registrert i snart 30 år, siden 1982.

Blant over 70.000 levende fødte er det frem til sommeren 2011 diagnostisert 811 barn med hjertefeil. Dette utgjør 1,2 % av de nyfødte.

Etter etablering av tidlig ultralydundersøkelse i utredningen av mistenkt hjertefeil hos nyfødte fra 1986 økte forekomsten med nesten 50 %, som tegn på bedre diagnostikk.
Den hyppigste feilen var ventrikkelseptumdefekt (VSD; hull i hjerteskilleveggen), og spesielt ble små hull i hjerteskilleveggen oppdaget hyppigere etter bruk av ultralyd hos nyfødte. Av disse lukket 70 % seg spontant, de fleste i løpet av første leveåret.

Hos 599 av 811 barn (74 %) ble hjertefeilen diagnostisert før utskriving fra sykehuset etter fødselen, mens hos 212 av 811 (26 %) ble det oversett. Noen av disse var alvorlige feil, og viser at det er behov for ytterligere bedring av diagnostikken.

Barnesenteret ved sykehuset har derfor innført oksygenmetningsmåling (pulsoksymetri) hos alle nyfødte for å oppdage slike feil tidlig. De siste fem årene er 1/3 av såkalt ”kritiske hjertefeil” oppdaget ved ultralydundersøkelse av fosteret, slik at vi vet om feilen allerede før barnet blir født. Disse barna vil fødes ved regionsykehuset hvor avansert utredning og hjertekirurgi er tilgjengelig.

Hos 174 barn (22 %) med hjertefeil forelå også andre misdannelser eller syndromer. Hvorav 75 barn (43%) hadde kromosomavvik, de fleste Down syndrom. Forekomsten av Down syndrom med hjertefeil økte parallellt med økende andel fødende ≥ 35 år, som ble nesten tredoblet i løpet av den aktuelle tidsperioden.

Totalt gjennomgikk 231 (28 %) operasjon eller inngrep ved hjelp av hjertekateterisering. Av disse døde 39 (17 %), 99 (43 %) ble reparert, og 93 (40 %) har en restdefekt som trenger videre oppfølging. Dødeligheten var fallende, spesielt for barn født de siste 10 årene.

Barn med hjertefeil er en relativt stor gruppe som i dag har gode utsikter. Nesten 90 % overlever til voksen alder. Mer enn 1/3 av disse vil trenge langtidsoppfølging av hjertespesialister for ungdom og voksne. Utfordringen i fremtiden ligger først og fremst i en bedre tidlig diagnostikk som fosterundersøkelse med ultralyd og undersøkelser raskt etter at barnet er født. Dette for å unngå at alvorlige feil oversees.

Studien som fortsatt pågår vil bli avsluttet av Alf Meberg sommeren 2012 med bearbeidelse av komplette data for barn født i 30-års perioden fra 1982 til 2011. Deretter vil Eirik Nestaas overta registrering og videreføring av arbeidet.

Prosjektleder:

Eirik Nestaas

Hjertesykdommer hos nyfødte

​Forskning på bruk av ny ultralydteknikk for måling av hjertefunksjon hos nyfødte.

Forskningsprosjektet som ser på hjertesykdommer hos nyfødte bygger på et tidligere doktorgradsarbeid og består av tre delprosjekt:

Delprosjekt 1:

Utvikler teknikk for automatisert vurdering av målekvalitet (metodeutvikling). Dette vil gjøre målemetoden mer tilgjengelig for bruk i det daglige kliniske arbeidet.

Delprosjekt 2:

Måler hjertefunksjonen hos nyfødte med og uten surstoffmangel under fødselen med en ny og forenklet målemetode. I et tidligere doktorgradsarbeid ved sykehuset ble det vist at den nye ultralydteknikken kan påvise forskjeller i hjertefunksjon som ikke ble fanget opp ved konvensjonell måling av hjertefunksjonen med ultralyd. Imidlertid var fremgangsmåten tidkrevende og komplisert. Delprosjekt vil se om en nyutviklet og forenklet fremgangsmåte kan påvise de samme forskjellene som ved den kompliserte og tidskrevende fremgangsmåten.

Delprosjekt 3:

Måler hjertefunksjonen hos nyfødte med surstoffmangel under fødselen som behandles med nedkjøling. Nedkjøling er et nytt behandlingsprinsipp ved behandling av nyfødte med surstoffmangel under fødselen (asfyksi). Nyfødte med asfyksi behandles ved at kroppstemperaturen senkes til 33,5°C i 72 timer. Hvilken effekt denne behandlingen har på hjertefunksjonen er ikke kjent, og prosjektet skal kartlegge hjertefunksjonen under og etter behandlingen.

​Prosjektleder:

Eirik Nestaas


 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.