Irritabel tarmsyndrom hos tvillinger: biologiske og psykososiale faktorer

Forskningsprosjektet «Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie» har samlet inn data om helse, og IBS har vært ett av temaene. Denne artikkelen beskriver den opprinnelige studien fra 2014: Forskingsresultater fra prosjektet Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie

I oppfølgingsstudien i 2021 oppgav mer enn 10 % av deltakerne at de hadde IBS-symptomer.

Nå er vi i gang med en ny tvillingundersøkelse. Vi har invitert et utvalg av eneggede tvillingpar i Nasjonalt tvillingregister (NTR) som deltok i studien «Sosiale forhold og helse: En tvillingstudie» sommeren 2021.

Eneggede tvillinger har i utgangspunktet nesten identiske gener. Likevel kan miljøfaktorer føre til at de blir epigenetisk forskjellige. Derfor gir studier av eneggede tvillingpar en unik kilde til kunnskap om samspillet mellom gener og miljøfaktorer. Dette vil vi utnytte i den nye studien om IBS. Vi vil sammenlikne den epigenetiske profilen fra spyttprøver og tarmbakterier fra avføringsprøver avgitt av tvillinger med og uten IBS-symptomer og med lavt eller høyt stressnivå. Dette vil gi ny og mer helhetlig kunnskap om IBS.

Resultatene fra studien vil gi verdifull innsikt i de biologiske mekanismene som ligger bak symptomene på IBS. De vil ha betydning for utredning og forhåpentligvis behandling av IBS i framtiden. Hvis studien viser at tvillinger med IBS-symptomer har en annen bakteriell og epigenetisk profil enn de som ikke har dem, kan dette utnyttes til å utvikle en diagnostisk test for IBS basert på spytt- og avføringsprøver. En slik test for IBS finnes ikke i dag. Så deltakerne i den nye studien kan bidra til å gi framtidige IBS-pasienter en raskere diagnose og spare dem for en lang utredning som mange opplever som plagsom.

IBS er en kronisk tarmlidelse som ofte debuterer i barneårene eller i ung voksen alder. 10 % – 15 % av befolkningen rammes av den, og de fleste er kvinner. Det finnes per i dag ingen test som påviser om man har IBS eller ikke. Diagnosen baseres på selvrapporterte symptomer. Typiske symptomer er en kombinasjon av magesmerter og endringer i avføringsmønsteret, som diaré og / eller forstoppelse. IBS utvikler seg ikke til alvorlig sykdom, men i likhet med andre kroniske lidelser, er det en sammenheng mellom IBS og dårlig livskvalitet.

Årsaken til IBS er uklar, men tidligere forskning har vist at både biologiske og psykososiale faktorer kan bidra til symptombildet hos de som har IBS. Akutt bakteriell mage/tarm infeksjon er den mest kjente biologiske risikofaktoren for å utvikle IBS, såkalt postinfeksiøs IBS. Men det er bare en liten andel av de som gjennomgår en mage/tarm-infeksjon, som utvikler slik postinfeksiøs IBS. Studier har vist at psykososial stressbelastning i forkant av infeksjonen, øker risikoen for å få postinfeksiøs IBS.

Selv om mange med IBS oppgir at de ikke har gjennomgått en tarminfeksjon før de fikk IBS-symptomer, er det mye som tyder på at det er en sammenheng mellom IBS og endret sammensetning av tarmfloraen.

Hensikten med den nye studien er å få mer kunnskap om hvordan miljøfaktorer som mageinfeksjoner, endret tarmfloraen og psykisk stress påvirker utvikling av IBS.

De fleste vet at genene våre spiller en viktig rolle for helsen vår og for egenskapene vi har, men at også miljøet rundt oss og livsstilen vår påvirker vår helse og velvære. Litt folkelig kan vi si at miljøfaktorer kan «skru av eller på» gener og dermed påvirke genuttrykket i våre celler. Studien av dette «bindeleddet» mellom arv og miljø kalles epigenetikk.

I studien vil vi undersøke om miljøfaktorer som stress og endret tarmflora påvirker biokjemiske prosesser i celler som regulerer uttrykket i gener som har betydning for utvikling av IBS.

Irritabel tarmsyndrom hos tvillinger: biologiske og psykososiale faktorer

Om IBS​

Om gener og epigen​etikk