Mental helse

Ved klinikk for psykisk helse og rusbehandling foregår det mange spennende forskningsprosjekter som blant annet ser på effekten av fysisk aktivitet hos mennesker med psykose, psykoterapi for ungdom og arbeidsminne hos barn med ADHD.


 

Psykoselidelse og fysisk aktivitet (EPHAPS)

Psykoselidelse og fysisk aktivitet (EPHAPS)

Psykoterapi for ungdom

Depresjon, angst og personlighetsforstyrrelser koster samfunnet mye, og er den viktigste grunn til uførhet i den vestlige verden. I klinikk psykisk helse og rusbehandling pågår det et forskningsprosjekt hvor forskere undersøker hvem som kan ha best nytte av behandling med psykoterapi.

Behandling med psykoterapi har beskyttende virkning mot tilbakefall etter gjennomgått depresjon. The First Experimental Study of Transference work – In Teenagers (FEST-IT) er en studie av effekten av psykoterapi for ungdom. Hensikten med studien er å finne ut mer om hvem som har best nytte av behandlingen.

Ungdom med depressive plager fra 16 -18 år blir tibudt behandling. Ungdommene som inkluderes i studien er henvist til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og privatpraksis i Vestfold og Oslo. Behandlingen er tidsbegrenset samtalebehandling. Det blir tilbudt individualsamtaler en gang i uke med et maksimum på 28 timer.

Behandlerne er erfarne spesialister i barne- og ungdomspsykiatri og klinisk psykologi med omfattende etterutdanning i psykoterapi for ungdom.

Ungdommene blir grundig undersøkt før behandling og behandlingsforløpet blir evaluert både under behandling, ved behandlingsavslutning og ett år etter avsluttet behandling.

Prosjektleder:

Randi Ulberg

Arbeidsminnetrening ved ADHD

​Er det mulig å trene opp arbeidsminnet hos barn med ADHD ved hjelp av et databasert treningsprogram? Vil det i så fall ha overføringseffekter til daglig funksjon hjemme og på skolen?

Arbeidsminnet handler om vår evne til å holde informasjon i bevisstheten lenge nok til å utføre en pågående oppgave. Det kan enten handle om å huske et telefonnummer lenge nok til å slå det, eller være oppmerksom på omgivelsene lenge nok til å danne seg en forestilling om hva som skjer i et rom man kommer inn i.

I faglitteraturen skiller en gjerne mellom kortvarig lagring av informasjon i arbeidsminnet og kortvarig bearbeiding av informasjon. Det siste krever flere mentale prosesser samtidig og kalles ofte for delt oppmerksomhet eller simultankapasitet.

Barn med Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) har ofte vansker med arbeidsminne. Oversiktsartikler tyder på at vanskene med simultankapasitet og oppmerksomhetsspenn visuelt er mest uttalt ved ADHD.

De senere årene har det vært utviklet et datatreningsprogram der barn kan trene på å bedre arbeidsminnet gjennom daglige treningsøkter over 5 uker. Et slikt treningsprogram er Cogmeds ROBOMEMO-program. Flere mindre studier har vist gode resultater. Den pågående studien ved Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark er den mest omfattende studien av treningseffekter så langt, både i forhold til deltagere, lengde av oppfølging av barna og hvor omfattende treningseffektene måles.

Syttiseks barn med ADHD har vært tilfeldig valgt ut til enten å delta i treningsgruppen eller en kontrollgruppe. De har vært omfattende undersøkt med nevropsykologiske prøver og spesialpedagogiske tester av lese og regneferdigheter samt at foreldre og lærere har fylt ut ulike spørreskjema om daglig funksjon. Dette har vært gjort forut for treningen, umiddelbart etterpå og 8 måneder etter fullført trening. Våren 2012 fullføres fire vitenskapelige artikler om resultatene av undersøkelsen. Når resultatene er kvalitetssikret gjennom fagfellevurderinger vil vi kunne gå offentlig ut og gi anbefalinger vedrørende denne ikke-medikamentelle behandlingsformen.

Spesialist i klinisk pedagogikk (master i spesialpedagogikk) Anne Kristine Aarlien ved nevroteamet i BUPA og psykolog Brit Kari Saunes fra Sykehuset Telemark har ledet prosjektet, mens professor Jens Egeland i forskningsenheten i klinikk psykisk helse og rusbehandling ved SiV har vært veileder og vitenskapelig ansvarlig.

I klinikk psykisk helse og rusbehandling ved Sykehuset i Vestfold har det tidligere vært gjennomført flere forskningsprosjekter på ADHD. Et nylig publisert bokkapittel som oppsummerer forskningen kan lastes ned i ”open access” versjon.

​Prosjektleder:

Jens Egeland