Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Praksisnytt

Fastlegene er fornøyde med samarbeidet med ortopedisk avdeling

En spørreundersøkelse blant fastleger i Vestfold viser at samarbeidet med ortopedisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold gjennomgående oppleves som godt. Samtidig peker fastlegene på flere områder med potensial for forbedring, blant annet informasjon til pasienter, pasientforløp og ventetider.

Lizeth Lind Jørgensen, samhandlingslege
Publisert 05.10.2026
En lege som snakker med en pasient

Samhandling mellom fastleger og ortopeder

En spørreundersøkelse blant fastleger i Vestfold, hvor 21 fastleger svarte, viser at samarbeidet med ortopedisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold gjennomgående oppleves som godt. Fastlegene trekker særlig frem kvaliteten på epikriser, muligheten til å konferere med ortoped og god ivaretakelse av pasienter på skadepoliklinikken.

Samtidig gir undersøkelsen innspill til forbedring. Flere fastleger etterlyser enklere pasientforløp, tydeligere informasjon til pasientene og gode råd om videre oppfølging når kirurgisk behandling ikke er aktuelt. Ventetider på enkelte elektive inngrep trekkes også frem som en utfordring.

38 prosent av fastlegene oppgir at de konsekvent henviser elektive ortopediske pasienter til Sykehuset i Vestfold. De øvrige benytter oversikten over behandlingssteder på Helsenorge og vurderer blant annet ventetider og behandlingsvolum ved valg av behandlingssted.

Stolpediagram som viser hvordan respondenter får informasjon om utredning og behandling av ortopediske pasienter ved Sykehuset i Vestfold. De mest brukte kildene er epikriser (18 svar), Norsk Elektronisk Legehåndbok, NEL (17 svar) og konferering med spesialist (16 svar). Informasjon fra samhandlingslegene oppgis av 10 respondenter, Legevakthåndboken av 7. Oslo skadelegevakt metodebok, AI og annet har 4 svar hver. Hospitering ved ortopedisk avdeling/fysikalsk avdeling og nasjonal prioriteringsveileder har 1 svar hver. Diagrammet viser at epikriser, NEL og konferering med spesialist er de klart viktigste informasjonskildene, mens hospitering og nasjonal prioriteringsveileder brukes i liten grad.
Epikriser, NEL og konferering med ortoped er de mest brukte informasjonskildene blant fastlegene som deltok i undersøkelsen.

Hospitering gir innsikt

Om lag halvparten av fastlegene som besvarte undersøkelsen oppgir at de ikke har erfaring fra ortopedisk avdeling. Skadepoliklinikken oppfordrer derfor fastleger som ønsker å hospitere, til å ta kontakt.

Interesserte kan henvende seg til seksjonsleder Per Nicolai Robertsen på per.nicolai.robertsen@siv.no.

Undertegnede hospiterte en dag på skadepoliklinikken. Gjennomgangen viste at flere pasienter kunne vært håndtert på et lavere omsorgsnivå, blant annet gjennom bruk av privat røntgen på dagtid og konferering med ortoped før henvisning eller behandling på legevakt.

Det ble også identifisert enkelte unødvendige ambulansetransporter og noen henvisninger hvor mer klinisk informasjon ville vært nyttig.

Erfaringer etter innføring av KI

Fastlegene har i stor grad blitt bedre til å beskrive kliniske problemstillinger og aktuelle scenarioer i henvisningene etter innføringen av KI ved akutt ortopedisk radiologisk rekvirering.

Tidligere kunne radiografer bli usikre på om pasientene var godt nok ivaretatt med hensyn til blant annet sykemelding, smertebehandling og omsorgsnivå. Selv ved negative røntgenfunn ble derfor enkelte pasienter sendt videre til skadepoliklinikken.

Med mer utfyllende henvisninger kan radiografene i større grad være trygge på at pasientene kan følges opp hos fastlegen når det er faglig forsvarlig.

Radiologisk avdeling er så langt fornøyd med innføringen av KI og opplever få falskt negative svar. Enkelte problemstillinger vurderes imidlertid på skadepoliklinikken uavhengig av KI-svar:

  • Mistanke om scaphoidfraktur
  • Albuesymptomer hos små barn
  • Kliniske funn i første stråle eller tommelpatologi
  • Dropfinger eller mistanke om seneskade i hånd

Når spesialisthelsetjenesten gir begrenset gevinst

Hospiteringen viste også eksempler på tilstander hvor vurdering ved ortopedisk skadepoliklinikk ofte gir begrenset nytte for både pasient og helsetjeneste.

Tåfrakturer uten feilstilling er ett eksempel. Disse pasientene får vanligvis råd om avlastning, for eksempel med stiv såle, uten behov for videre spesialistoppfølging.

Det samme gjelder mindre bløtdelsskader, som partielle rupturer uten operasjonsindikasjon. Slike tilstander har sjelden behov for vurdering samme dag.

Ved usikkerhet om behandlingsindikasjon anbefales det å konferere med ortoped. Ortopedi er et komplekst fagområde, og nytten av behandling vil blant annet avhenge av pasientens alder, funksjonsnivå og aktivitetsnivå.

Det er sjelden disse problemstillingene haster. I mange tilfeller kan henvisning til elektiv ortopedisk poliklinikk være et bedre alternativ, hvor henvisningene vurderes daglig av erfarne ortopeder. På skadepoliklinikken er det ofte LIS1-leger som undersøker og behandler pasientene, med erfaren lege tilgjengelig i bakhånd.

Viktig informasjon ved radiologiske undersøkelser

Ved undersøkelser hos private radiologiske institutter anbefales det at det i radiologihenvisningen opplyses om at bilder og svar skal oversendes til Sykehuset i Vestfold, ortopedisk avdeling. Dette sparer sekretærene for betydelig administrativt arbeid.

Dersom det tas nye bilder i ventetiden, bes det om at disse også oversendes.

Hvis ortopedisk avdeling må ta stilling til nye radiologisvar, må det i tillegg sendes dialogmelding. Avdelingen mottar ikke automatisk varsel når nye bilder eller svar kommer inn.