Fastlegenyttig
Fastlegen og inhabilitet
Som fastlege opplever jeg at både pasienter og samarbeidspartnere oftest ser på meg som habil. Altså dugelig, kvalifisert eller kompetent.
Den som er stemplet inhabil kan vanskelig selv overbevise andre om sin habilitet
Men noen ganger opplever jeg at pasienter, NAV eller pårørende ser meg som inhabil. Det skjer hyppigst ved psykiatriske problemstillinger. De ønsker en
henvisning til psykolog, til DPS eller BUPA, til en spesialist, en som er habil på psykiatri. Jeg er ikke alltid enig i behovet, men det kan være utfordrende å overbevise om at «dette kan jeg som fastlege håndtere». Den som er stemplet inhabil kan vanskelig selv overbevise andre om sin habilitet.
Ikke kommunalt – til spesialist
«Bestillinger» om å komme til en spesialist kan gjerne omfatte problemstillinger hvor jeg tenker det er naturlig å bruke et av de mange tilbudene i kommunal psykisk helsetjeneste. Men ofte synes ikke pasienten, pårørende eller NAV at det heller høres ut som et habilt tilbud. Pasienten trenger komme til en «ekte» spesialist, og med det tenkte de ikke en kommunal…
Når jeg selv synes jeg er inhabil…
Noen ganger må jeg definere meg selv som inhabil, altså ikke tilstrekkelig kvalifisert, og henvise videre til en mer habil behandler. «Henviser» jeg da til kommunal psykisk helsetjeneste, eller tenker også jeg at da må pasienten i alle fall til spesialisthelsetjenesten – altså den «ekte» spesialisthelsetjenesten, ikke den kommunale?
På hvilket nivå har jeg plassert kommunale tjenester når det gjelder faglig kompetanse? Er de mer kompetente enn meg, eller er det først og fremst et tilbud de gangene jeg ikke har tid eller ressurser nok til å «ta saken» selv?
Opplever kommunal psykisk helsetjeneste at jeg som fastlege litt for lettvint peker på dem, at de kan ta alle som ønsker det, alle de lette hverdagslige psykiske plagene, de som egentlig ikke trenger så mye…? At lavterskel i praksis er uten terskel…
Selv om det er en bekreftelse på at jeg og kommunale tjenester vurderes habile, oppleves slike avslag ikke alltid som en positiv beskjed.
Når andre synes jeg er habil likevel…
Så er det tilfeller hvor jeg selv tenker at hverken jeg eller den kommunale helsetjenesten er tilstrekkelig habile. Men da kan jeg oppleve å få en tilbakemelding fra de «ekte» spesialistene om at det er vi visst likevel. Selv om det er en bekreftelse på at jeg og kommunale tjenester vurderes habile, oppleves slike avslag ikke alltid som en positiv beskjed.
Kom på samhandlingsmøtet!
Psykiatri er utfordrende, og det er mange meninger om hvem som skal hvor, og hvem som er habil til å gi god behandling.
På samhandlingsmøtet 15. november vil fastleger, kommunal psykisk helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten ved DPS, AAT og ARA møtes og med utgangspunkt i «Hva kan vi tilby?» belyse dette viktige, spennende og utfordrende temaet. Vel møtt!