Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset i Vestfold

Tjenestetilbud

Her kan du lese mer om en del av tjenestene habiliteringssenteret tilbyr.


Barneortoped Per Reidar Høiness fra Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet har konsultasjoner på habiliteringssenteret ca fem ganger i året med barn som tilhører senterets målgrupper. På ortopedkontrollende deltar også barnets lege- og fysioterapeut fra habiliteringssenteret, lokal fysioterapeut og ortopediingeniør. 

Hensikten er å gjøre en tverrfaglig vurdering av ortopediske tiltak for barnet (0- 18 år). Tiltakene kan være tilbud om henvisning til ortopediske operasjoner, ortosevurdering, Botoxbehandling og etterkontroller av utførte tiltak.

Barneortopediske operasjoner utføres på Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet. Postoperativ behandling kan ha ulikt forløp avhengig av type inngrep. Gående barn som er multileveloperert får tilbud om etterbehandling ved SiV - Kysthospitalet i Stavern.


Håndkirurg Lars Eldar Myrseth fra Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet har konsultasjoner på habiliteringssenteret en gang hvert halvår med barn og voksne som tilhører senterets målgrupper. På håndklinikken deltar også lege, ergoterapeut og fysioterapeut fra habiliteringssenteret, samt lokal ergoterapeut og fysioterapeut. 

Hensikten er å gjøre en tverrfaglig vurdering av håndfunksjonen og eventuelle tiltak. Tiltakene kan være tilbud om henvisning til kirurgi, ortosevurdering, Botoxbehandling og etterkontroller av utført behandling.

Håndkirurgiske operasjoner utføres på Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet. Postoperativ behandling og oppfølging foregår lokalt og utføres av lokal ergoterapeut og/eller fysioterapeut med veiledning fra habiliteringssenteret.


Munnmotorisk team har konsultasjoner med barn som tilhører habiliteringssenterets målgrupper ca. en gang per måned. Barna som prioriteres for oppfølging i munnmotorisk team kan ha problemer med spising, tilstrekkelig næringsinntak og/eller talevansker. 

I konsultasjonene blir barna undersøkt i forhold til munnmotorisk funksjon, om munnmotorikken er forsinket eller avvikende, vansker med å produsere tale, sensibilitetsendringer, og eventuelle behov for tilpasset ernæring eller endring av måter å spise/bli matet på.

Foreldrene og eventuelt lokale fagpersoner får informasjon og veiledning i forhold til tiltak rettet mot dette område.

Munnmotorisk team ved habiliteringssenteret ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom habiliteringssenteret og tannhelsetjenesten i Vestfold.

Fagteamet består av tannlegespesialist, fysioterapeut og ergoterapeut.

Munnmotorisk team samarbeider med ernæringsteamet ved habiliteringssenteret, spise- og ernæringsteamet ved Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet og TAKO-senteret ved behov.


Man gjennomfører som regel en nevropsykologisk undersøkelse for bedre å forstå sykdom eller skade i sentralnervesystemet relatert til nedsatt kognitiv funksjon. Kognitive utfall tolkes videre oppimot pasientens hverdagsfunksjon,  slik at relevante og hensiktsmessige tiltak kan utarbeides for pasienten og/eller hjelpeapparatet rundt.

Vanligvis sorterer man hjernens funksjoner og oppgaver grovt innen følgende funksjonskategorier:

  • Sensori- motorisk funksjon: Ofte innebærer dette forskjellige oppgaver relatert til bearbeiding av ulike sanseinntrykk i kombinasjon med motorisk utførelse.
  • Psykomotorisk tempo (”tanketempo”): Evne til å utføre enkle og kjente oppgaver raskt og effektivt.
  • Kartlegging av språkfunksjoner: Ofte grovinndelt innen uttale og forståelsesmessige aspekter.
  • Oppmerksomhet og konsentrasjon: Gjerne inndelt i tre underkategorier; 1. Arbeidsminnefunksjon 2. Oppmerksomhet/konsentrasjon, kort tid (ofte mentalt ”krevende” oppgaver) og 3. Oppmerksomhet og konsentrasjon, lang tid (ofte mindre mentalt krevende oppgaver, der ens kapasitet til årvåkenhet og trettbarhet vurderes over en lengre tidsperiode)
  • Læring og hukommelse: Her måles ulike aspekter ved innlæring. I tillegg undersøker man også hukommelse for det innlærte (kort og lang tid).
  • Eksekutiv funksjon/egenledelse: Her undersøkes evne til å organisere, planlegge og regulere atferd og strategier under ulike arbeidsbetingelser.
  • Intellektuell kapasitet: Ofte bredt forankret innen flere funksjonskategorier som er omtalt over.  De ulike oppgavene kan ofte utfordre flere funksjoner og modaliteter samtidig. Primært undersøkes evne og kapasitet til mer overordnet forståelse, resonnering og abstraksjon.
  • Kartlegging av atferd, emosjoner/følelser og aktiviteter i dagliglivet forøvrig (ADL): Her brukes ofte ulike kartleggingskjemaer, enten i form av intervju, observasjon eller gjennom egenutfylling.

De aller fleste testene som benyttes er normerte og standardiserte, slik at man vet hva som er normalt å forvente i forhold til alderstrinn, utdanningsbakgrunn og/eller kulturell/etnisk bakgrunn og kjønn.

Nevropsykologene samarbeider ofte tverrfaglig med andre faggrupper; eksempelvis leger, pedagoger, ergoterapeuter, fysioterapeuter, vernepleiere og sosionomer.

Nevropsykologisk undersøkelse utføres av en nevropsykolog. En nevropsykolog er en psykolog som har tatt spesialistutdannelse i klinisk nevropsykologi.


Habiliteringsenteret tilbyr botulinumtoksinbehandling  mot spastisitet i de tilfeller hvor behandlingen vurderes som hensiktsmessig. 

Botulinumtoksin er et toksin som injiseres med nål inn i utvalgte muskler. Toksinet hindrer overføring av signal fra nerve-ende til muskelfiber, og gjør dermed muskelen mindre spastisk. Toksinet virker i ca tre måneder, og injeksjonene kan gjentas hver 3.-5. måned.

Behandlingen skal være ledd i en helhet, det vil si;

  • Man skal ha en klar målsetting for behandlingen. Dette kan være å bedre hånd- eller gangfunksjon, lette forflyting og stell, lette av-og påkledning, bedre hygiene, redusere smerter eller redusere sikling.
  • Ved spastisitetsbehandling skal det være et opplegg for daglig egentøyning, eventuelt ved hjelp av personell, for å sikre maksimal effekt av behandlingen.
  • De aller fleste vil også ha regelmessig oppfølging hos lokal fysioterapeut, og mange vil periodevis bruke ortoser.

Vi har egne behandlingsdager ca en gang pr måned, med et team bestående av nevrolog, sykepleier og ofte fysioterapeut. Man utfører spastisitetsvurdering, effektvurdering og botulinumtoksinbehandlingen.

Eventuelle bivirkninger oppstår i løpet av de første dagene etter injeksjonen, og er forbigående. Ømhet på injeksjonsstedet er den vanligste bivirkningen, forbigående feber og/eller tretthetsfølelse kan forekomme. Andre sjeldne bivirkninger er rapportert, men vi har ikke sett alvorlige bivirkninger etter botulinumtoksinbehandling ved habiliteringssenteret.

For enkelte andre pasienter i våre målgrupper kan det være aktuelt med botulinumtoksinbehandling på annen indikasjon enn mot spastisitet.


ASK-teamet består av en tverrfaglig sammensatt gruppe med fagpersoner som har kompetanse på alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) hos barn og voksne. Teamet består av ergoterapeuter, vernepleiere, spesialpedagog og fysioterapeut som har jevnlige møter. 

Teamet har som formål å holde seg oppdatert på fagområder relatert til ASK og sikre at nødvendige tiltak blir igangsatt i tide.

Dette innbefatter blant annet å følge med på utviklingen av nye kommunikasjonsløsninger, sikre rutiner og kompetanse på kartlegging av kommunikasjon og språk, oppbygning og tilpasning av kommunikasjonsløsninger for ulike målgrupper, samt tilrettelegging av alternative språkmiljø. Teamet har ansvar for kurs og andre kompetansetiltak relatert til språk og kommunikasjon.

Personer i alle aldre som trenger alternative og/eller supplerende kommunikasjonsformer vil trenge bistand fra hjelpeapparatet i kommunene og dersom kommunene ikke innehar tilstrekkelig kompetanse kan de søke hjelp fra NAV, Hjelpemiddelsentralen, spesialisthelsetjenestens habiliteringssenter og det spesialpedagogiske støttesystemet (Statped).

Barn og unge i aldersgruppen 0-18 år med medfødt eller tidlig ervervet nevrologisk funksjonsnedsettelse som innbefatter omfattende kommunikasjons- og språkvansker har rett til prioritert helsehjelp fra Habiliteringssenteret i henhold til Nasjonal prioriteringsveileder for barnehabilitering (Helsedirektoratet, 2009).

Omfattende kommunikasjons- og språkvansker anses å være alvorlig og helsehjelpen anses å være nyttig. Helsehjelpen kan innebære:

  • Utredning/diagnostikk: barnenevrologisk undersøkelse, sanseutredning, kognitiv vurdering, språk og kommunikasjon.
  • Kartlegging av funksjon og miljøfaktorer
  • Behandling: avhengig av omfanget av barnet/ungdommens vansker
  • Veiledning og opplæring: av foresatte, nærpersoner og personell i 1 linje tjenesten
  • Initiering av IP

ASK-teamet deltar i et regionalt ASK-Nettverk i Helse Sør-Øst og samarbeider med ASK-kontaktpersoner i Vestfolds kommuner, samt med NAV Hjelpemiddelsentralen i Vestfold, Kommunikasjonsteamet Oslo Universitetssykehus, NAV Kompetansesenter for deltakelse og tilrettelegging (TILDE) og Statped Sørøst.


Det tilbys uroterapeutisk oppfølging i Habiliteringstjenesten ved sykepleier som har spesialutdanning i uroterapi. I habiliteringstjenesten utreder og behandler uroterapeuten barn, kvinner og menn med funksjonsnedsettelser som medfører urinlekkasje, eller som har vansker med å tømme blæren. 

Uroterapeuten samarbeider med leger i habiliteringstjenesten og ved Oslo universitetssykehus - Rikshospitalet.

Uroterapeuten:

  • arbeider for å skape forståelse for sammenhengen mellom årsak og symptom.
  • kartlegger problemet og følger opp pasienten med et behandlingsopplegg.
  • underviser om blærens- og tarmens funksjonsforstyrrelse.
  • gir veiledning og utprøving av hjelpemidler for inkontinens.


Gå til oversikt over kurs og arrangement ved Sykehuset i Vestfold
Sist oppdatert 09.10.2023