Henvisningsrutiner

Alle autoriserte leger har henvisningsrett til sykehuset. I tillegg har enkelte andre yrkesgrupper begrenset henvisningsrett. De fleste legekontorer kan henvise pasienter til oss elektronisk.

Henvisninger sendes fortrinnsvis elektronisk, men kan også sendes på papir. Malen "Den gode henvisning" gjelder uansett på hvilket format henvisningen sendes.

Gå til oversikt over alle behandlinger på nett - henvisningsrutinen ligger under den enkelte behandling/behandlingsforløp

Adresseregister for digital henvisning

Henvisningsadresser post

Henvisningsadresse

Sykehuset i Vestfold
"Navn på seksjon/avdeling"
Postboks 2168
3103 Tønsberg    

Veileder den gode henvisning

Henvisende leges vurdering av hastegrad:

Fastlegen velger hastegrad etter klinisk vurdering.

Ved ø-hjelpshenvisninger innen både somatikk og psykiatri sendes disse til den aktuelle avdeling, velg hastegrad ”øyeblikkelig hjelp”. Papirkopi av henvisningen sendes med pasienten/faxes. Rutinen med å ringe SiV og melde pasienten opprettholdes.

Diagnose:

Aktuell diagnose skrives først, bruk evnt. tentative diagnoser. Skriv diagnosen det henvises for først dersom pasienten har flere diagnoser.
  

CAVE:

Skal: kjente allergier.

Familie/sosialt:

Familieforhold/nettverk, bolig, arbeid, trygd.

Skal: Sosial status, evnt. bruk av kommunale tjenester.  Kan: evnt. informasjon nærmeste pårørende. Individuell plan.
 

Tidligere sykdommer:

Kortfattet oversikt over kroniske sykdommer, tidligere operasjoner, evnt. tidligere innleggelser. Opplysninger om tidligere behandlinger og nytte av behandlingen.

Skal: Kroniske sykdommer som ha betydning ved aktuell innleggelse.
Kan:  Hereditær disposisjon, rus status.

Medisiner:

Skal: alle faste medisiner med dosering.
Kan: ved behov medisin.

Riktig og oppdatert legemiddelliste må foreligge når henvisningen skrives.

Ønsket undersøkelse/behandling:

henviser til fagområde/spesifikk undersøkelse.
Evnt. språk/tolkebehov.

Aktuelt:

aktuelt sykdomsforløp, relevante svar på undersøkelser, for eks. blodprøver eller røntgensvar. Hvilke undersøkelser/vurderinger/behandlinger er foretatt før henvisningen. Ved depresjon MADRS score.

Hvilken undersøkelse pasienten henvises til. Henvisende leges forventninger til undersøkelse/sykehusopphold/behandling.

Skal: Aktuell sykehistorie, igangsatt behandling for aktuell lidelse.

Akutt psykisk helsehjelp

I 2016 ble det innført ett telefonnummer for henvendelser fra henvisende leger til klinikk psykisk helse og rusbehandling ved behov for akutt psykisk helsehjelp i Vestfold. Telefonnummeret er 33 37 50 77 og er betjent hele døgnet.

Når en ringer dette nummeret, vil en få opplyst at en er kommet til akutt og øyeblikkelig hjelp i Klinikk psykisk helse og rusbehandling og deretter få to valg:

  • Gjelder henvendelsen pasient tilhørende Nordre Vestfold, tast 1 
  • Gjelder henvendelsen pasient tilhørende Søndre Vestfold, tast 2

Telefonen betjenes av ambulant akutt team (AAT) ved henholdsvis Nordre eller Søndre Vestfold DPS i deres åpningstid kl. 8 – 22 alle dager hele året.  Resten av døgnet kobles telefonen automatisk til sykehusets ekspedisjon som vil sette henvendelsen videre til vakthavende lege ved psykiatrisk fylkesavdeling (PFA). 

Ett sted å forholde seg til 

Henvisende lege skal i en akuttsituasjon kun ha ett sted å forholde seg til uansett om henvendelsen ender med en avtale om akutt innleggelse på sykehusnivå eller oppfølging fra ambulant akutt team ved henholdsvis Nordre eller Søndre Vestfold DPS.

Det presiseres at også åpenbare innleggelser direkte til psykiatrisk fylkesavdeling formidles via dette nummeret. Ambulant akutt team vil da ta imot nødvendig informasjon, og videreformidle dette til psykiatrisk fylkesavdeling. Der det ikke er åpenbart behov for innleggelse vil ambulant akutt team som nå gjøre hastevurderinger av pasientens tilstand, og raskt kunne iverksette tiltak som et alternativ til innleggelse.

Noen forhold er viktig å være oppmerksom på:

  • Der henvisende lege ønsker drøfting med psykiater, vil dette etterkommes.  Ambulant akutt team har psykiater ansatt i teamet og psykiater i bakvakt etter ordinær arbeidstid.  Ambulant akutt team vil forøvrig ha et nært samarbeid med vakthavende leger ved psykiatrisk fylkesavdeling. 
  • Når det gjelder akutt henvendelse vedrørende barn og unge under 18 år, så skal dette som tidligere rettes på hverdager i tidsrommet 08.00 – 16.00 til barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) og etter ordinær arbeidstid til bakvakt ved psykiatrisk fylkesavdeling via sykehusets sentralbord.  
  • Der pasienten er innlagt SiV ved somatisk sengeavdeling, og det rettes forespørsel om psykiatrisk tilsyn eller henvendelse om innleggelse fra somatisk avdeling til psykiatrisk fylkesavdeling, så skal henvendelsen som før gå til vakthavende leger ved psykiatrisk fylkesavdeling. 

Hva bør henvisningen inneholde (somatikk)?

Bruk henvisningsmalen ”den gode henvisning” som sikrer den nødvendige informasjonen SiV trenger for å gi en god faglig vurdering og behandling. Malen ligger som en valgmulighet i Win Med og Infodoc. 

Fullt personnummer eller D-nummer

Dersom henviser ikke har disse opplysningene, må henvisningen sendes på papir.

Hastegrad

For pasienter som skal behandles innen 24 timer (fastlegen har gjort avtale med skadestuen, akuttmottak eller andre steder om at pasienten skal møte der), må det i hastegradsfeltet settes ”ø-hjelp” (ikke ”innen 24 timer”).

Diagnose

Aktuell diagnose skrives først, bruk eventuelt tentative diagnoser etterpå.

Ø-hjelpshenvisninger

Ved ø-hjelphenvisninger innen både somatikk og psykiatri sendes disse til den mottaksadressen som tilstanden hører inn under. Velg hastegrad ”øyeblikkelig hjelp”. Papirkopi av henvisningen sendes med pasienten, eventuelt faxes. Rutinen med å ringe SiV og melde pasienten opprettholdes.

Ønsket undersøkelse/behandling

I feltet ”Ønsket undersøkelse/behandling” ber SiV om at henviser skriver ”henviser til fagområde/spesifikk undersøkelse”. Dette for å lette sorteringsarbeidet for SiV. Dersom pasienten for eksempel ikke ønsker eller kan behandles ved lokalt DPS, bør begrunnelse skrives i dette feltet. Feltet bør også brukes til å opplyse om tolkebehov dersom pasienten har behov for tolk. Ved papirvedlegg til henvisningen, opplyses det om ettersending per post her. 

Henvisninger med vedlegg

Informasjon/vedlegg som ikke kan limes inn i teksten i e-henvisningen må sendes per post til SiV. Dette gjelder også det nasjonale henvisningsskrivet til BUP. Selve henvisningen sendes elektronisk, og det må fremkomme tydelig i henvisningen at papirvedlegg ettersendes. Dette skrives i feltet ”Ønsket undersøkelse/behandling”. Papirvedlegg sendes per post sammen med en utskrift av den elektroniske henvisningen.

Følgende adresse påføres konvolutten uansett fagområde/avdeling:

Sykehuset i Vestfold
 Postboks 2168
 3103 Tønsberg

Konvolutten merkes vedlegg e-henvisning.

Rettelser

Hvis det er behov for rettelser, tilleggsinformasjon eller lignende i henvisningen etter at den er sendt, må det sendes en ny oppdatert henvisning så snart som mulig hvor det står tydelig i feltet ”Ønsket undersøkelse/behandling” at ”denne henvisningen skal erstatte henvisning sendt dato”.

Pasientens mobiltelefonnummer, eventuelt fasttelefon

For at SiV lettere skal kunne oppnå kontakt med pasienten, bes fastlegene og avtalespesialistene om å forsikre seg om at mobiltelefonnummeret (og adressen) som står registrert på pasienten i journalsystemet er det riktige nummeret.

Resterende felter

Fyll inn alle feltene som kan gi relevante opplysninger om pasienten slik at vurdering av henvisningen ved SiV fattes på så korrekt grunnlag som mulig.

Henvisninger til flere fagområder

Dersom det er behov for å henvise pasienten til flere fagområder/avdelinger skal det sendes en henvisning til hver avdeling.

Purringer/forespørsler

Purringer må som tidligere sendes på papir per post eller bud. Dette gjelder også alle andre skriftlige forespørsler.


 

Hva bør henvisningen inneholde (psykiatri - DPS)

Gå til informasjon om hva henvisningen bør inneholde (psykiatri - DPS)

Henvisning til rehabilitering i sykehus eller private rehabiliteringsinstitusjoner

Henvisning til rehabilitering i helseforetak (sykehus) og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med Helse Sør-Øst RHF skjer på følgende måter:

  • Henvisninger til rehabiliteringsenheter i sykehus sendes direkte til det aktuelle sykehuset.
  • Henvisning fra sykehus til private rehabiliteringsinstitusjoner sendes direkte til institusjonen.
  • Henvisninger fra fastleger og privatpraktiserende avtalespesialister til private rehabiliteringsinstitusjoner i og utenfor Helse Sør-Øst skal sendes til Regional koordinerende enheten (RKE) ved Sunnaas sykehus HF. Dette gjelder også for henvisninger innen ordningen "Raskere tilbake".
  • For henvisningsrutiner til rehabilitering av pasienter med sykelig overvekt se her.

Elektroniske henvisninger:

Henvisninger skal sendes elektronisk og kun unntaksvis på papir. Alle elektroniske henvisninger til Regional koordinerende enhet (RKE) i Helse Sør-Øst skal heretter adresseres ved bruk av adresseregisteret i Norsk helsenett, til adressen: Regional vurderingsenhet(Rehabilitering) innunder virksomheten Sunnaas sykehus HF.

Henvisningsskjema:

Det er utarbeidet et standardisert henvisningsskjema med veiledning.  Skjema er ment som en disposisjon for hva henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten bør inneholde. Henvisninger skal sendes elektronisk og kun unntaskvis på papir.

Last ned henvisningsskjema her

Pr post sendes henvisning til:

Regional koordinerende enhet, Postboks 174, 1451 Nesoddtangen

Elektroniske henvisninger:

Henvisninger skal sendes elektronisk.

BUPA - henvisningsskjema

BUPA - henvisningsskjema

BUPA: Inntak av barn under 3 og gravide


​Beskrivelsene er ment som hjelp i vurdering av om BUPA er riktig sted å henvende seg.

Generell informasjon

Det er barnet som henvises barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), ikke foreldrene, og henvisningen skal alltid skrives i barnets navn.

Hvorvidt bekymring primært er knyttet til forhold ved barnets egenutvikling, biomedisinske risikofaktorer hos barnet eller til psykososiale risikofaktorer, samt ulike kombinasjoner av disse, vil variere.

Ved observerte utviklingsavvik hos barnet kreves ikke et spesielt antall avvik for å henvise til BUPA; grad og kvalitet er det som vektlegges. Dersom bekymring primært gjelder motorikk/medisinske forhold vil dette ikke alene gi grunnlag for henvisning til spesialisthelsetjenesten for psykisk helse.

Ved bekymringer som utløser meldeplikt til barnevernet opprettholdes dette uavhengig av om barnet også henvises spesialisthelsetjenesten.

Ved psykisk lidelse, rus- eller annen tilstand hos forelder, henvises til spesialisthelsetjenesten for voksne.

Gravide med kjent psykiatrisk lidelse, rus- eller tilstand som krever spesifikk utredning/behandling henvises voksenpsykiatri. BUPA kan være et sted å henvise i tillegg for samtidig fokus på barnet. BUPA kan være primært henvisningssted ved graviditetsutløste vansker/sårbarhet uten bakenforliggende psykisk lidelse. Gravide henvises i eget navn.

Beskrivelser knyttet til aldersfaser:

Gravide

Graviditetsrelaterte vansker; svangerskapsdepresjon, angst og /eller livskriseproblematikk som vanskeliggjør å knytte bånd til barnet i magen (risiko ift prenatal tilknytning og senere tilknytningsrelasjon)

Barn 0-3 måneder

Barn med biomedisinsk risiko; for eksempel prematur med ekstra sårbarhet, somatisk syke, rusutsatt i svangerskap.

Temperamentsvariabler eller sensorisk profil hos barnet som medfører store vansker med å roe og regulere barnet. 

Barn med psykososial risiko; depresjon eller annen psykisk lidelse hos forelder, andre forhold i omsorgsmiljø som utgjør risiko for skjevutvikling hos barnet.

Barn 3-6 måneder

Brudd på forventet normal utvikling, for eksempel:
Manglede sosialt smil, avvikende øyekontakt, lite lydproduksjon, lite interaksjon, griper ikke leker, fører ikke leker til munnen.

Temperamentsvariabler eller sensorisk profil hos barnet som medfører store vansker med å roe og regulere barnet.

Barn med psykososial risiko; depresjon eller annen psykisk lidelse hos forelder, andre forhold i omsorgsmiljø som utgjør risiko for skjevutvikling hos barnet.

Barn 6-12 måneder

Brudd på forventet normal utvikling, for eksempel:
Lite utforskning av leker, barnet peker ikke, barnet har vansker med å koordinere blikket mellom ting og person, lite babling, barnet viser ikke tydelig preferanse for omsorgspersonen.

Temperamentsvariabler eller sensorisk profil hos barnet som medfører store reguleringsvansker.

Foreldre strever med å gi adekvat utviklingsstøtte.

Barn med psykososial risiko; depresjon eller annen psykisk lidelse hos forelder, andre forhold i omsorgsmiljø som utgjør risiko for skjevutvikling hos barnet.

Barn 12-18 måneder

Brudd på forventet normalutvikling, for eksempel:
Søker ikke omsorgsperson for trøst eller beskyttelse, bruker ikke omsorgsgiver som trygg base for utforskning, manglende turtaking, få lyder/ord, barnet bruker i liten grad gester/peking for å gjøre seg forstått, går sjelden til foreldre for å vise fram leker, ser i liten grad på andres ansikt, lite sosial referering, reagerer i liten grad på eget navn, lite interesse for mennesker, leker helst for seg selv.

Alvorlige spiseproblemer eller søvnproblemer hos barnet, eller andre store reguleringsvansker.

Foreldre strever med å gi adekvat utviklingsstøtte.

Barn med psykososial risiko; depresjon eller annen psykisk lidelse hos forelder, andre forhold i omsorgsmiljø som utgjør risiko for skjevutvikling hos barnet.

Barn 18-24 måneder

Brudd på forventet utvikling, som beskrevet for barn 12-18 måneder, og i tillegg for eksempel:
Imiterer i liten grad andres handlinger, problemer med forståelse av språk, få ord, lite eller ingen interesse for enkel late-som-lek.

Alvorlige spiseproblemer eller søvnproblemer hos barnet, eller andre store reguleringsvansker.

Foreldre strever med å gi adekvat utviklingsstøtte.

Barn med psykososial risiko; depresjon eller annen psykisk lidelse hos forelder, andre forhold i omsorgsmiljø som utgjør risiko for skjevutvikling hos barnet.

Barn 24-36 måneder

Brudd på forventet normalutvikling, se eksempler under barn 18-24 måneder, i tillegg for eksempel:
Deler sjelden sin glede med andre, prøver i liten grad å fange og dirigere andres oppmerksomhet, viser lite interesse for andre barn og samlek, lite utviklet late-som-lek/fantasilek, klarer ikke manipulere små objekter, forstår ikke enkle instruksjoner, dårlig regulering av oppmerksomhet og aktivitet.

Alvorlige spiseproblemer eller søvnproblemer hos barnet, eller andre store reguleringsvansker.     

Ambulerende røntgentjeneste - mobilt røntgen

Les mer om ambulerende røntgentjeneste - mobilt røntgen her.

​Raskere tilbake - tilbud ved Sykehuset i Vestfold

Raskere tilbake er en ordning for pasienter som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt. Ordningen legger til rette for at arbeidstaker kan komme raskere tilbake til jobb.

Les mer om raskere tilbake-tilbud ved Sykehuset i Vestfold

Senter for sykelig overvekt - barn og unge - regionalt tilbud - henvisningskjema

Last ned henvisningskjema for Senter for sykelig overvekt, regionalt tilbud - barn og ungdom