Prøvetaking/prøvehåndtering hos rekvirenten

En forutsetning for korrekt analysesvar er at prøvetaking, håndtering og forsendelse av prøven er utført forskriftsmessig.

​Generelt om prøvetaking hos rekvirenten

Veiledning i prøvetaking og prøvebehandling finnes på Noklus hjemmeside.

Pasientidentifikasjon/merking av prøverør

Den som tar prøven må forsikre seg om at prøven tas fra samme person som rekvisisjonen lyder på. Spør pasienten om navn og fødselsdato og kontroller alltid mot rekvisisjon.

Alle prøverør merkes med barkodeetikettene som følger med rekvisisjonen, eller barkodeetikettene som skrives ut ved elektronisk rekvirering (dersom andre etiketter benyttes må pasientens navn, fødselsnummer (11 siffer), og prøvetakingsdato stå på etiketten). Prøver til immunhematologiske undersøkelser må alltid merkes med navn og 11-sifret fødselsnummer.  Etiketter  settes på prøverørene før blodprøvetaking, eller ved stol straks etter prøvetaking.

Ved kjent eller mistenkt blodsmitte skal prøveglassene merkes med gule etiketter.

Pasientforberedelse

Enkelte undersøkelser krever at pasienten er fastende. Faste betyr at pasienten ikke kan spise, drikke (et par glass vann er ok) eller røke/snuse de siste 8 timer før prøvetaking.

Tidspunkt for prøvetaking har stor betydning for en del analyser. Dette gjelder spesielt for komponenter som varierer i løpet av døgnet, for eksempel S-Jern og S-Kortisol. Se for øvrig også informasjon om hver enkelt analytt i undersøkelser/alfabetisk analyseliste - sentrallaboratoriet.

Hvis mulig bør pasienten være i ro i 15 minutter før prøvetakingen. Pasienten bør være avslappet i den grad dette er mulig under prøvetakingen.

Bruk av stase

Ideelt sett burde prøvetaking foregå uten bruk av stase. Dette lar seg sjelden gjennomføre i praksis. Generelt bør man bruke så liten stase som mulig og løsne den straks nålen er inne i venen og man ser at blodet fyller røret. Venestuvning bør ikke vare mer enn 1 min.

Ved prøvetaking skal pasienten ikke bes om å knytte hånden eller "pumpe" med muskulaturen i armen. Dette er forhold som kan gi konsentrasjonsøkning av flere komponenter i blodet, for eksempel Kalium, Fosfat, Magnesium og LD, samt endring av resultatene for koagulasjonsanalyser.

Bruk av sikkerhetskanyle

Da det ikke er tillatt å tilbakesette beskyttelseshylsen (recapping) anbefaler vi bruk av sikkerhetskanyler (Quickshield).  Skru kanylen loddrett inn i rørholderen slik at den sorte/hvite prikken vender oppover og beskyttelsesskjoldet på holderen vender til den siden man ønsker under prøvetaking. Klikk beskyttelsesskjoldet over kanylen med tommel eller pekefinger umiddelbart etter at kanylen er trukket ut av blodåren.

Prøvetakingsrør/volum/rørrekkefølge

Vi anbefaler bruk av vakumrør til all blodprøvetaking. Vakuumrør skal oppbevares ved 4 – 25 °C (før bruk). Rør som blir utsatt for temperaturer over eller under dette skal forkastes. Vakuumrør med tilsetning må fylles helt for å unngå fortynningsfeil. Gjelder spesielt citratrør.Alle vakuumrør er merket med holdbarhetsdato. Prøverør må jevnlig kontrolleres med hensyn på dato. Rør utgått på dato bør ikke benyttes da:

  • Gamle rør vil miste vakuum, dette kan gi feil fortynning av prøve/antikoagulant og dermed feil analyseresultat.
  • Gamle geler blir stive og kan dermed fungere dårlig ved sentrifugering og som barriere mellom blodlegemer og serum/plasma.
  • Antikoagulant kan forringe sin virkning. Kontroller rør som sjelden benyttes (spesialrør) før hver prøvetaking.

Rørene tas etter anbefalt rekkefølge, se prøvetakingsrør og analysegrupper. Hvilke type rør som skal brukes er angitt med fargekode på rekvisisjonen for hver enkelt undersøkelse.

 Det er viktig at Sentrallaboratoriet mottar et prøvevolum som er tilpasset de undersøkelser som er rekvirert. Av kvalitetsmessige hensyn ønsker vi i størst mulig utstrekning å unngå fordeling av de mottatte prøver til flere prøverør (fare for forbytting). Mange undersøkelser kan samles til ett prøverør til samme analyseinstrument; det vil si 1,5 mL serum eller ett gelrør. Se mer informasjon på baksiden av rekvisisjonen eller prøvetakingsrør og analysegrupper.

Prøvehåndtering

Blodet må blandes ved å vende glasset minst 8-10 ganger (ikke riste).

  • For fremstilling av serum må prøven stå minst ½ time, maksimum 2 timer før sentrifugering. Røret må ikke ligge mens blodet koagulerer.
  • Gelgør skal sentrifugeres i henhold til leverandørens instrukser (se pakningsvedlegg). Kontroller at gelen ligger som et kompakt belte tvers over røret. Dersom serumet er blodtilblandet skal prøven resentrifugeres; enten umiddelbart ved å sentrifugere røret på nytt, eller ved at serum overføres til et nytt rør (tomt plastrør), som resentrifugeres med påfølgende overføring av serum til et nytt rør.

OBS! Enkelte analyser har spesielle krav til prøvetaking og prøvebehandling. Dette finnes beskrevet under aktuelle analyser i undersøkelser/alfabetisk analyseliste - sentrallaboratoriet og undersøkelser til andre laboratorier.

Er det problemer med å skaffe nok prøvemateriale, bør det angis en prioritering på rekvisisjonen av hvilke undersøkelser som anses viktigst.

Unngå å sende usentrifugerte prøver til laboratoriet. I de tilfeller der Hentetjenesten henter prøver, kan usentrifugerte prøver sendes med transporten under forutsetning av at prøven merkes (med tape) og at prøvetakingsklokkeslett oppgis på rekvisisjonen. Det forutsettes også at prøven er på sentrallaboratoriet innen to timer etter prøvetaking.

Oppbevaring

Prøverørene skal oppbevares stående i romtemperatur før rørene sendes laboratoriet. Ved oppbevaring til neste dag bør gelrør, fraseparert serum og EDTA-rør oppbevares i kjøleskap. Citrat-rør oppbevares i romtemperatur. Se også informasjon om prøvemateriale med begrenset holdbarhet.

Helge- og helligdager

Prøver bør ikke bli værende i postgang utover 24 timer. På dager før helge- og helligdager bør derfor prøvene leveres direkte til laboratoriet.

Serumprøver må sentrifugeres og avpipetteres til nytt rør og oppbevares i kjøleskap hos legen. Prøver til hematologiundersøkelser (EDTA-rør) er holdbare i 96 timer i kjøleskap. Prøvene sendes laboratoriet første etterfølgende hverdag.

Se også informasjon om prøvemateriale med begrenset holdbarhet.

Urinprøver

Spoturin

For kvalitative og enkelte kvantitative urinundersøkelser er det tilstrekkelig med en enkelt urinprøve. Det kan være en fordel at det benyttes morgenurin (midtstråle), da denne prøven pleier å være godt konsentrert. 

Samleurin

Noen analyser krever samleurin/døgnurin. Husk å anføre samletid og evt. volum (hvis dere måler selv) på rekvisisjonen! Enkelte undersøkelser krever at urinen tilsettes en syre eventuelt andre preserveringsmidler for å sikre holdbarheten av prøven, se undersøkelser/alfabetisk analyseliste - sentrallaboratoriet. Samledunker med og uten syre, samt informasjon om hvordan samling foretas, kan fås direkte fra Sentrallaboratoriet i Tønsberg, Larvik eller Sandefjord (ved poliklinikkene).

Pasienten må innformeres nøye om hvordan samlingen skal foretas. Se eget informasjonsskriv til pasienten "Samling av døgnurin".