Akutt- og mottaksmedisin

Spesialistutdanning

Denne utdanningsplanen viser hvordan Sykehuset i Vestfold organiserer spesialistutdanningen for leger som skal bli spesialister i akutt- og mottaksmedisin (AMM). Utdanningsplanen beskriver hvor man skal tjenestegjøre, hvilke samarbeidsaktørene man må ha suppleringstjeneste hos for å oppfylle kravet til klinisk tjeneste. Planen beskriver hele utdanningen med del 2 i indremedisin og del 3 i akutt- og mottaksmedisin.

Om utdanningsvirksomheten

SiV HF eies av Helse Sør-Øst RHF, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, unntatt kommunene Sande og Svelvik. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2018 et befolkningsgrunnlag på ca 235 000, fordelt på 7 kommuner. SiV HF er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter. Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Sykehuset har 5300 ansatte, deriblant om lag 620 leger. I 2018 hadde foretaket om lag 300 000 pasientopphold i somatikk, og 150 000 pasientopphold i psykisk helsevern.

Sykehuset tilbyr spesialistutdanning i samtlige indremedisinske hovedspesialiteter: Akutt- og mottaksmedisin, hjertesykdommer, lungesykdommer, nyresykdommer, fordøyelsessykdommer, endokrinologi, infeksjonssykdommer, geriatri og blodsykdommer. Som ledd i overgangsordning og innføring av ny spesialistutdanning vil det også være mulig å oppnå spesialitet i generell indremedisin (del 3), men foretaket vil foreløpig ikke legge egne løp for denne spesialiteten i fremtiden.

Akuttsenteret

Akuttsenteret er organisatorisk plassert i Medisinsk klinikk og består av Akuttmottak og Observasjonspost. Akuttmottaket har 13 behandlingssenger, 3 akuttsenger, og 4 pasientplasser i triage. Observasjonsenheten har totalt 13 senger fordelt på 3 rom og er lokalisert i direkte tilknytning til akuttmottaket. I nytt Sykehusbygg som skal stå ferdig våren 2021, vil et nytt Akuttsenteret tilby bedre fasiliteter til mottagelse og observasjon av kritisk syke pasienter samt betydelig større kapasitet til tidsbegrensede behandlingsløp i en 28-sengs avklaringsenhet.

Akuttsenteret ved SiV hadde i 2018 en samlet pasienttilstrømming på ca. 35000 pasienter hvorav 11500 pasienter ble behandlet poliklinisk på skadestue, 2000 på akuttmedisinsk poliklinikk og 21500 pasienter ble tatt imot til innleggelse. Om lag 30 % av alle pasientforløp avklares endelig i Akuttsenteret og resterende ved de ulike sengeposter.

Antall pasientbehandlinger foregående år - 1858
Antall senger spesialiteten disponerer  - 13
Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten -
Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten -  819
Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten - 1039

Akuttsenteret har for tiden to overleger fra annet fagområde som er i prosess for å søke om spesialistgodkjenning i AMM. Når spesialistgodkjenningen er på plass tas det sikte på å rekruttere og utdanne egne LIS i spesialiteten.   

 AntallÅrsverk
Overleger i AMM  
Konst. overleger i spesialiteten  
LIS i spesialiteten  
LIS i rotasjonsstillinger i spesialiteten  

Om utdanningsløpet

LIS i akutt- og mottaksmedisin blir ved ansettelse tildelt tre ulike læringsmålplaner i Kompetanseportalen. For det første læringsmålplan for indremedisin del 2 med anslått gjennomføringstid på tre år. For det andre læringsmålplan for spesialiteten i AMM med forventet gjennomføringstid på 2 år. For det tredje læringsmålsplan for de felles kompetansemålene (FKM). Læringsmålplanene spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå nødvendig kompetanse, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Oppnådde og godkjente læringsmålplaner for del 2 i indremedisin, for del 3 i aktuell hovedspesialitet og for FKM, er en forutsetning for spesialistgodkjenning.

A. Indremedisin del 2

I felles plattform (del 2) skal LIS oppnå breddekompetanse og generell vaktkompetanse i indremedisin. Tjenesten vil i all hovedsak gjennomføres i Medisinsk klinikk, som i tillegg til de indremedisinske fagområdene omfatter nevrologi, pediatri og habilitering. Medisinsk klinikk har ca 120 ordinære indremedisinske senger, medisinsk overvåking, enheter for dagbehandling samt en rekke poliklinikker.  

Indremedisin del 2 inneholder totalt sett 152 læringsmål som forutsetter klinisk arbeid innenfor alle indremedisinske fag. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i poliklinikker samt i vakt. Arbeidsplanene for LIS er bygget opp med alternerende 14-dagers perioder hvor legene inngår i vaktarbeid eller har dagtjeneste. I perioden med vaktarbeid inngår LIS i to vaktordninger i Akuttsenteret og ved Medisinsk overvåking. Sykehuset har felles indremedisinske vaktordninger som dekker bredden i de indremedisinske fagene. Deltakelse i vakt er en sentral forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningene få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer og behandlingsforløp, og vil gjennom vaktarbeid oppnå læringsmål innenfor alle indremedisinske fagområder.

Det legges til grunn en gjennomføringstid i felles plattform på 3 år. Fordeling av tjenestetid mellom avdelingene er stipulert til 12 måneder i avdeling for hjertesykdommer, nyresykdommer og endokrinologi, 18 måneder i avdeling for lungesykdommer, infeksjonssykdommer, geriatri og blodsykdommer, samt 6 måneder ved Avdeling for fordøyelsessykdommer. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som er styrende. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier at det ikke settes definerte krav til tjenestetid.

Arbeidsgiver- og personalansvar for LIS ligger hos avdelingssjef i «moderavdelingen». Avdelingssjefene er ansvarlige i samarbeid med klinikkledelse og stab for å planlegge og gjennomføre rotasjonsordninger som sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Når LIS har tjeneste ved annen avdeling, overføres det daglige oppfølgingen til avdelingssjef i denne avdelingen. Veilederansvaret endres ikke ved rotasjon, men ligger fast hos veileder/spesialist i «moderavdelingen».

B. Akutt- og mottaksmedisin (del 3)

Akuttsenteret, SiV er en velegnet læringsarena for LIS med tanke på initial vurdering, utredning og behandling av akuttmedisinske så vel som generelle kliniske problemstillinger. Tjeneste tilknyttet Akuttsenteret vil gi bred eksponering for alle faglige problemstillinger som definert i læringsmålene for spesialiteten Akutt- og mottaksmedisin. Dette innebærer også opplæring i praktiske prosedyrer som er nødvendig for spesialiteten.

Akuttsenteret vil være den primære læringsarenaen som suppleres med klinisk tjeneste, hospitering og kurs innen andre relevante fagområder (inkl. kirurgi, ortopedi, pediatri, øye, ØNH, gynekologi og anestesi). Undervisning og supervisjon er allerede en viktig del av den kliniske virksomheten i avdelingen og det er fokus på tilstedeværende veiledning i et trygt læringsmiljø. Det legges opp til et pragmatisk og fleksibelt utdanningsløp som sikrer måloppnåelse og funksjonell kompetanse innen akutt- og mottaksmedisin i tråd med læringsmål og læringsaktiviteter.

Internundervisning og kurs

Det er satt av tid til undervisning og individuell fordypning i henhold til gjeldende krav og utdanningsutvalget for akutt- og mottaksmedisin ved Sykehuset i Vestfold har ellers et sørge-for-ansvar for den totale tilrettelegging av utdanning og undervisning for spesialiteten. LIS deltar også på indremedisinsk morgenmøte/internundervisning (2 x 30 min/uke) i tillegg til egen internundervisning i Akuttsenteret (2 x 30 min/uke). Sammenlagt blir internundervisningen minimum 70 timer per år. Internundervisningen ved indremedisinsk morgenmøte tar for seg læringsmål i del 2 indremedisin, men internundervisningen i Akuttsenteret fokuserer på læringsmål nødvendig for AMM del 3. Deltakelse i undervisningsprogrammet er obligatorisk og inngår i tjenesteplan for LIS. Deltakelse på eksterne kurs tilstrebes slik at LIS kan delta 1 uke/halvår.

Simulering og ferdighetstrening

Akuttsenteret arrangerer interne simuleringer og samarbeider med Simuleringssenteret ved SiV om teamtreninger. LIS innen AMM deltar aktivt i trening av medisinske mottaksteam. LIS vil også jevnlig delta på trening i strukturert traumevurdering, samt AHLR. I tillegg gjennomføres det ferdighetstrening på relevante akuttmedisinske prosedyrer. Akuttsenteret har svært godt ultralydutstyr tilgjengelig og det drives kontinuerlig med opplæring i fokusert akuttmedisinsk ultralyd (POCUS).

Forskning

Ved Akuttsenteret er det ansatt en overlege med akademisk kompetanse ifm med pågående PhD utdanning og en overlege med formell forbedringskompetanse. I tillegg har Akuttsenteret knyttet til ulik forskningsaktivitet i sykepleiergruppen med et pågående PhD og mastergradsløp. Miljøet innen akutt- og mottaksmedisin er i etableringsfasen og det arbeides med å øke kompetansen innen forskning og tjenesteutvikling. Det pågår kontinuerlig utvikling gjennom kvalitetsforbedringsmetodikk og det forventes at LIS tar aktiv del i interne prosjekter innen kvalitetsforbedring.

Felles kompetansemål

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.

Ved SiV er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.

Supervisjon

Supervisjon gis gjennom tett daglig og tilstedeværende oppfølging av leger som samarbeider med LIS. Det vil ofte være en overlege som er supervisør, men annen (erfaren) LIS kan også ha supervisørrollen, og for enkelte prosedyrer kan også personer med annen yrkesgruppe forestå supervisjon.

Veiledning og faglig utvikling

Veiledning vil bli utført både som individuell veiledning og som gruppeveiledning. LIS tildeles en veileder som er spesialist i AMM. Den formelle individuelle veiledningen legges inn i arbeidsplanen med en veiledningstime hver måned mellom oppnevnt veileder (overlege) og LIS. En del av veiledningen vil også kunne foregå gjennom supervisjon i klinisk tjeneste med fokus på refleksjon av egen aktivitet og eventuelt tilbakemeldinger fra supervisor/veileder. Minst to ganger årlig må veileder sammen med LIS oppdatere gjennomføringsplanen og vurdere forventet progresjon opp mot oppnådde læringsmål.

Gruppeveiledning er aktuelt som supplement til individuell veiledning. Enkelte læringsmål har tema som er godt egnet for diskusjon og refleksjon i grupper.

Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller i form av evalueringskollegium. Avdelingssjef har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes.

For en del av læringsaktivitetene må LIS sende melding til aktuell supervisør via Kompetanseportalen for kvittering av utført aktivitet/prosedyre, mens enkelte læringsaktiviteter kvitteres ut med egenmelding/egenregistrering. Veileder kvitterer fortløpende ut læringsaktiviteter som blir vurdert sammen med LIS. Læringsmålplanene i Kompetanseportalen styrer hvilke vurderingsformer som er aktuelle for det enkelte læringsmål.

Individuell utdanningsplan

LIS tildeles ved ansettelse aktuelle læringsmålplaner i Kompetanseportalen. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode i andre helseforetak. For de spesialitetene hvor man som LIS må påregne å oppnå læringsmål i forskjellige sykehus innad i helseforetaket eller ved andre eksterne læringsarenaer, vil dette også fremgå. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Utdanningsutvalg

Utdanningsutvalget i AMM består av fagansvarlig overlege, en overlege samt en LIS i faget. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsutvalget organiserer AMM internundervisning og lager langtidsplan for å påse at alle aktuelle læringsmål blir gjennomgått.

Tillitsvalgte

Det er en lokal tillitsvalgt i Akuttsenteret som ivaretar interessene til alle medarbeidere i avdelingen. I tillegg er det hovedtillitsvalgt for LIS ved SiV. Tillitsvalgte er involvert i saker som for eksempel endring/godkjenning av tjenesteplaner, endring av organisering og arbeidsmiljøoppfølging. Tillitsvalgte vil også delta på avdelingens gjennomgang av HMS-saker.

Kontakt

For spørsmål om utdanning i Akutt- og mottaksmedisin, ta kontakt med fagansvarlig overlege, Gustav Siqueland, gustav.siqueland@siv.no

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.