Karkirurgi

Spesialistutdanning

Denne utdanningsplanen viser hvordan Sykehuset i Vestfold organiserer spesialistutdanningen for leger som skal bli spesialister i karkirurgi. Utdanningsplanen beskriver hvor man skal tjenestegjøre, hvilke samarbeidsaktørene man må ha suppleringstjeneste hos for å oppfylle kravet til klinisk tjeneste. Planen beskriver hele utdanningen med Del 2 i kirurgi og Del 3 i karkirurgi.

Om utdanningsvirksomheten

Sykehuset i Vestfold (SiV) eies av Helse Sør-Øst, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, unntatt kommunene Sande og Svelvik. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2018 et befolkningsgrunnlag på ca 235 000, fordelt på 7 kommuner.

SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter. Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Sykehuset har 5300 ansatte, deriblant om lag 620 leger. I 2018 hadde foretaket om lag 300 000 pasientopphold i somatikk, og 150 000 pasientopphold i psykisk helsevern.

Karkirurgisk seksjon

Karkirurgisk seksjon er organisatorisk plassert i kirurgisk klinikk. Seksjonen er lokalisert i Tønsberg. Fagområdet karkirurgi server både befolkningen i Vestfold og Telemark fylke, noe som gir en betydelig virksomhet både poliklinisk og operativt. Dette gir faget et opptaksområde på omlag 400 000.

Seksjonen utfører omtrent 400 arterieinngrep/thoraxkirurgiske inngrep og 300 variceinngrep årlig. Det gjøres i tillegg omtrent 450 intervensjonsradiologiske behandlinger. Seksjonen har utført EVAR siden mars 2015. Det er innført standardisert tredemølletest på alle Karpasienter med claudicatio. Avdelingen har 3 ultralydapparat forsirkulasjonspoliklinisk virksomhet. Hovedmetode for varicebehandling er per dags dato RF. Det brukes også noe lim og skumsklerosering. Man har investert i nytt flowmeter med sterilisert utralydprobe som kan brukes intraoperativt i såret. Nylig er det også investert i avansert mikrosirkulasjonsutstyr i form av Periflux 6000 og mobil avansert angiobue på operasjon for hybride operasjonsprosedyrer. Intervensjonslaben er nesten ny og ble offisielt åpnet for et par år siden. 

  • Antall pasientbehandlinger foregående år: 6 713
  • Antall senger spesialiteten disponerer: 10
  • Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten: 886
  • Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten: 460
  • Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten: 5 367

Seksjonen har 8 overleger, hvorav to er konstituert som overleger. Seksjonen har vanligvis to LIS under spesialistutdanning i karkirurgi. I tillegg er det som regel en til to LIS i rotasjon i LIS2 kirurgi eller generell kirurgi.

  • Overleger i karkirurgi: 6 (4,5 årsverk)
  • Konst. overleger i spesialiteten: 2 (2 årsverk)
  • LIS i spesialiteten: 2 (2 årsverk)
  • LIS i rotasjonsstillinger i spesialiteten: 2 (2 årsverk)

De store bløtkirurgiske fag har tre sjikts vaktsystem med turnuslege/ LIS1 i primærsjikt (felles med ortopedisk avdeling), LIS2 og LIS3 i et sekundærsjikt for bløtkirurgi og seksjonert bakvakt i urologi, karkirurgi og gastrokirurgi. Det er også et eget LIS-sjikt som kun har dagtidsvakter og noen få helger for å få mest mulig tilstedeværelse på dagtid.

Om utdanningsløpet

Kirurgi del 2

I den felles plattform for kirurgiske fag (del 2) skal LIS oppnå basiskompetanse og generell vaktkompetanse i kirurgi. Tjenesten vil i all hovedsak gjennomføres i kirurgisk klinikk, som i tillegg til de bløtkirurgiske fagområdene (gastrokirugi, urologi og karkirurgi) omfatter ortopedi, gynekologi, onkologi/pallisjon og anestesiologi. Kirurgisk klinikk har 109 senger, postoperativ og intensiv overvåkingsenhet, enheter for dagbehandling samt en rekke poliklinikker.

Kirurgi del 2 inneholder totalt 59 læringsmål. For å nå disse målene forutsettes at LIS deltar i klinisk arbeid innenfor alle de bløtkirurgiske fag. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i poliklinikker og i vakttjeneste. Sykehuset har tre kirurgiske vaktnivå. LIS1 dekker primærvakt. Sekundærvakten dekkes av to LIS, en av disse vil ofte være tidlig i utdanningsløpet (LIS2) og en LiS3 med kompetanse for traumemottak. Det er seksjonert bakvakt i gastrokirurgi, karkirurgi og urologi. Det er ikke seksjonert sekundærvakt for kar eller urologi.

Arbeidsgiver- og personalansvar for de 16 kir LIS har seksjonsleder for gastrokirurgi. Dette gjelder også LIS3 i karkirurgi og urologi. Deltakelse i vakt er en forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningen få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer, behandlingsforløp og prosedyrer, og vil oppnå læringsmål innenfor generell kirurgi. Akutte operative inngrep utføres av vaktteamet i samarbeid med respektive bakvakter.  På kveld og natt vil også vakthavende LIS-leger ta seg av akutte sykdomstilstander på sengepostene og ha tilsyn på observasjonsposten.

Det legges til grunn en gjennomføringstid i felles plattform på 3 år, stipulert til 2 år ved gastrokirurgisk/generell kirurgisk seksjon og resterende tid fordelt mellom urologi og karkirurgi. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som vil være styrende for rotasjonen. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier at det ikke settes definerte krav til tjenestetid innenfor spesifikke fagområder. LIS-legene roterer vanligvis med 6 måneders mellomrom inntil man kan fortsette utdanningen i valgt hovedspesialitet.
 
Seksjonsleder for gastrokirurgi har i samarbeid med fagansvarlig seksjonsleder for kar og urologi, ansvar for å planlegge og gjennomføre rotasjonsordninger som sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Veilederansvaret endres ikke ved rotasjon, men ligger fast hos veileder/spesialist i fagseksjon.
Du vil få tildelt en veileder, slik at dere sammen kan planlegge og følge opp læremålene i Kompetanseportalen.

Karkirurgi (del 3)

Karkirurgisk seksjon har faste operasjonsdager mandag, tirsdag og onsdag på inneliggende pasienter og dagkirurgi hver onsdag halv stue-dag. Poliklinikk driftes hver dag. Torsdager driver seksjonen sårpoliklinikk ved siden av vanlig poliklinikk. LIS-legen har i gjennomsnitt en poliklinikkdag hver uke. LIS i fordypning har spesialistpoliklinikk fast på mandager før lunsj og variceutredning etter lunsj. Seksjonen har et nært samarbeid med radiologisk avdeling som gir meget god service på utredning og intervensjonsbehandling. Utdanningskandidaten får tilbud om tjeneste ved intervensjonslaben for å lære endovaskulære prosedyrer i den utstrekning vedkommende har behov utfra kravene til spesialiteten.

Som utdanningsvirksomhet innen karkirurgi kan LIS oppnå alle læringsmålene på SiV, men det er ønskelig med 6. mnd. rotasjon inn mot OUS for å ivareta sjeldne tilstander, akademia og traumer. Av denne grunn har SiV inngått avtale med OUS hvor LIS mot slutten av utdanningsløpet henholdsvis skal ha 3 mnd. tjeneste på RH og 3 mnd. tjeneste på Aker. Når det gjelder sjeldne tilstander skal LIS i rotasjonsperioden lære mer om vaskulitter (KAK-025), bindevevssykdommer (KAK-033), thorakoabdominale aortasykdom / aortadisseksjon (KAK-033, KAK-036), visceral karsykdom og nyrearteriesykdom (KAK-023), rekonstruktiv dyp venekirurgi/sykdom (KAK-057), komplisert komplikasjons- og reoperasjonskirurgi. (KAK-035, KAK-037).

Karkirurgen har ansvar for all utredning og behandling av karkirurgiske lidelser og har behandlingsansvar for den del av extracardial thoraxkirurgi som ikke er sentralisert til Oslo. Det er ansatt Thoraxkirurg som vil utøve faget sitt ved seksjonen. Seksjonen har ansvar for varicekirurgi i hele opptaksområdet som hovedsakelig foregår som poliklinisk dagbehandling.
Dagens spesialister forventes å ha god kompetanse innen bruk av ultralyd. Det brukes derfor mye tid under utdanning til å lære seg bruk av metoden.

LIS i karkirurgi har selvstendig poliklinikk 8 timer hver uke med uselekterte arteriepasienter og varicer med overlege i naborommet, operasjonsdag hver uke, læres opp til selvstendig variceutredning og endovenøs behandling tidlig i tjenesten og deltar i tredemøllepoliklinikken for å få erfaring og innsikt i denne delen av virksomheten. I tillegg blir man satt opp til å gjøre vurdering ved den multidisplinære sårpoliklinikken som sykehuset har vært stolte av i mange år. I løpet av utdanningstiden skal LIS innom intervensjon minst 6 uker sammenhengende. Det planlegges fast intervensjonsdag en gang pr uke fra 2020 for overleger og LIS.

Alle pasienter som skal opereres som inneliggende pasienter klareres på preoperativ poliklinikk hvor man sørger for at de er godt informert om inngrep, forventet forløp og mulige komplikasjoner. Anestesilege klarerer pasientene for bedøvelsesmetode. Pasientforløp på de vanligste tilstandene som behandles er utarbeidet.

Det er så stort pasientgrunnlag at LIS vil ha fylt opp de fleste operasjonskategorier ila tjenestetiden. Mot slutten av tjenesten legges det opp til konstituering slik at man får erfaring med ansvaret og rollen som overlege i god tid før man søker om spesialitet.

Undervisningsopplegg

LIS i karkirurgi skal følge seksjonens faste undervisningsopplegg og delta aktivt i undervisningen. Kandidaten får permisjon til å delta på nødvendige kurs.

Mandager til torsdager, kl. 08.00-08.30:

Fellesmøte med intervensjonsradiologisk seksjon for gjennomgang av pasienter til vurdering mtp. operativ behandling og for gjennomgang av angiografiske funn mtp. endovaskulær behandling.

Torsdager, kl. 15.30-16.00:

LIS-undervisning.

Fredager, kl. 07.45-08.00:

Fellesundervisning bløtkirurgiske fag, herunder artikkelgjennomgang og komplikasjonsfremlegg.

Fredager, kl. 08.00-08.30:

Fellesundervisning for alle sykehusets leger.

Fredager, kl. 08.30-09.30:

Seksjonert karundervisning. Utdanningsutvalg setter opp halvårlig møteplan. Det er laget et veiledende rullerende basisprogram som sikrer at alle aspekter faget blir gjennomgått i utdanningsperioden. Sentrale emner tas opp oftere og gjerne med interessante vinklinger etter ønske/behov. Nytt innen forskning og referat fra kongresser legges også frem her.

Fredager, kl. 09.30-09.45:

Komplikasjonsmøte.

Simulering og ferdighetstrening

Overleger og LIS deltar på workshops for å lære seg kompliserte endovaskulære prosedyrer i samarbeid med leverandør av utstyr.

Forskning

En overlege i seksjonen har startet på doktograd med plan om disputas i 2022. Ellers må alle LIS gjøre kvalitetsgjennomganger i avdelingen og presentere dette på nasjonale møter.

Felles kompetansemål

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.

Ved SiV er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.

Supervisjon og veiledning

Utdanningskandidaten vil få fortløpende supervisjon av legene på seksjonen, og øvrige arenaer som LIS tjenestegjør. Supervisjonen tilpasses den enkeltes forkunnskaper og ferdigheter. Alle praktiske prosedyrer vil bli supervisert i henhold til føringer gitt i prosedyrelister, utdanningsplan og inntil kandidaten gjennomfører disse tilfredsstillende. Simuleringsaktiviteter fasiliteres og superviseres av kvalifisert personell. Alle supervisører skal gjennomgå opplæring i bruk av Kompetanseportalen. Supervisører skal fortløpende signere for gjennomføring av læringsaktiviteter der det er påkrevet i henhold til læremålsplanen i Kompetanseportalen.

Utdanningsutvalget har det praktiske ansvar for at det oppnevnes veileder for LIS i karkirurgi. Veileder og LIS skal møtes regelmessig, møtene planlegges og avtales i god tid på forhånd. Veileder vil bli utpekt umiddelbart etter ansettelse, og veiledningsaktiviteten legges inn i arbeidsplanene til både LIS og veileder. Det settes av tid til forarbeid, gjennomføring av veiledningssamtale og etterarbeid. 

Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

For å sikre at LIS oppnår nødvendig faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessige kompetansevurderinger enten i dialog med veileder, supervisører eller via vurderingsmøter. Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes. De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen på følgende måte: Supervisør godkjenner læringsaktiviteter i kompetanseportalen etter hvert, og så sendes læringsmålet til seksjonsoverlege for endelig godkjenning.

Basert på spesialistforskriften og Helsedirektoratets veileder i vurdering av kompetanse hos LIS har SiV utarbeidet en prosedyre for vurdering og godkjenning av læringsmål. Prosedyren beskriver den enkelte LIS, supervisør, veileder og leders oppgaver og ansvar i forbindelse med både underveisvurderinger og sluttvurderinger.

Linjeleder er ansvarlig for at LIS vurderes fortløpende og systematisk. Supervisør og veileder bekrefter, korrigerer og justerer LIS sin kliniske kompetanse ut fra nærmere definerte læringsaktiviteter. Linjeleder har det endelige ansvaret for å vurdere om læringsmålet er oppnådd og kan godkjennes. Ansvarlig leder innhenter opplysninger fra supervisør og veileder eller benytter evalueringskollegium ved behov.

Individuell utdanningsplan

LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiserings- periode ved andre interne læringsarenaer eller andre helseforetak. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Eventuelle endringer avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Utdanningsutvalg

Utdanningsutvalget ved seksjonen består av seksjonsoverlege, en overlege samt en LIS i karkirurgi. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsplanen revideres en gang i året, i desember. På siste møte før sommerferie og nyttår, vil neste semesters undervisningsprogram settes opp.

Kontakt

For spørsmål om utdanning i karkirurgi, ta kontakt med seksjonsleder og overlege Torbjørn Bakken, torbjorn.bakken@siv.no


Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.