Nevrologi

Spesialistutdanning

Denne utdanningsplanen viser hvordan Sykehuset i Vestfold organiserer spesialistutdanningen for leger som skal bli spesialister i nevrologi. Utdanningsplanen beskriver hvor man skal tjenestegjøre, og hvilke samarbeidsaktørene man må ha suppleringstjeneste hos for å oppfylle kravet til klinisk tjeneste. Planen beskriver hele utdanningen.

Om utdanningsvirksomheten

Sykehuset i Vestfold (SiV) eies av Helse Sør-Øst, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, unntatt kommunene Sande og Svelvik. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2018 et befolkningsgrunnlag på ca 235 000, fordelt på 7 kommuner.

SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter. Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Sykehuset har 5300 ansatte, deriblant om lag 620 leger. I 2018 hadde foretaket ca. 300 000 pasientopphold i somatikk, og 150 000 pasientopphold i psykisk helsevern.

Sykehuset tilbyr spesialistutdanning i samtlige indremedisinske hovedspesialiteter, og i generell kirurgi, gastrokirurgi, karkirurgi, urologi, onkologi, ortopedi, gynekologi, Øye, ØNH, anestesiologi, akutt- og mottaksmedisin, nevrologi, pediatri, medisinsk mikrobiologi, medisinsk biokjemi, radiologi, nukleærmedisin, patologi, psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri, rus- og avhengighetsmedisin, og fysikalsk medisin og rehabilitering.

Nevrologisk avdeling

Nevrologisk avdeling er organisatorisk plassert i medisinsk klinikk og består av en sengepost, en dagenhet og poliklinikk, i tillegg til nevrofysiologisk laboratorium med EEG og Nevrografi. Vi har også moderne utstyr til ultralyd doppler halskar og transkraniell doppler.

Nevrologisk sengepost har 21 behandlingssenger, hvorav 3 er organisert i et overvåkingsstue, og 9 senger tilhører slagenheten. Ved dagenheten gis gjøres elektive vurderinger, det gis diverse behandlingskurer, det gjennomføres spinalpunksjoner, tappetester med mer. I tillegg har vi mulighet til å ha enkelte pasienter ved observasjonsenheten tilknyttet akuttmottaket (totalt 13 senger der). I nytt somatisk sykehusbygg som skal stå ferdig våren 2021, vil et nytt akuttsenter tilby bedre fasiliteter til mottagelse og observasjon av kritisk syke pasienter, samt betydelig større kapasitet til tidsbegrensede behandlingsløp i en 28-sengs avklaringsenhet. Organiseringen her er foreløpig ikke avklart. Ved behov for ytterligere medisinsk behandling og observasjon har vi et nært og godt samarbeid med medisinsk overvåking og intensivavdelingen, for å ivareta god pasientbehandling.

Nevrologisk avdeling ved SiV hadde i 2018 totalt 2771 pasienter innlagt som heldøgn. Vi hadde 833 dagopphold, og det ble gjennomført knappe 8500 polikliniske konsultasjoner elektivt. I tillegg ble det utført 210 akuttpolikliniske konsultasjoner av nevrologisk LIS i akuttsenteret.

  • Antall senger spesialiteten disponerer: 21
  • Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten: 2771
  • Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten: 833
  • Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten: 8634

Ved avdelingen er det 10 overleger i nevrologi (9 årsverk). Det er ingen konst. overleger i spesialiteten. Det er 9 LIS i spesialiteten. Nevrologisk avdeling har også en avdelingssjef som har ca 1,5 kliniske dager pr uke, og 3 senior-overleger i 37% stilling som arbeider poliklinisk.

To av overlegene har delte stillinger med 50% arbeid ved nevrologisk avdeling og 50% ved Habiliteringssenteret for voksne, begge deltar med egen linje i bakvaktsordningen. Det er 10 ansatte overleger som går i 9-delt bakvaktsordning, da en av overlegene til enhver tid avtjener utdanningspermisjon. Bakvakt er tilstede til kl 21 på hverdager og til kl 16 (14) i helg. Vi har innført ekstra overlegevisitt lørdager fra 9-13, for å avlaste vaktteamet i helg. LIS går i en 9-delt tilstedevaktsordning, med nattevakt fra kl 15.00-09.30, og i helg fra 18.00 – 09.30.

Om utdanningsløpet

LIS i nevrologi blir ved ansettelse tildelt læringsmålplaner i Kompetanseportalen, en plan for Felles kompetansemål (FKM), som inneholder 24 læringsmål, og en plan for Nevrologi, som inneholder 65 læringsmål. Læringsmålplanene spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå nødvendig kompetanse, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Oppnådde og godkjente læringsmålplaner for nevrologi og for FKM, er en forutsetning for spesialistgodkjenning.

Det er skissert en tredeling i spesialistutdanningen i nevrologi, hvor del en har fokus på basisferdigheter, breddekompetanse og generell vaktkompetanse. Del to har hovedfokus på økt fordypning i nevrologiske kunnskaper og ferdigheter, og de nevrologiske og felles læringsmål. Her kommer også sentral tjeneste i nevrokirurgi med varighet 6 måneder inn (læringsmål 64 og til dels 65) Siste del av spesialiseringen vil dreie seg om fordypning innen flere fagområder, gjennomføre avsluttende kurs, og eventuelt forskningsaktiviteter, samt eventuell hospitering internt og eksternt for å oppnå læringsmålene. Det kan være aktuelt med intern hospitering ved for eksempel rehabiliteringsavdeling, urologisk avdeling, karkirurg, infeksjonsmedisin og andre indremedisinske seksjoner, øyeavdeling, ønh og habilitering, og eksternt ved nevrofysiologisk laboratorium (planlagt to ukers tilrettelagt hospitering i samarbeid med Sykehuset Telemark og OUS), og eventuelt annen hospitering avhengig av den aktuelle LIS’ interesseområder.

Når det gjelder læringsmål 5, sjeldne nevrologiske lidelser og generell nevrologi, mener vi at dette kan fullføres internt ved SiV. Vi er i dialog med øvrige nevrologiske avdelinger angående forståelsen av dette. Dersom man skal pålegge LIS sentral tjeneste ved Universitetssykehus, mener vi det skal være et poengtert og tilrettelagt opplegg av en bestemt varighet. SiV var gruppe 1-sykehus for nevrologiutdanning til og med 2013. Pasientsammensetningen har ikke endret seg etter dette, aktiviteten er høyere og utredningsmulighetene bedre, så vi mener dette er godt ivaretatt ved SiV.

Nevrologi inneholder totalt 65 læringsmål som forutsetter klinisk arbeid innenfor alle nevrologiske sykdomsområder. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i poliklinikker, ved dagenheten og i vaktarbeid, både i akuttmottaket og ved akutt-tilsyn av pasienter ved andre avdelinger. Arbeidsplanene for LIS er bygget opp i en ni-ukers rotasjonssyklus hvor legene inngår i vaktarbeid eller har dagarbeid, og hvor 3 av ukene er sammenhengende dagarbeidsuker som tillater kontinuitet i sengepostarbeid og pasientoppfølging. Det er avsatt fordypningsdager i tjenesteplanen som hele dager, i tråd med gjeldene avtaleverk. Deltakelse i vakt er en sentral forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningene få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer og behandlingsforløp, og vil gjennom vaktarbeid oppnå læringsmål innenfor nevrologi, og fellesmålene.

Det legges til grunn en gjennomføringstid på totalt minimum 5 år, som inkluderer 6 måneders tjenestetid i nevrokirurgi. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som er styrende. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier at det ikke settes definerte krav til tjenestetid.

Arbeidsgiver- og personalansvar for LIS ligger hos avdelingssjef. Avdelingssjefen er ansvarlige i samarbeid med klinikkledelse og stab for å planlegge og gjennomføre rotasjon innad i avdelingen og ut mot eksternt tjenestested (for de fleste sin del nevrokirurgisk avdeling ved OUS), slik at man sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Veilederansvaret endres ikke ved rotasjon, men ligger fast hos veileder/spesialist.

Undervisning og supervisjon er allerede en viktig del av den kliniske virksomheten i avdelingen og det er fokus på tilstedeværende veiledning i et trygt læringsmiljø. Det legges opp til et pragmatisk og fleksibelt utdanningsløp som sikrer måloppnåelse og funksjonell kompetanse innen nevrologi, i tråd med læringsmål og læringsaktiviteter. Det vil også legges til rette for deltagelse i kvalitetsforbedrende arbeid, innlegg i nasjonale fora, både skriftlig og muntlig, og i forskningsaktivitet.

Internundervisning og kurs

Det er satt av tid til undervisning og individuell fordypning i henhold til gjeldende krav. Utdanningsutvalget for nevrologi ved Sykehuset i Vestfold har ellers et sørge-for-ansvar for den totale tilrettelegging av utdanning og undervisning for spesialiteten. LIS deltar på nevrologisk morgenmøte daglig, samt i avdelingens internundervisning (45 + 60 min/uke), hvor undervisningsansvaret fordeles jevnt på alle avdelingens leger. Sammenlagt blir internundervisningen minimum 70 timer per år. Internundervisningen dekker læringsmålene i nevrologi, slik at man roterer gjennom alle nevrologiske hovedområder per 2,5 år.

Undervisningsopplegget er under revisjon, for å tilpasses best mulig ny spesialistutdanning. Deltakelse i undervisningsprogrammet er obligatorisk og inngår i tjenesteplan for LIS. Uttak av fordypningstid inngår selvfølgelig også i tjenesteplanen, og er satt av som hele fordypningsdager. Avdelingen tilstreber at fordypningstiden aldri avkortes. Deltakelse på eksterne kurs tilstrebes også slik at LIS kan delta inntil 10 dager pr kalenderår.

Simulering og ferdighetstrening

Nevrologisk avdeling arrangerer interne simuleringer og samarbeider med Simuleringssenteret ved SiV om teamtreninger. LIS innen Nevrologis deltar aktivt i trening av FAST-forløp (akutt hjerneslagsbehandling), i samarbeid med akuttsenteret, radiologisk avdeling, slagsykepleier, AMK og biokjemiker. LIS vil også jevnlig delta på trening i AHLR. I tillegg er det laget opplegg for opplæring og ferdighetstrening i spinalpunksjon, undersøkelse av halskar med ultralyd doppler, og nevrografi.

Forskning

Ved nevrologisk avdeling er det ansatt to overleger med gjennomført doktorgrad. Det bedrives aktiv forskning innen TIA og hjerneslag, og det arbeides med oppstart av forskning innenfor bevegelsesforstyrrelser og MS. Det arbeides med å øke kompetansen innen forskning og tjenesteutvikling. Vi deltar i et prosjekt med elektronisk tilbakemelding og oppfølging av epilepsipasienter. Det pågår kontinuerlig utvikling gjennom kvalitetsforbedringsmetodikk og det forventes at LIS tar aktiv del i interne prosjekter innen kvalitetsforbedring.

Felles kompetansemål

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.

Ved SiV er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.

Supervisjon

Supervisjon gis gjennom tett daglig og tilstedeværende oppfølging av leger som samarbeider med LIS. Det vil ofte være en overlege som er supervisør, men annen (erfaren) LIS kan også ha supervisør-rollen, og for enkelte prosedyrer kan også personer med annen yrkesgruppe forestå supervisjon. Det er alltid felles previsitt, og det legges opp til mester-svenn-læring på sengeposten (pr i dag er bemannet med 4 overleger og 2 LIS-leger, fordelt på fire visittgrupper).

Veiledning og faglig utvikling

Veiledning vil bli utført både som individuell veiledning og som gruppeveiledning. LIS tildeles en veileder som er spesialist i Nevrologi. Den formelle individuelle veiledningen legges inn i arbeidsplanen med en veiledningstime hver måned mellom oppnevnt veileder (overlege) og LIS. Alle veiledere har gjennomført veiledningskurs, og de vil bli kurset videre. Pr i dag har 3 overleger fått i oppgave å veilede LIS, og disse tre har regelmessige fellesmøter for å samkjøre og systematisere veiledningsarbeidet. En del av veiledningen vil også kunne foregå gjennom supervisjon i klinisk tjeneste med fokus på refleksjon av egen aktivitet og eventuelt tilbakemeldinger fra supervisor/veileder. Minst to ganger årlig skal veileder sammen med LIS oppdatere gjennomføringsplanen og vurdere forventet progresjon opp mot oppnådde læringsmål.

Gruppeveiledning er aktuelt som supplement til individuell veiledning. Enkelte læringsmål har tema som er godt egnet for diskusjon og refleksjon i grupper.

Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller i form av evalueringskollegium. Avdelingssjef har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes.

For en del av læringsaktivitetene må LIS sende melding til aktuell supervisør via Kompetanseportalen for kvittering av utført aktivitet/prosedyre, mens enkelte læringsaktiviteter kvitteres ut med egenmelding/egenregistrering. Veileder kvitterer fortløpende ut læringsaktiviteter som blir vurdert sammen med LIS. Læringsmålplanene i Kompetanseportalen styrer hvilke vurderingsformer som er aktuelle for det enkelte læringsmål.

Individuell utdanningsplan

LIS tildeles ved ansettelse aktuelle læringsmålplaner i Kompetanseportalen. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales spesifiseres det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode i andre helseforetak. Dersom LIS må påregne å oppnå læringsmål ved forskjellige lokalisasjoner innad i helseforetaket eller ved andre eksterne læringsarenaer, vil dette også fremgå. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Utdanningsutvalg

Utdanningsutvalget i Nevrologi består av en overlege og en erfaren LIS i faget. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsutvalget organiserer nevrologisk internundervisning og lager langtidsplan for å påse at alle aktuelle læringsmål blir gjennomgått. Utdanningsutvalget diskuterer og samkjører undervisningsplan med avdelingssjef etter behov.

Tillitsvalgte

Det er lokal tillitsvalgt overlege og LIS ved nevrologisk avdeling, som ivaretar interessene til medarbeidere i avdelingen. I tillegg er det hovedtillitsvalgt for overlegene og for LIS ved SiV. Tillitsvalgte er involvert i saker som for eksempel endring/godkjenning av tjenesteplaner, endring av organisering og arbeidsmiljøoppfølging. Tillitsvalgte vil også delta på avdelingens gjennomgang av HMS-saker.

Kontakt

For spørsmål om utdanning i nevrologi, ta kontakt med avdelingssjef Kennet Idland, kennet.idland@siv.no  

Fant du det du lette etter?
Vi trenger din hjelp for å forbedre sidene våre. Tilbakemeldingen din vil bli lest og håndtert, men vi kan dessverre ikke besvare den. Husk å ikke sende personlig informasjon, for eksempel e-post, telefonnummer eller personnummer.