Influensavaksine til helsepersonell

Hva er årsaken til influensasykdom?

Influensa er en årlig tilbakevendende infeksjonssykdom som skyldes influensavirus. To ulike typer influensa, A og B, forårsaker årlige utbrudd eller epidemier av varierende styrke hos mennesker. Viruset gir som oftest en infeksjon i store deler av luftveiene og rammer hele kroppen med høy feber, muskelsmerter, hodepine og slapphet.

Hva er symptomene på influensa?

Typisk influensa kan starte plutselig. I løpet av noen timer går kan man gå fra å være frisk og rask, til å føle seg syk. Hovedsymptomene er feber, tørrhoste, muskelsmerter, hodepine, og slapphet. Mageplager er sjeldne, men kan opptre spesielt hos barn. Noen får sår hals og snørr, men de siste er oftere forkjølelse enn influensa. Ikke alle som blir smittet med influensa blir syke. Noen blir bare litt snufsete og noen får ikke symptomer i det hele tatt.

Hvor lenge varer en typisk influensasykdom?

Influensa varer som oftest en ukes tid. I tillegg er det vanlig å være mer trøtt i noen uker. Hosten kan vedvare etter at den akutte sykdomsperioden er over. Hvis man etter å ha blitt feberfri får feber igjen, er det imidlertid grunn til å være på vakt. Det kan bety at man har fått en bakteriell infeksjon som komplikasjon til influensaen. Ved slik mistanke bør lege kontaktes.

Hva er forskjellen på forkjølelse og influensa?

Forkjølelse er en virusinfeksjon i slimhinnene i nese og hals. Snørr og rennende nese er typiske symptomer, mens feber og muskelverk ikke er vanlig.

Flere forveksler kraftig forkjølelse med influensa, men influensavirus gir vanligvis alvorligere sykdom enn forkjølelsesvirus. Siden begge sykdommer er vanligst i den kalde årstid kan det være vanskelig å fastslå diagnose kun basert på symptomer dersom disse er milde.

Høy vaksinasjonsdekning blant helsepersonell kan redusere antall influensarelaterte komplikasjoner og i noen tilfeller dødsfall blant pasientene. Enkelte pasientgrupper har redusert effekt av vaksinen, dette gjelder for eksempel pasienter med nedsatt immunforsvar. Noen personer kan heller ikke få vaksine, for eksempel barn under 6 måneder. For disse utsatte gruppene er det spesielt viktig at helsepersonellet de er i kontakt med er vaksinert.

Høy vaksinasjonsdekning blant ansatte i helsesektoren er også viktig for å opprettholde tilfredsstillende beredskap under større influensautbrudd.

Alle ansatte bør vaksineres. Helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt har et særskilt ansvar. Dette gjelder særlig personell som har kontakt med sårbare pasientgrupper innenfor eldreomsorg, nyfødtmedisin, kreftbehandling, infeksjonsmedisin og intensivavdelinger.

Personer i risikoutsatte grupper bør vaksinere seg:

• Personer som er 65 år eller eldre

• Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1.trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om vaksinasjon
• De med kronisk lungesykdom (inkludert astma)
• De med kroniske hjerte/karsykdommer, spesielt personer med alvorlig hjertesvikt, lavt minuttvolum eller pulmonal hypertensjon
• De med nedsatt immunforsvar
• De med diabetes mellitus (både type 1 og type 2)
• De med kronisk nyresvikt
• De med kronisk leversvikt
• De med kronisk, nevrologisk sykdom eller skade
• De med svært alvorlig fedme, dvs. kroppsmasseindeks (BMI) over 40 kg/m2
• Annen alvorlig og/ eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege
   

Tiden fra opptak av viruset i kroppen til sykdommen bryter ut er vanligvis to dager, men kan variere fra én til tre dager.

Influensaviruset er svært smittsomt og spres når vi hoster og nyser. Viruset kan sveve lenge i luften når det er festet til små partikler, og kan lett fanges opp når man puster.

Influensa kan være mild eller asymptomatisk i så mye som 30% av tilfellene. Hvis du blir smittet, kan du spre sykdommen til andre selv om du ikke har tydelige symptomer. Voksne er vanligvis smitteførende én dag før symptomene utvikler seg og 3-5 dager etter at de er blitt syke.

Helsepersonell har klart høyere risiko for å bli smittet av influensa sammenlignet med voksne som ikke arbeider i helsesektoren.

Vaksinen gir beskyttelse hos gjennomsnittlig 60 % av de vaksinerte. Hvor god beskyttelsen er, avhenger av alderen på den vaksinerte og hvor god match det er mellom sirkulerende virus og vaksinen. Hos eldre er beskyttelsen mot å bli syk noe lavere, men vaksinen gir betydelig redusert risiko for komplikasjoner.

Ekspertene er blitt dyktige til å forutse hvilke stammer som mest sannsynlig vil dominere kommende sesong, og de fleste år er det nå godt sammenfall mellom vaksinen og de sirkulerende stammene.

Årsaker til at vaksinerte likevel blir syke:

• Man kan være smittet med en influensastamme som vaksinen ikke er rettet mot.
• Man kan være smittet med et annet virus eller en bakterie som gir influensalignende symptomer.
• Av ulike grunner kan det hende kroppen ikke klarer å oppnå tilstrekkelig god beskyttelse (immunitet). Allikevel er noe beskyttelse bedre enn ingen; og man blir ikke like syk som hvis man ikke var vaksinert.
• Man har tatt vaksinen for sent og ikke rukket å oppnå immunitet før man ble smittet.

Trenger man vaksine dersom har hatt influensa tidligere og hvorfor gir ikke vaksinen langvarig beskyttelse?

Influensavirus er hele tiden i endring og nye stammer oppstår kontinuerlig. Mennesker utvikler beskyttelse (immunitet) ved å ha vært smittet eller gjennom vaksine.

Siden immunitet er knyttet til enkelte stammer av viruset, vil en ny stamme bety at man vil være mottagelig for sykdommen. Derfor må en ny vaksine utvikles. Det kan hvert år være flere undertyper av influensa A og influensa B i omløp.

Influensavaksinen som er godkjent for voksne inneholder kun deler av influensavirus og ikke levende virus. Den kan dermed ikke gi influensasykdom. Vaksinen mot sesonginfluensa har vært brukt i mange år og gir svært sjelden alvorlige bivirkninger. Vanlige bivirkninger er lokalreaksjon med rødhet, ømhet, og/eller hevelse på injeksjonsstedet (5-20%).

De fleste får liten eller ingen reaksjon etter vaksinasjon. Feber over 39 grader og/eller nedsatt allmenntilstand kan være tegn på alvorlig sykdom og behøver ikke være en reaksjon på vaksinen. Noen kan imidlertid oppleve:

• Lokalreaksjoner med rødhet, ømhet og/eller hevelse på stikkstedet (5-20 %).
• Allmennsymptomer med feber, muskelsmerter og generell uvelhetsfølelse (1-10 %).
• Alvorlige allergiske reaksjoner (meget sjelden).
  

Vaksinen mot sesonginfluensa inneholder ikke de samme tilsetningsstoffene som pandemivaksinen (Pandemrix). Pandemivaksinen har ikke vært i bruk siden 2010.