Alkoholproblemer er en betydelig årsak til sykdom og tidlig død, og det antas at rundt 17 % av den norske befolkningen har et risikofylt drikkemønster. Alkoholproblemer er en av de vanligste psykiske lidelsene i Norge, men også den lidelsen hvor færrest søker hjelp, og hvor en relativt stor andel ikke har nytte av behandlingen de mottar. Forskning som tar sikte på å forbedre behandlingstilbudet til personer med alkoholproblemer er av stor betydning både for brukerne og for samfunnet som helhet.

En måte å undersøke hvem som har nytte av en behandlingsform eller ikke, er å studere pasientrelaterte egenskaper. Dette dreier seg om individuelle, psykologiske, sosiodemografiske og sosiale faktorer ved pasienten. Gruppebehandling er blant de vanligste behandlingsformene i rusomsorgen, og har dokumentert effekt. I dette prosjektet vil vi undersøke nærmere hvilke egenskaper ved pasientene som påvirker hvem som har nytte av gruppebehandling.

Vi vil undersøke pasienter i ordinære behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten, ettersom det er der flest søker og får hjelp. Ved behandlingsstart vil det gjøres en grundig kartlegging av pasientene. Vi kartlegger bakgrunnsopplysninger, i hvilken grad pasientene har psykiske vansker, personlighetsvansker og utfordringer med kognitiv fungering, samt hvor omfattende rusproblemer deltagerne har. Vi kommer til å se på hvordan disse variablene kan forutsi hvem som fullfører behandling og hvem som har positivt utbytte av behandling ved avslutning og etter ett år. Ved behandlingsavslutning og etter ett år vil vi ta kontakt med pasienten for å kartlegge status på rusproblemer, psykisk helse og livskvalitet.

Pasienter med alkoholbrukslidelse som er interessert i deltakelse kan henvises til behandling fra fastlege eller ruskonsulent. Kriterier for deltakelse er pågående alkoholbrukslidelse. Pasienter med psykoselidelse kan ikke delta i studien.

Sykehuset i Vestfold har hovedansvar for studien. Det rekrutteres også pasienter ved Borgestadklinikken Blå kors og Blå kors behandlingssenter Eina.

Vi vil innhente opplysninger om deg fra journal og fra standard utredninger som gjennomføres i klinikken. Vi registrerer ulike typer bakgrunnsopplysninger: Alder, kjønn, sivilstatus, økonomisk situasjon og om du er tidligere straffedømt. Videre vil det vil bli registrert informasjon om psykiske lidelser, ruslidelser, personlighetsfungering, nevropsykologisk fungering og hvordan du fungerer i dagliglivet.

Fra journalen din vil vi hente inn opplysninger om diagnose, tidligere behandlingsepisoder, utdanning, arbeid og inntekt. Det vil i tillegg bli gjennomført noe mer kartlegging og testing enn i vanlig behandling. Ved oppstart vil du få tilsendt ulike spørreskjema som tar rundt 60 minutter å fylle ut. Flere av skjemaene brukes som standard kartlegging ved oppstart. Innholdet i de ulike spørreskjemaene er som følger:

To korte skjema kartlegger alkoholinntak og bruk av illegale rusmidler det siste året. Videre vil omfang og grad av psykiske vansker bli kartlagt med et skjema på nitti spørsmål. Du vil her få ulike typer spørsmål om den psykiske helsetilstanden din. Videre vil du få et spørreskjema om personlighet. Dette skjemaet kartlegger personligheten din, og eventuelle utfordringer knyttet til dette. Du vil også få et skjema som undersøker opplevd livskvalitet - hvordan du har det i livet - med spørsmål om blant annet helse og sosiale relasjoner.

Det vil ved oppstart gjennomføres nevropsykologisk testing ved klinikken, noe som vil ta rundt 45 minutter. Du vil få ulike tester som undersøker oppmerksomhet, hukommelse, resonneringsevne og arbeidstempo.

Du vil få tilsendt spørreskjemaene som kartlegger alkoholbruk, bruk av illegale rusmidler, psykiske symptomer og livskvalitet ved avslutning av behandlingen. Skjemaene sendes enten elektronisk eller i vanlig post. Vi vil ta kontakt med deg igjen 1 år etter avsluttet behandling for å undersøke hvordan det går med deg, og igjen 3 år etter avsluttet behandling. Du vil da bli bedt om å fylle ut de samme spørreskjemaene du fylte ut tidligere. Vi ønsker også å innhente opplysninger fra NAV tre år etter avsluttet behandling for å innhente opplysninger om du er i arbeid og om du mottar økonomiske ytelser fra NAV.

Studien innebærer ingen klare ulemper for deg som pasient. Fordelene er at du vil få en grundigere utredning enn vanlig, noe som kan være nyttig for deg og din videre behandling.

Kristoffer Høiland, psykologspesialist/doktorgradsstipendiat

Tlf. 910 05 716. E-post: kristoffer.hoiland@siv.no