Fordøyelsessykdommer

Planen skal informere om hvordan utdanningsvirksomheten er organisert, gjennomføring av utdanningsløpet, tilrettelegging for læringsaktiviteter og supervisjon, våre refleksjoner rundt faglig forsvarlige rammer og kvalitet, akademisk kompetanse, forskningsaktivitet og internundervisning.

Planen suppleres av både en individuell gjennomføringsplan og kompetanseplaner i hhv del 2 indremedisin og del 3 fordøyelsessykdommer i Kompetanseportalen. Disse tildeles LIS ved tilsettelse. I Kompetanseportalen er de forskriftsfestede læringsmål detaljert beskrevet med læringsaktiviteter kandidaten forventes å gjennomføre.

Planen skal ligge til grunn for virksomhetens internkontroll og oppfølging fra Helsedirektoratet og Legeforeningens spesialistkomiteer. Planen skal være et offentlig dokument tilgjengelig for den enkelte lege i spesialisering, også i forbindelse med søknad om ansettelse.

Sykehuset i Vestfold eies av Helse Sør-Øst RHF (HSØ), og ivaretar områdesykehusfunksjonene for kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg i Vestfold fylke. Holmestrand kommune tilhører også opptaksområdet for Vestre Viken HF. Opptaksområdet hadde i 2024 et befolkningsgrunnlag på ca. 247 000.

SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt 31 ulike spesialiteter. Virksomheten er fordelt på flere lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert til sykehuset i Tønsberg. Planlagt ortopedisk kirurgi og polikliniske aktiviteter utføres også ved sykehuset i Larvik, mens Kysthospitalet i Stavern utfører spesialisert rehabilitering og fysikalsk medisin. Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er lokalisert i Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Færder m.m.

Sykehuset har 5700 ansatte, deriblant om lag 720 leger. I 2024 hadde foretaket i somatiske avdelinger ca. 118 000 liggedøgn, 34 200 dagbehandlinger, 271 000 polikliniske behandlinger og 1 887 fødsler. I psykiatriske avdelinger var det ca. 51 000 liggedøgn og 144 000 polikliniske konsultasjoner.

Sykehuset tilbyr spesialistutdanning i samtlige indremedisinske hovedspesialiteter: hjertesykdommer, lungesykdommer, nyresykdommer, fordøyelsessykdommer, endokrinologi, infeksjonssykdommer, geriatri, blodsykdommer og akutt- og mottaksmedisin.  Det er også mulig å oppnå spesialitet i generell indremedisin (del 3), men foretaket lyser primært ut spesialiseringsløp i de andre indremedisinske hovedspesialitetene.

Gastromedisinsk seksjon holder til i moderne lokaler, og er en del av Gastroklinikken som ble etablert i 2025. Seksjonen har 10 senger ved post C2 (lunge- og gastromedisinsk post), som per 01.09.25 deles med lungeseksjon.

Vi har også en stor poliklinikk med blant annet fem rom for endoskopiske undersøkelser, i tillegg til to samtalerom. Høsten 2025 utvides poliklinikken med ytterligere to endoskopirom.

Seksjonen har ca. 1600 innleggelser og vel 10000 polikliniske kontakter per år, hvorav blant annet i overkant av 3000 polikliniske koloskopier og 2000 gastroskopier per år.

Seksjonen har en veletablert sykepleiedrevet infusjonspoliklinikk. I 2024 og 25 har vi også utviklet mer teambasert IBD-oppfølging, hvor mange pasienter følges med digital hjemmeoppfølging og har konsultasjon med IBD-sykepleier eller lege ved behov.

Seksjonen er godt utstyrt innen modalitetene

• gastroskopi
• koloskopi
• ERCP
• ballongenteroskopi
• kapselendoskopi og
• pH/manometri.

For ekstern ultralyd har dette vært i samarbeid med radiologisk avdeling. En av overlegene har god erfaring med ultralyd fra Haukeland universitetssykehus. Vi har nå gått til anskaffelse av et eget nytt ultralydapparat og vil arbeide for å videreutvikle ultralydkompetansen i kollegiet.

Av terapiprosedyrer gjøres det polyppektomi i nedre og øvre gastrointestinaltraktus, inkludert avansert polyppektomi med undervannsteknikk (deriblant etablert egen polyppgruppe), med god oppfølging fra regionalt polyppmøte og Endoskopiskolen. Andre terapiprosedyrer inkluderer blokking, behandling av øsofagusvaricer, PEG-innleggelse, innleggelse av stent, og acitestapping. Ved ERCP gjøres børstecytologi, papillotomi, steinekstraksjon og stentinnleggelse.

Avdelingen har pr 1.september 2025 12 spesialister i fordøyelsessykdommer og indremedisin. I tillegg er det 3 utdanningskandidater (LIS3) som er konstituert i overlegestillinger, mens det er 5 LIS2/3 som er et rotasjonsløp.

Ti av overlegene går i ti-delt seksjonert bakvakt på gastromedisin, en går overlegevakt i akuttsenteret. Seks overleger har PhD, en av overlegene og en av utdanningskandidatene er i et PhD-løp.

LIS i fordøyelsessykdommer blir ved ansettelse tildelt tre ulike læringsmålplaner i Kompetanseportalen.

• Kompetanseplan “Felles læringsmål for indremedisinske spesialiteter (del 2)”. Estimert gjennomføringstid 3 år, men her vil det være individuelle variasjoner.
• Kompetanseplan “Fordøyelsessykdommer”. Estimert gjennomføringstid 2 år og 9 måneder, også her vil det være individuelle variasjoner
• Kompetanseplan “Felles kompetansemål” (FKM).

Kompetanseplanene spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå nødvendig kompetanse, ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes og metode for vurdering.

Oppnådde og godkjente kompetanseplaner for del 2 i indremedisin, for del 3 i aktuell hovedspesialitet og for FKM, er en forutsetning for spesialistgodkjenning. I tillegg kommer en minstetid på 5 år etter LIS1, hvor Sykehuset i Vestfold har estimert gjennomføring på totalt 5 år og 9 måneder som et minimum.

I den felles plattform for indremedisinske fag (del 2) skal LIS oppnå breddekompetanse og generell vaktkompetanse i indremedisin. Tjenesten vil i all hovedsak gjennomføres i Medisinsk klinikk. Medisinsk klinikk har ca. 120 ordinære indremedisinske senger, enheter for dagbehandling samt en rekke poliklinikker. Medisinsk overvåkning er en viktig læringsarena for LIS og er nå organisert under Akuttklinikken.

Nyansatte LIS tas imot av leder for LIS2/3 indremedisinske fag, samt sin LIS-fadder, jf. Fadderordningen for LIS ved Sykehuset i Vestfold - YouTube Det er utviklet et 2-4 ukers introduksjonsprogram, alt etter erfaring, før den enkelte LIS går vakter alene.

Indremedisin del 2 inneholder totalt 152 læringsmål. For å nå disse målene forutsettes at LIS deltar i klinisk arbeid innenfor alle de indremedisinske fag. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i akuttsenteret, i poliklinikker og i vakttjeneste. Arbeidsplanene for LIS er bygd opp med alternerende 14-dagers perioder hvor legene inngår i vaktarbeid eller har dagtjeneste på sengepost/poliklinikk/ relevant laboratorium. I perioden med vaktarbeid vil LIS være organisert i to vaktlinjer, som oftest i akuttsenteret i den første del av utdanningsforløpet, og deretter ved medisinsk overvåkingsenhet og sengeposter/poliklinikker.

Sykehuset har flere parallelle, indremedisinske vaktlinjer på overlegenivå som dekker bredden i de indremedisinske fagene, deriblant et eget gastromedisinsk bakvaktsjikt. Både akuttsenteret og medisinsk overvåkingsenhet har i tillegg egne, tilstedeværende overleger på dagtid.

Deltakelse i vakt er en sentral forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningene få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer og behandlingsforløp, og vil gjennom vaktarbeid oppnå læringsmål innenfor alle indremedisinske fagområder.

Det legges til grunn en gjennomføringstid i felles plattform på minimum 3 år, stipulert til 12 måneder ved avdeling for hjertesykdommer, nyresykdommer og endokrinologi, 18 måneder ved avdeling for lungesykdommer, infeksjonssykdommer, blodsykdommer og geriatri, og 6 måneder ved avdeling for fordøyelsessykdommer.

LIS vil imidlertid ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet. Det er dermed ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som vil være styrende for videre progresjon og skifte av seksjonstilhørighet.

Gastromedisinske læringsmål i felles indremedisinsk plattform gjennomføres gjennom en kombinasjon av deltakelse i sentrale analoge og nettbaserte kurs, eksponering gjennom vaktarbeid for en rekke av målene, lokal undervisning, men fremfor alt gjennom klinisk arbeid i sengeposten og poliklinikken. LIS2 roterer gjennom indremedisinske seksjoner tertialsvis.

Eksponering for hospitaliserte gastropasienter vil derfor skje over minimum 4 måneder, men oftest 6-8 måneder, for flertallet av utdanningskandidatene.

Med tanke på at vaktarbeid opptar om lag halvparten av arbeidstida til utdanningskandidatene, vil 6 måneder i hovedsak være påkrevd for å oppnå tilstrekkelig eksponering for pasientkategorier ut fra angitt ferdighetsmål. Mange av læringsmålene innen gastromedisin i den felles indremedisinske plattformen, har høyeste kompetansekrav (“ha god kunnskap om” og “selvstendig kunne utrede/behandle”).

Det er et bredt utdanningstilbud ved SiV, slik at de fleste læringsmålene til spesialiteten kan oppnås her. Det er inngått avtale med OUS om en minimum 9 måneds spesialiseringsperiode for å dekke de læringsmålene som ikke oppnås ved SiV. Vi tilstreber forutsigbarhet både for OUS, SiV og den enkelte LIS, med god planleggingshorisont. Det vil også være mulig å dele opp denne tjenesten. Merk at det her et pågående arbeid i det regionale utdanningsrådet, for at tjenestetid skal bli mer standardisert i helseregionen.

Alle LIS roterer mellom sengepost og poliklinikk for fordøyelsessykdommer og alle deltar i konsultasjonspoliklinikk.

Etter innføring av spesialistforskriften i 2019, har vi sett behov for å styrke seksjonens kompetanse på supervisjon, veiledning og kompetansevurdering. Pedagogikken som Endoskopiskolen og det regionale “Train-the-trainer"-programmet (TTT) baserer seg på, benyttes som utgangspunkt for opplæringen av LIS. Målsetningen er at LIS raskere skal øke sine ferdigheter og sin kompetanse, og at det skal foregå i trygge omgivelser. Trygge rammer er en forutsetning for god utdanning.

Fordøyelsessykdommer har en egen utdanningsansvarlig overlege (UAO), som sammen med veileder og LIS har et spesifikt ansvar for kompetansevurdering og individuell planlegging av utdanningsforløpet.

Gastromedisinsk seksjon tar utgangspunkt i strukturert opplæring, gjennom supervisjon i ett og ett kompetanseområde. Dette gjør vi ved å dele inn i følgende kompetanseområder, med tilhørende læringsmål: koloskopi, gastroskopi, IBD, lever, irritabel tarm og funksjonelle GI-lidelser, sengepost og akutte prosedyrer. LIS vil ha intensive perioder hvor de, under supervisjon, arbeider innen en av disse kompetanseområdene. I praksis bruker vi metodikken til endoskopiskolen og TTT-programmet både i endoskopiopplæringen og innen kompetanseområdene IBD og leversykdommer.

I løpet av utdanningstiden gis det dessuten innføring i teorien bak indikasjon, kontraindikasjon og tolkning av resultat innen følgende praktiske prosedyrer: pH/manometri, kapselendoskopi, ERCP og enteroskopi, samt deltagelse ved disse prosedyrene. Det kreves ikke at utdanningskandidatene skal kunne utføre disse undersøkelsene selvstendig.

Ved ansettelse vil LIS få tildelt veileder som er spesialist i fordøyelsessykdommer. Individuell gjennomføringsplan vil bli laget i samarbeid med veileder, med utgangspunkt i forslag til gjennomføringsplan. Denne oppdateres kontinuerlig, og vil være tilgjengelig i Kompetanseportalen.

Alle overleger bidrar med supervisjon ved behov. På sengepost er det alltid previsitt ved overlege og visitt gjøres og av og til under supervisjon. En overlege er alltid tilgjengelig for råd og hjelp i løpet av dagen.

Ved poliklinikken er det alltid en overlege tilgjengelig for rådføring.

Det er et ønske at supevisører har deltatt på Endoskopiskolens TTT-kurs, og det tilstrebes at ferske LIS superviseres av disse i oppstartsfasen.

Det er daglige morgenmøter ved seksjonen hvor LIS blir kjent med de andre kollegiet. Introduksjon til vaktarbeid og opplæring gjøres av Medisinsk klinikk.

Teoretisk internundervisning for alle LIS i indremedisinske fag er fra kl 0800-0830 mandag, tirsdag og torsdag. Både overleger og LIS selv engasjeres som forelesere.

Internundervisning på gastromedisin holdes torsdager kl 1430-1530. I tillegg har vi fellesundervisning med Gastrokirurgisk seksjon 30 minutter en torsdag i måneden. Det arrangeres også regelmessige demonstrasjonsmøter med patolog.

Det er lagt opp til en form for «årshjul» når det gjelder gjennomgang av generelle læringsmål (FIM) og læringsmålene innen fordøyelsessykdommer. Vi vil tilstrebe å være innom alle ila 2-3 år.

LIS gis fri fra sin vaktplan for deltakelse på nasjonalt anbefalte kurs, noe som prioriteres høyt ved seksjonen. Legene deltar også på såkalte B-grensmøter, som arrangeres for LIS i gastrokirurgi og fordøyelsessykdommer, organisert i deler av HSØ. LIS oppfordres også til deltakelse på regionale og nasjonale møter, som Skagerakforum og årsmøte på Lillehammer.

Spesialister oppfordres til deltakelse på eksterne konferanser i ti dager per år, og seksjonen har hatt for tradisjon å legge til rette for at alle får minst ett nasjonalt og internasjonalt møte i året.

Det har vært god oppslutning om flere europeiske konferanser, som UEGW, EASL, ESGE, ECCO, samt nordiske konferanser og årlige nasjonale møter som Norsk gastroenterologisk forenings årsmøte på Lillehammer, IBD-symposiet og det nasjonale levermøtet.

Mange leger har PhD, og det er et aktivt forskningsmiljø. Seksjonens leger og sykepleiere bidrar i flere studier innen bl.a. IBD, IBS,polyppoppfølging, leversykdommer og endoskopisk behandling.

Ved seksjonen er det tilgjengelig en «Dummy» for enkel simulatortrening i koloskopi. Det legges til rette for å få reise til mer avansert simulatortrening. I tillegg har Medisinsk klinikk regelmessig trening av medisinsk øyeblikkelig hjelp team (MØT), A-HLR trening og øvelse i praktisk bruk av utstyr ved sykehuset simuleringssenter.

Poliklinikken har et stort volum med undersøkelser som gir rask mengdetrening i vanlige prosedyrer under tett supervisjon av spesialist.

SIV har mange aktive forskningsgrupper, samt dyktige enkeltforskere som gjennomfører studier og frembringer ny kunnskap innen ulike fagområder. Forskningsaktiviteten er økende og foretaket deltar i ulike nasjonale og internasjonale forskningsnettverk og samarbeid. Det er etablert en seksjon for Forskning og innovasjon som bistår med rådgivning og veiledning ved behov. LIS får grunnleggende opplæring i forskningsmetode, relevant lovverk, personvern og forskningsetikk gjennom eget forskningsseminar. Her vektlegges bl.a. hvordan LIS skal kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av vitenskapelige artikler. LIS undervises også i hvordan man skal formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis og gjennomføre søk i relevante kunnskapskilder. Forskningsartikler presenteres og gjennomgås i internundervisningen.

Det er pågående forskning ved avdelingen. Per 1. september 2025 har seks av spesialistene PhD (en av disse er p.t. i permisjon). En overlege og en LIS er i 50% stipendiatstilling.

Seksjonen er knyttet opp mot flere pågående studier innen IBD, kolorektalpolypper, leversykdommer og overvekt. LIS vil i noen grad involveres i pågående studier og vil motiveres til egen forskningsaktivitet.

Egne forskningsprosjekter og prosjekter seksjonen per 1.september 2025 er en aktiv del av:

• Osebergstudien
• AIL studien
• Ibsen III
• FIT2Target
• FIT for surveillance
• SCAR
• ETHOS (ved REK-godkjenning)
• Irritabel tarmsykdom hos tvillinger

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling.

FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen disse temaene. I tillegg er veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudium, podcaster og HF-kurs sentrale læringsaktiviteter for å oppnå påkrevd kompetanse.

• Alle LIS er under supervisjon av en overlege.
• Det vil fremgå av arbeidslistene hvilken overlege som har supervisjonsansvar ved de ulike arbeidsoppgavene både på sengepost og poliklinikk.
• På sengepost er det alltid previsitt ved overlege og visitt gjøres og av og til under supervisjon.
• En overlege er alltid tilgjengelig for råd og hjelp i løpet av dagen.
• I tillegg til tett supervisjon ved prosedyrer vil det ved konsultasjonspoliklinikk også være overlege tilgjengelig for supervisjon.

Se ellers under avsnittet om utdanningsløpet.

Når du starter ved seksjonen vil du få tildelt en veileder som er spesialist i fordøyelsessykdommer og det lages en utdanningsplan, som vil være tilgjengelig i kompetanseportalen. Tidspunkt for veiledning er arbeidsgivers ansvar og vil fremgå i arbeidslistene.  Det skal være 1:1 veiledning hver åttende uke. Medisinsk klinikk arrangerer dessuten gruppeveiledning, som du vil bli inkludert i.

Vurdering av LIS skal ivaretas av alle leger i overlegekollegiet under hele utdanningsløpet, hovedansvaret ligger hos veileder, seksjonsleder og utdanningsansvarlig overlege.  Veileder har ansvar for at det kalles inn til veiledningssamtaler og regelmessig oppdatere sammen med LIS den individuelle utdanningsplanen mot oppnådde læringsmål. 

Alle LIS deltar i seksjonens internundervisning og har selv innlegg der i henhold til plan. Andre læringsaktiviteter er anbefalte kurs, og LIS oppfordres til å delta på regionale og nasjonale fagmøter. Det er satt av tid til faglig fordypning en dag hver 14 dag.

De enkelte læringsaktivitetene blir fortløpende vurdert og dokumentert i Kompetanseportalen.

LIS har ansvar for å registrere læringsaktiviteter og det vil gjennomføres regelmessig kompetansevurdering gjennom evalueringskollegium.

Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes og dokumenteres i Kompetanseportalen, mens utdanningsansvarlig overlege arrangerer evalueringskollegium.

I FIM2-delen er det utdanningskoordinerende overlege i indremedisin som arrangerer vurderingskollegium, og seksjonsleder LIS2 som godkjenner læringsmål.

Vurderingskollegium består av alle overleger med supervisør/veiledningsfunksjon for den enkelte LIS og arrangeres av utdanningsansvarlig overlege. Veileder og LIS melder inn læringsmål de ønsker kompetansevurdert i vurderingskollegiet i god tid før planlagt møte. Utdanningskandidaten deltar på hele eller deler av sitt evalueringskollegium.

Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell læringsmålsplan, dette gjøres i samarbeid med veileder og LIS.

Ved Sykehuset i Vestfold består den individuelle utdanningsplanen av

• Individuell gjennomføringsplan
• Kompetanseplanene med læringsmål og læringsaktiviteter

Begge disse er digitale, og oppdateres i Kompetanseportalen. I gjennomføringsplanen avtales det når LIS må påregne å ta sin spesialiseringsperiode ved annet sykehus og en plan for internrotasjon/ hospitering i eget foretak.

Kompetanseplanene spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes.

Kompetanseportalen gir LIS, veileder, UAO og nærmeste leder en oversikt over utdanningsløpet, og er også den sentrale dokumentasjonsløsningen som danner grunnlag for endelig søknad om godkjenning som spesialist.

Utdanningsutvalget består av UAO, alle aktuelle veiledere og en LIS-lege. Det er UAO som leder utvalget.

Utdanningsutvalget lager en langtidsplan for internundervisningen, slik at de mest sentrale læringsmål gjennomgås regelmessig. De har videre ansvar for at det er en opplæringsplan for LIS og har kontakt med spesialitetskomiteen.

Det er lokaltillitsvalgt for LIS ved medisinsk klinikk og gastroklinikken. I tillegg er det egen hovedtillitsvalgt for LIS ved SIV.

For spørsmål om spesialistutdannelsen ta kontakt med

• Seksjonsleder Joakim Oliu Moe,  moe@siv.no
• Utdanningsansvarlig overlege Andreas Aass-Engstrøm, anengs@siv.no