Lungesykdommer

Sykehuset i Vestfold (SiV) eies av Helse Sør-Øst, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, unntatt kommunene Sande og Svelvik. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2018 et befolkningsgrunnlag på ca. 235 000, fordelt på 7 kommuner.

SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt 31 ulike spesialiteter. Helseforetakets virksomhet er fordelt på flere lokasjoner i Vestfold, men alle akuttfunksjoner, hoveddelen av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Sykehuset har ca. 5300 ansatte, av disse er ca. 620 leger. I 2018 hadde foretaket om lag 300 000 pasientopphold i somatiske avdelinger og 150 000 pasientopphold i psykisk helsevern.

Sykehuset i Vestfold tilbyr spesialistutdanning i samtlige indremedisinske hovedspesialiteter: Akutt- og mottaksmedisin, hjertesykdommer, lungesykdommer, nyresykdommer, fordøyelsessykdommer, endokrinologi, infeksjonssykdommer, geriatri og blodsykdommer. Som ledd i overgangsordning ved innføringen av ny spesialistutdanning for leger vil det også være mulig å oppnå spesialitet i generell indremedisin (del 3), men foretaket vil i fremtiden ikke legge egne utdanningsløp for denne spesialiteten.

Lungemedisinsk seksjon er organisatorisk plassert i medisinsk klinikk og består av sengepost, poliklinikk, dagsenter, lungemedisinsk og respirasjonsfysiologisk laboratorium. Medisinsk overvåkingsenhet (MOV) er også underlagt seksjonen.

Sengeposten har 28 behandlingssenger, MOV har 8 behandlingssenger som bl.a. håndterer utstrakt ikke-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV). Avdelingen har for tiden ansvar for 7 hjemmerespiratorpasienter, hvorav to med trakeostomi og fem med kombinert munnstykke- og maskeventilasjon, samt ca. 150 pasienter med maskeventilasjon om natten. Disse får regelmessig oppfølging ved lungemedisinsk dagsenter. På dagsenteret utføres også omfattende søvnregistrering og utredning av søvnrelaterte lidelser.

I poliklinikken er det 4 ordinære undersøkelsesrom, 2 respirasjonsfysiologiske undersøkelsesrom og laboratorium for bronkoskopi inkl. EBUS, pleuratapping mv. Seksjonen har også nært organisert samarbeid med radiologisk avdeling for CT-veiledet transthorakal biopsitaking. Det er en godt organisert struktur for ukentlige samarbeidsmøter med andre relevante fagområder, bl.a. egen avdeling for patologi, og helseforetak (OUS) mht. utredning, behandling og oppfølging av pasienter med lungekreft og andre kompliserte lungesykdommer. Det er også thoraxkirurgisk kompetanse ved SiV.

• Antall pasientbehandlinger foregående år: 8.715
• Antall senger spesialiteten disponerer: 28
• Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten: 2.759
• Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten: 294
• Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten: 5.662

Lungemedisinsk seksjon har for tiden 8 overleger, 1 LIS i spesialiteten (LIS 3) og 5 LIS i rotasjon (LIS 2). En av overlegene arbeider 40 % i klinisk arbeid. En annen av overlegene arbeider 50 % i klinisk arbeid, kombinert med 50 % forskerstilling. Seksjonen har to overleger med dr. grad/PhD og én som er i siste halvdel av sin PhD-utdanning.

• Overleger i lungemedisin: 8 (årsverk: 6,9)
• Konst. overleger i spesialiteten: 0 (årsverk: 0)
• LIS i spesialiteten: 1 (årsverk: 1)
• LIS i rotasjonsstillinger i spesialiteten: 5 (årsverk: 5)

LIS i lungemedisinsk spesialitet blir ved ansettelse tildelt tre læringsmålplaner i Kompetanseportalen, a) Læringsmålplan for indremedisin del 2 med forventet gjennomføringstid på tre år, b) Læringsmålplan for spesialitet i lungemedisin del 3 med forventet gjennomføringstid på to år og c) Læringsmålsplan for de felles kompetansemålene (FKM). Læringsmålplanene spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå nødvendig kompetanse, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Oppnådde og godkjente læringsmål for del 2 i indremedisin, for del 3 i lungemedisin og for FKM er en forutsetning for spesialistgodkjenning.

Indremedisin (del 2)

I den felles plattform for indremedisinske fag (del 2) skal LIS oppnå breddekompetanse og generell vaktkompetanse i indremedisin. Tjenesten vil i all hovedsak gjennomføres i medisinsk klinikk, som i tillegg til de indremedisinske fagområdene omfatter nevrologi, barne- og ungdomsmedisin, og habilitering. Medisinsk klinikk har ca. 120 ordinære indremedisinske senger, medisinsk overvåkingsenhet, enheter for dagbehandling samt en rekke poliklinikker.

Indremedisin del 2 inneholder totalt 152 læringsmål. For å nå disse målene forutsettes at LIS deltar i klinisk arbeid innenfor alle de indremedisinske fag. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i poliklinikker og i vakttjeneste. Arbeidsplanene for LIS er bygget opp med alternerende 14-dagers perioder hvor legene inngår i vaktarbeid eller har dagtjeneste på sengepost/poliklinikk/relevant laboratorium. I perioden med vaktarbeid er LIS organisert i to vaktlinjer, som oftest i akuttsenteret i den første del av utdanningsforløpet, og deretter ved medisinsk overvåkingsenhet. Sykehuset har flere parallelle, indremedisinske vaktlinjer på overlegenivå som dekker bredden i de indremedisinske fagene. Både akuttsenteret og medisinsk overvåkingsenhet har i tillegg egne, tilstedeværende overleger på dagtid. Deltakelse i vakt er en sentral forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningene få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer og behandlingsforløp, og vil gjennom vaktarbeid oppnå læringsmål innenfor alle indremedisinske fagområder.

Det legges til grunn en gjennomføringstid i felles plattform på 3 år, stipulert til 12 måneder ved avdeling for hjertesykdommer, nyresykdommer og endokrinologi, 18 måneder ved avdeling for lungesykdommer, infeksjonssykdommer, blodsykdommer og geriatri, og 6 måneder ved avdeling for fordøyelsessykdommer. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som vil være styrende for en slik rotasjon. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier at det ikke settes definerte krav til tjenestetid.

Arbeidsgiver- og personalansvar for LIS ligger hos avdelingssjef i «moderavdelingen», dvs. den avdeling hvor LIS blir ansatt. Avdelingssjefene har i samarbeid med de fagansvarlige seksjonsoverleger, klinikkledelse og stab, ansvar for å planlegge og gjennomføre rotasjonsordninger som sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Når LIS har tjeneste ved annen avdeling enn «moderavdeling», overføres den daglige oppfølgingen til avdelingssjef i denne avdelingen. Veilederansvaret endres ikke ved rotasjon, men ligger fast hos veileder/spesialist i «moderavdelingen».

Lungemedisin (del 3)

Lungeseksjonen ved SiV er en velegnet læringsarena for LIS med tanke på initial vurdering, utredning og behandling av kliniske lungemedisinske problemstillinger. Tjenesten ved lungemedisinsk seksjon vil gi bred eksponering for de aller fleste faglige problemstillinger som ligger i læringsmålene for spesialiteten lungemedisin. Dette innebærer også opplæring i praktiske prosedyrer som er nødvendig for spesialiteten. En mindre del av utdanningen må gjennomføres ved annen læringsarena (OUS). Det ble 04.02.2019 inngått samarbeidsavtale mellom OUS og SiV for gjennomføring av de læringsmål i lungemedisin som ikke oppfylles ved SiV, spesifisert som læringsmål 22, 24, 27, 38, 40, 42. Gjennomføringstiden ved OUS er stipulert til 12 mnd.

Lungemedisinsk seksjon vil være primær læringsarena, og suppleres med klinisk tjeneste, hospitering og kurs i andre relevante fagområder. Undervisning og supervisjon er allerede innarbeidet som en viktig del av den kliniske virksomheten i avdelingen, og det er lagt vekt på tilstedeværende veiledning i et trygt læringsmiljø. Det legges opp til et pragmatisk og fleksibelt utdanningsløp som sikrer kompetanseoppnåelse i lungemedisin i tråd med læringsmål og læringsaktiviteter.

Det er avsatt tid i arbeidsplan for LIS til undervisning og individuell fordypning i henhold til gjeldende krav. Utdanningsutvalget ved avdelingen har ansvar for å tilrettelegge undervisning som er nødvendig for spesialiteten. Alle LIS deltar på det daglige, felles indremedisinske morgenmøtet, hvor det inngår internundervisning knyttet til læringsmål for del 2 indremedisin, 2 x 30 min/uke.

I tillegg organiseres fagspesifikk internundervisning knyttet til læringsmål for utdanningens del 3, 2 x 30 min/uke. Sammenlagt blir internundervisningen minimum 70 timer per år. Deltakelse i undervisningsprogrammet er obligatorisk og inngår i arbeidsplan for LIS. Det organiseres også permisjoner for LIS slik at de får delta på nødvendige, eksterne kurs i minimum 10 dager/år.

LIS i lungemedisinsk utdanningsløp har sitt vaktarbeid i akuttsenteret og ved medisinsk overvåkingsenhet (MOV). Akuttsenteret samarbeider med Simuleringssenteret ved SiV om teamtreninger, og LIS deltar aktivt i trening for medisinske mottaksteam. LIS gjennomgår også jevnlig trening i AHLR og andre, relevante akuttmedisinske prosedyrer.

I lungemedisinsk seksjon vil LIS så tidlig som mulig starte opplæring i fagets tilhørende prosedyrer, som f.eks. pleuratapping, drensinnleggelse, bronkoskopi, respirasjonsfysiologiske undersøkelser og radiologiske vurderinger. LIS gjennomgår også obligatorisk, strukturert intern opplæring i NIV.

I lungemedisinsk seksjon er det ansatt to overleger med dr. grad /PhD og en overlege som er i siste halvdel av sin PhD-utdanning. Det pågår kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring og det forventes at LIS tar aktiv del i interne prosjekter også på dette feltet.

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett læringsmål som strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker grunnleggende kompetanseområder som alle leger må ha for å kunne fungere godt i legerollen. Disse omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment å sørge for en felles basiskompetanse for alle spesialiteter, uavhengig av fagfelt.

Ved SiV er det lagt opp til at FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene for å sikre ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podkaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet, slik at det blir forutsigbart å planlegge framdriften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.

Supervisjon gis gjennom tett daglig og tilstedeværende oppfølging av erfarne leger som samarbeider med LIS. Det vil oftest være en overlege som er supervisør, men annen (mer erfaren) LIS kan også ha supervisørrollen, og for enkelte prosedyrer eller aktiviteter kan personer med annen yrkesgruppe forestå supervisjon.

Veiledning vil bli utført både som individuell veiledning og som gruppeveiledning. LIS tildeles en veileder som er spesialist i lungemedisin. Den formelle individuelle veiledningen legges inn i arbeidsplanen med en veiledningstime hver måned mellom oppnevnt veileder og LIS. En del av veiledningen vil også kunne foregå gjennom supervisjon i klinisk tjeneste med fokus på refleksjon vedr. egen aktivitet og tilbakemeldinger fra supervisør/veileder. Minst to ganger årlig skal veileder sammen med LIS oppdatere gjennomføringsplanen og vurdere oppnådde læringsmål opp mot forventet progresjon.

Gruppeveiledning kan være supplement til individuell veiledning. Enkelte læringsmål har tema som er godt egnet for diskusjon og refleksjon i grupper.

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetanse som forventet i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller i form av evalueringskollegium. Avdelingssjef har et overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes.

For en del av læringsaktivitetene må LIS sende melding til aktuell supervisør via Kompetanseportalen for kvittering av utført læringsaktivitet/prosedyre, mens enkelte læringsaktiviteter kvitteres ut med egenmelding/egenregistrering. Veileder kvitterer
fortløpende for læringsaktiviteter som er vurdert sammen med LIS. Læringsmålplanene i Kompetanseportalen styrer hvilke vurderingsformer som er aktuelle for det enkelte læringsmål.

LIS tildeles ved ansettelse aktuelle læringsmålplaner i Kompetanseportalen. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det en individuell gjennomføringsplan i samråd med LIS. I denne planen fremgår også når LIS må påregne å gjennomføre den nødvendige spesialiseringsperiode ved annet helseforetak. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Utdanningsutvalget i lungemedisin består av fagansvarlig seksjonsoverlege og en LIS i faget som holder møter hver tredje måned. Utdanningsutvalget organiserer internundervisning i lungemedisin og lager en langtidsplan for å påse at undervisning knyttet til alle aktuelle læringsmål blir gjennomgått ila. den forventede læringsperiode for spesialiteten.

Det er ved SiV et godt etablert system med tillitsvalgte på foretaks-, klinikk- og avdelingsnivå som ivaretar interessene til alle medarbeidere i avdelingen. Tillitsvalgte er involvert i saker som for eksempel endring/godkjenning av tjenesteplaner, endring av organisering og arbeidsmiljøoppfølging.

For spørsmål om utdanning i lungemedisin, ta kontakt med avdelingssjef Remo Gerdts, remo.gerdts@siv.no.