Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ambulansearbeidere med bamser i bilen

– Bamsene skal trøste barn og andre som har vondt eller er redde, forteller sekretær Katarine Norberg i prehospital klinikk. I litt over ett år har hun fryst, vasket, kontrollert og pakket bamser som ambulansearbeidere kan gi sine pasienter.

Publisert 04.03.2024
Et par kvinner poserer for et bilde
– Det er en fin størrelse på bamsene, mener paramedic Anja Pedersen (t.v.). Sekretær Katarine Norberg ved prehospital klinikk er glad for å kunne bidra til et bedre møte mellom barn og ambulansearbeidere.

– Det er så hyggelig å kunne dele ut disse bamsene, smiler Norberg.

Konseptet kalles Lommevenn, og er drevet av frivillige som strikker bamser med restgarn. På Facebook/Meta finnes en gruppe med over 26.000 medlemmer. Siden oppstarten ved SiV i februar 2023 har det kommet inn rundt 650 bamser fra strikkere til ambulansetjenesten ved SiV.

– Bamsene hjelper barn og foreldre, utviklingshemmede, og jeg har også hørt at eldre har hatt nytte av å fikle med en bamse, sier Norberg.

Paramedic Anja Pedersen er en av dem som bruker bamsene som et bindeledd og verktøy. Målet er å skape tillit til et barn i krise.

– Bamsen kan hjelpe til med å bedre kommunikasjonen og gi både barn og foreldre trygghet. Unger kommuniserer på en annen måte enn voksne, og med stressede foreldre rundt, er det viktig å etablere trygge omgivelser for at vi skal kunne gjøre gode vurderinger, forteller Pedersen.

Hun opplever at barna gråter mindre, slapper mer av og kommuniserer bedre ved hjelp av bamsen.

– Den kan skape en mer jovial og hyggelig tilnærming. Samtidig får barnet et eierskap til den, det er både stas og en liten premie, forteller ambulansearbeideren.

Fryser ned og vasker bamsene hjemme

Norberg har tatt på seg ansvaret for å fryse ned bamsene, vaske dem to ganger på 60 grader, kontrollere og pakke dem i plastposer. Dette gjør hun hjemme på fritiden.

– Det startet med at jeg snublet over en artikkel om bamsene og lurte på hvorfor vi i SiV ikke hadde dem. Etter litt avklaringer med ledelsen, smittevernavdelingen og andre, fikk jeg lov å starte opp. Og første lass fikk jeg i posten fra Danmark, forteller hun.

Norberg smiler når hun forteller om arbeidet.

– Det er så hyggelig å kunne bidra på denne måten, og når alle tilbakemeldingene er positive blir det ekstra gøy. Jeg må også få takke alle de som bruker av tid, innsats og restgarn for å hjelpe oss, legger hun til.