Disputerer om komplikasjoner og plager etter vektreduserende kirurgi

Tirsdag 16. april forsvarer overlege Jolanta H. Lorentzen ved gastromedisinsk seksjon sin doktoravhandling om endringer i forekomsten av komplikasjoner og plager etter vektreduserende kirurgi.

Publisert 11.04.2024
En kvinne med briller som smiler
Jolanta H. Lorentzen

I avhandlingen «Impact of diabetes and bariatric surgery on gastroesophageal reflux disease and patient-reported outcomes», har Jolanta Lorentzen og medarbeidere sammenlignet effekten av to kirurgiske vektreduksjonsmetoder (sleeve-gastrektomi og gastrisk bypass) på halsbrannsykdom, pasientrapporterte plager og livskvalitet.

Sure oppstøt eller halsbrann er en tilstand som på fagspråket kalles gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS), og mellom fem og ti prosent av nordmenn opplever dette. To faktorer som øker risikoen for GØRS er fedme og diabetes. Pasienter med alvorlig fedme sliter ofte også med vektrelaterte sykdommer og plager som type 2-diabetes, fordøyelsesbesvær, depresjon og redusert livskvalitet.

– Formålet med studien var å sammenlikne operasjonsmetodene med tanke på utvikling av GØRS, pasientrapporterte plager og livskvalitet etter operasjon, forteller Lorentzen.

I doktoravhandlingen ønsket Lorentzen å gi ny kunnskap om sammenhengen mellom pasientrapporterte symptomer og objektive funn før operasjon og om hvilken operasjonsmetode som gir færrest mulig plager.

– Studien gir bedre kunnskap om funn før operasjon som kan ha betydning for hvordan behandlingen kan skreddersys bedre til den enkelte pasient, sier stipendiaten.

Les mer om prøveforelesning og disputas her

Funn i studien

Studien fant at over halvparten (58%) av deltakerne hadde halsbrannsykdom med syreskader i slimhinnen i nedre del av spiserøret før kirurgi, mens færre enn en tredel (29%) hadde plager som halsbrann eller sure oppstøt. Deltakere som ble operert med gastrisk bypass hadde større bedring av halsbrannsykdom enn de som ble operert med sleeve-gastrektomi.

– I tillegg fant vi at fedmekirurgi kan forverre eller forårsake reflukssykdom, og det skjer oftere etter sleeve-gastrektomi. Funnet er i samsvar med flere publikasjoner internasjonalt, sier stipendiat Lorentzen.

– Vi ble overrasket over en relativt høy forekomst av reflukssykdom (33% av pasientene) og også en liten forekomst av nyoppstått patologisk syre i spiserøret (6%) etter operasjon med gastrisk bypass, siden gastrisk bypass er en gullstandard-metode i behandling av pasienter med fedme og samtidig alvorlig reflukssykdom, fortsetter hun.

– En utrolig lærerik periode

Deltakere som ble operert med gastrisk bypass hadde også en større forbedring i vektrelatert livskvalitet, færre halsbrannsymptomer, større vekttap og større sjanse for å bli kvitt sin diabetes-sykdom enn de som ble operert med sleeve-gastrektomi, tre år etter operasjonen. Det var ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt endringer i symptomer relatert til magesmerter, fordøyelsesbesvær, diaré, dumping, depresjon, overspisingssymptomer eller episoder med lavt blodsukker (hypoglykemi).

– Det har vært en lang prosess å bli ferdig, studien startet i januar 2013, men samtidig har det vært en utrolig lærerik periode. Det var morsomt å få innblikk i og ta del i en ny verden som ikke er klinikkverden, sier Lorentzen.

– Jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg fikk denne muligheten. Jeg må få takke sykehuset, hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen og forskningsseksjonen for denne muligheten, i tillegg til pasienter som deltok i prosjektet, mine flotte veiledere og mine kollegaer på seksjon for fordøyelsessykdommer, fortsetter hun.