ECT-behandling løftes opp og frem i lyset

Poliklinikken skal nemlig inn i fjerde etasje i det nye psykiatribygget.

– Det blir luftig og fint med store og gode lokaler. Vi må takke ledelsen for at våre behov har blitt møtt og at ECT blir løftet frem og opp. Behandlingen fremstilles ofte som en blanding av tegneserie og skrekkfilm, men det er den aller mest effektive behandlingen vi har mot depresjon. Det er trist at den forbindes med lobotomi og fortidens psykiatri, sier Bigseth.

Overlegen og sykepleieren mener nye lokaler viser pasientene den respekten de fortjener.

– Det forteller dem at dette er en ordentlig behandling. Mer lys og fine lokaler er terapeutisk viktig, og våre pasienter har like mye krav på et trygt og fint sted å få behandling som andre pasientgrupper, sier Liebeck.

Må overkomme fordommer

ECT-poliklinikk ved SiV har tidligere holdt til i kjelleretasjen i et gammelt bygg.

– Når pasienter og pårørende venter på behandling i et slikt rom...

Overlege Bigseth stopper litt opp.

– Noen pasienter har de samme fordommene som finnes der ute mot behandlingen, da hjelper det ikke at de må vente i slike omgivelser. Det kan virke skremmende på noen, forsetter hun.

Lokalene betyr mye også for de som jobber med elektrosjokkbehandling.

– Det er godt for oss å se dagslys, smiler Liebeck.

Bildetekst: Slik ser det nye oppvåkningsrommet til ECT-poliklinikk ut.

De fleste blir bedre

Elektrosjokkbehandling er en lavrisikobehandling for pasienter med alvorlig depresjon. Forskere og behandlere vet ikke eksakt hvordan behandlingen fungerer, men de vet at den fungerer og at den har relativt lite bivirkninger for de fleste.

– Vi vet likevel mye i forhold til for eksempel virkningen av antidepressive medisiner. Forskning viser at ECT fører til nydanning av nerveceller og at nervecellene i hjernen får flere kontakter i løpet av elektrosjokkbehandling, forteller overlegen.

Pasienter som kommer til ECT-behandling har som regel prøvd andre terapiformer først, uten resultater. Statistiske undersøkelser viser at mellom 70 og 90 prosent av de som får ECT-behandling blir bedre av depresjonssymptomene.

– Mange blir friske etter ECT, men noen får tilbakefall. Vi som jobber med dette synes det er moro å se de som blir helt friske etter behandlingen. Dette er ordentlig deprimerte mennesker som kan begynne å nyte livet igjen. Det er stort for oss, sier Liebeck.

Både det fysiske og psykiske

Behandlingen foregår slik at pasienten får fem små elektroder festet til hodet, for å registrer hjerneaktiviteten. Deretter gis narkose og pasienten sovner. Det gis en kortvarig elektrisk stimulering som forårsaker et godt kontrollert epileptisk anfall. Helsepersonell er til stede hele tiden. Pasienten trilles så inn i et oppvåkningsrom. Etter mellom tre og fem minutter begynner pasientene å våkne.

– De som får et slik anfall blir som regel bedre av depresjon. Vi tror det kommer av at hjernen demper anfallene, men jo mer vi forsker jo komplisert viser det seg å være, forteller Bigseth.

Behandlingen er fysisk og viser at det ikke er noe skille mellom det fysiske og psykiske.

– Depresjon er at hjernen har en fysisk sykdom. Når alt annet ikke fungerer, er det fint å kunne tilby noe som hjelper de aller fleste av pasientene, smiler Bigseth.

Fakta:

• ECT står for electro convulsive therapy, på norsk elektrostimulerende behandling
• Behandlingsformen har vært i bruk siden 1930-taller og er i dag en godt utprøvd og sikker metode innen depresjonsbehandling
• Den gir en rask og effektiv bedring hos mange pasienter
• ECT kan også være god behandling for svangerskapsdepresjon, mani, katatoni og enkelte psykotiske tilstander
• Antallet ECT-behandlinger varierer, vanligvis gis en serie på 8-12 behandlinger