Er høyt intelligente mer sosialt klønete enn andre?

– Det har lenge eksistert en myte om at høyt intelligente ikke er like sosialt flinke som personer med normal intelligens. Tanken er at det å være høyt begavet kommer med en pris, at man da enten må være sosial klønete eller gal, forteller forsker Jens Egeland ved Sykehuset i Vestfold.

Jens Egeland er i tillegg til forskerstillingen ved SiV også professor ved Universitetet i Oslo.

Du har kanskje hørt om den kreative og gale kunstneren. Eller den brilliante nerden som ikke tør å se opp fra skjermen. Forsker Egeland ønsket å finne ut om det virkelig er slik, om de høyt intelligente er dårligere sosialt enn de gjennomsnittlig smarte.

– Det har vært lite fokus på mennesker med høy intelligens og deres livssituasjon. Det er viktig å få slike myter bekreftet eller avkreftet, sier han.

Det finnes imidlertid også en annen hypotese. Den går ut på at intelligens fører til at man blir bedre på alt.

– Den andre hypotesen sier at personer med høy intelligens er bedre motorisk, bedre sosialt, bedre på alt rett og slett. Jeg ville sjekke ut om en av disse mytene stemmer, sier forskeren.

Da han ble invitert av Mensa-foreningen for å tale på en konferanse, så han sitt snitt.

– Jeg sa jeg kunne gjøre det gratis mot at de stilte opp på testen, smiler Egeland.

Mensa er en forening for de to prosent høyest intelligente i befolkningen. For å bli medlem må man bevise sin intelligens ved hjelp av en IQ-test.

Bedre enn normalt intelligente

Egelands test på sosiale ferdigheter går ut på å gjenkjenne emosjoner spilt av på video. 63 Mensa-medlemmer tok forskerens test. Kontrollgruppen bestod av ansatte i direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og avgangselever ved Re videregående skole, totalt 101 personer. Egeland formoder at kontrollgruppen har normal intelligens.

– Jeg fant at de høyt intelligente faktisk er flinkere til emosjonsgjenkjenning enn kontrollgruppen. Det betyr at de er bedre til å se om folk er sinte, engstelige eller hva slags følelse de gir uttrykk for. Dette er viktig for den sosiale kompetansen, sier Egeland.

Det at de høyt intelligente har større forutsetninger for å være sosiale, betyr ikke nødvendigvis at de er mer sosiale i hverdagen.

– Tallene viser at de kan hvis de vil, spørsmålet er om de vil. Det vil jeg prøve å finne ut i et nytt prosjekt, forteller forskeren.

– Robust studie

I mange miljøer gir det ikke status å være høyt intelligent. For eksempel i skolen gir ofte andre kvaliteter enn intelligens høy status.

–Det har kommet forslag om egne skoler for flinke barn, blant annet basert på myten om at de strever sosialt. Nå har ikke jeg undersøkt høyt intelligente barn, men det er lite som tilsier at de skulle være noe annerledes enn voksne. Forskningen min viser at de intelligente kan hvis de vil, forteller Egeland.

Han mener studien er robust.

– Man kan selvsagt aldri kan være sikker på om medlemmene av Mensa er et representativt utvalg av høyt intelligente, jeg har ikke målt intelligensen deres. Men studien er robust, og jeg finner klare sammenhenger når jeg sammenligner med kontrollgruppen, sier forsker Egeland.

Han legger til at dette er den første studien noensinne som har målt sosiale ferdigheter i Mensa, og at alle studier må gjentas før man trekker sikre slutninger.