Fant at store deler av testing av blodtype og screening var unødvendig

Sammen med Kjetil Ringdal og Espen Lindholm fant han at kun få prosent av inngrepene hadde behov for blodtransfusjon under eller etter kirurgisk inngrep.

 

– Det startet med at et prosjekt ved Sørlandet sykehus så at de hadde et overforbruk av blodprøver for å bestemme blodtype og screening. Espen Lindholm tok initiativ til å sjekke hvordan det var hos oss, forteller Morberg, som fikk ansvaret for å gjennomføre prosjektet.

 

All operasjon innebærer en risiko for blødning. Ved blødning er det nødvendig å vite hva slags blodtype pasienten trenger slik at man kan tilføre riktig type blod. Men de fleste operasjonstyper og tilstander har sjelden behov for tilførsel av blod, såkalt blodtransfusjon.

 

– Vi gikk gjennom all operasjonsaktivitet ved Sykehuset i Vestfold fra 2015 til 2021, over 90.000 operasjoner. I disse årene gjennomførte vi testing av blodtype og screening på omtrent halvparten av pasientene. Det viste seg at i mer enn 95 prosent av tilfellene var det ikke behov for å gi blod, og derfor heller ikke testing av hva slags blod pasienten trenger, forteller Morberg.

 

Da startet arbeidet med å sortere hvilke operasjoner som hadde høyest risiko og hvilke der risikoen for blødning var lav.

 

– Vi hadde pasientsikkerheten som øverste prioritet. Derfor sjekket vi i hvilke tilfeller hvor risikoen for blødning er størst. Ved for eksempel laparoskopier har vi som hovedregel sluttet med blodtestene, det er rett og slett ikke nødvendig, sier anestesilegen.

 

Andre operasjoner har hyppigere blødningsrisiko, som revisjonsproteser (det å erstatte en protese med en annen) eller enkelte karkirurgiske inngrep. Der gjennomføres fortsatt testing av blodtype og screening.

 

Resultatet er en endret prosedyre innad i sykehuset, der noen operasjonstyper og pasienter med spesiell risikoprofil testes for blodtype og screenes. Det har ført til en nedgang fra 1400 tester til 700 i måneden i første omgang.

 

– Det er først og fremst positivt for pasienten som slipper å reise til sykehuset for en unødvendig blodprøve. Samtidig er det også positivt for kirurgene som ikke behøver å vente til prøvesvar foreligger, og laboratoriet som har fått redusert arbeidsbyrde. I tillegg er det også en kostnadsreduksjon for sykehuset, sier Morberg.

 

I tillegg til en bedre arbeidsflyt gir det å kutte ut unødvendige tester også en mer rasjonell bruk av ressursene.

Ved tilfeller der pasienten trenger blod fort, som for eksempel traumer etter trafikkulykker, gis blodtype 0 som passer alle pasienter.

 

– Det ble naturlig å sjekke om vi i den siste tiden har økt bruken av 0-blod siden vi ikke har hatt pasientenes blodtype tilgjengelig, men det ser ikke ut som at bruken har gått opp, og hittil er forbruket likt som tidligere år. Sånn sett har vi truffet godt med å sortere ut de operasjonene som ikke trenger blodtransfusjon, smiler Morberg.

 

Morberg har presentert resultatene internasjonalt, fått artikkelen publisert i tidsskriftet Acta anesesiologica scandinavica og håper andre sykehus vil vurdere lignende tiltak.

 

– Det var kult å kunne fordype seg i data og tall fra vårt eget sykehus. Det ga oss en pekepinn på hvor vi skulle gå videre, og en forståelse av hva vi driver med. På den måten lærte jeg mer om virksomheten. Samtidig er det fint at resultatene gir så håndfaste forbedringer, forteller Morberg.