Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Flerkulturelle doulaer skal hjelpe minoritetskvinner i fødsel

– Jeg skal være en støtteperson til minoritetskvinner i fødsel, forteller Madline Surchy. Hun er en av 16 kvinner som nå skal bygge bro mellom minoritetskvinner og helsepersonell ved Sykehuset i Vestfold.

Publisert 25.09.2026
En kvinne står i forgrunnen av et møterom og har på en hvit vest med logoen «Flerkulturell Doula» og navneskiltet «Madline Sorchy». I bakgrunnen sitter flere deltakere rundt bord i U‑form, med kopper, papirer og penner foran seg. Rommet har lerret, taklys og mønstrede gardiner, og situasjonen viser en pågående opplærings- eller kursøkt.
Madline Surchy.

Surchy snakker arabisk, og hun ønsker å være en støtte for kvinner som skal føde hos oss.

– Jeg har vært så heldig å ha mannen min med i alle mine tre fødsler, og ser derfor hvor viktig det er med god støtte. Nå ønsker jeg å bidra både kulturelt og språklig for at kvinnene skal bli sett og hørt i fødestua, sier hun.

Denne uken fikk 16 kvinner diplom som flerkulturell doula ved Sykehuset i Vestfold. Sammen behersker de 15 ulike språk, og vil jobbe med minoritetskvinner før, under og etter fødsel.

Trygger kvinnene

– Forskning gjort ved andre sykehus i Norge som har flerkulturell doula viser at mødre som får dette tilbudet oftere tar kontakt og også oftere føder på sykehus med jordmor. De vet hvor de skal ringe, og de vet at det er gratis, forteller jordmor og koordinator for doulaene Benedicte Holte ved SiV.

Det er ikke en selvfølge at kvinner kjenner norsk helsevesen.

– De flerkulturelle doulaene vil trolig gi færre komplikasjoner og bedre fødeopplevelser. Det å ha tillit og være trygg under en fødsel er svært viktig for en kvinne og hennes kropp, en slik kulturell brobygger mellom kvinner, partner og helsevesenet kan hjelpe oss med dette, sier Holte.

Doualene er ansatt ved SiV, men lønnes av Sanitetskvinnene.   

– Jordmødre rundt i landet er veldig fornøyde med tilbudet. Trygghet er avgjørende på en fødestue for en fysiologisk god fødsel, sier Kristin Sæhle som er jordmor og rådgiver i sanitetskvinnene.

Helsebringende

Hver kvinne får tilbud om opp til 25 timer med en doula, og fastlege eller jordmor i kommunene som kan henvise.

– Gode fødselsopplevelser er helsebringende, og vi på føde-barsel gleder oss til å ta dem i bruk. Jeg vet også at de er et etterlengtet tilbud ute i kommunene, sier Holte.

For Madline Surchy starter arbeidet nå.

 – Jeg har blitt tatt veldig godt imot ved Sykehuset i Vestfold. Noen fantastiske damer har kurset oss disse dagene, og jeg gleder meg veldig. Dette er nytt for meg, men jeg har trua og går for at dette blir bra, smiler hun.

Hva er en flerkulturell doula?

Nyankomne migrantkvinner møter ofte språkbarrierer, kulturelle forskjeller og manglende systemforståelse i møte med norsk fødselsomsorg, noe som kan føre til forsinket hjelp, negative fødselsutfall og belastende erfaringer. Funn fra nyere norsk forskning viser at flerkulturell doulastøtte bidrar til tryggere fødsler, bedre kommunikasjon, mer hensiktsmessig bruk av helsetjenester og positive fødselsopplevelser. Ordningen fremstår som et viktig virkemiddel for å fremme likeverdig svangerskaps- og fødselsomsorg.

Kilde: forebygging.no 

Gruppefoto av femten personer som står inne i et undervisningsrom foran en stor projeksjonsskjerm. De fleste har på hvite vester med logo og holder kursbevis, mens to personer i svart står på hver side som instruktører. Stemningen er høytidelig og markerer avslutningen av et kurs eller sertifisering..
De flerkulturelle doulaene snakker til sammen 15 ulike språk, og skal hjelpe minoritetskvinner i fødsel.