Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Forskning: Kan digital behandling hjelpe pasienter med langvarige smerter?

Marte Wendel-Haga og Erling Becker Aarseth ved Sykehuset i Vestfold skal i et nytt forskningsprosjekt finne ut om et internettbasert eBehandlingsprogram kombinert med VR-teknologi kan gjøre hverdagen lettere for pasienter med langvarige smerter.

Publisert 10.03.2026
To helsearbeidere i hvite uniformer står i et undersøkelsesrom. Bak dem henger anatomiske plakater og et oppslagstavle. Et behandlingsbord og en krakk er synlige i rommet
Marte Wendel-Haga og Erling Becker Aarseth finpusser i disse dager et kombinert behandlingsprogram bestående av nettbasert digital behandling og en egenutviklet VR-løsning, slik at både pasient og behandling opplever systemet som sømløst. 

De skal også undersøke en tilsvarende behandling for pasienter med multippel sklerose (MS)-relatert utmattelse. 

– Selv om disse symptomene i stor grad påvirker livskvaliteten, er det relativt få pasienter med langvarige, uspesifikke muskelskjelettsmerter og MS-relatert utmattelse som har behov for innleggelse til lange rehabiliteringsopphold borte fra hjemmet. Vi ønsker å utvikle en behandling som kan gjøres lokalt, altså der pasienten bor, forteller Aarseth. 

Aarseth skal, sammen med prosjektleder Wendel-Haga, se om et kombinert behandlingsprogram bestående av polikliniske timer, nettbasert eBehandling og en egenutviklet VR-løsning (virtual reality) kan gi pasienter bedre forståelse av egne symptomer, nye verktøy for å håndtere disse i hverdagen og dermed økt deltakelse.  

– Vi har tro på økt selvhåndtering. Det å integrere behandlingen i hverdagslivet er viktige elementer for å få til varig endring, sier Wendel-Haga. 

Fra høsten av starter inklusjon av pasienter med langvarige, uspesifikke muskelskjelettsmerter. Senere skal behandlingen tilpasses og undersøkes forpasienter med MS-relatert utmattelse (fatigue). 

Tilpasset spesialistbehandling der pasienten er 

En del av behandlingen går ut på å endre vaner og hvordan hjernen tolker signalene den får fra kroppen. 

– Dermed må endringene skje i pasientenes liv og hverdag slik at de får økt forståelse og håndtering, forklarer forskerne. 

Målet er å kunne gi tilpasset spesialistoppfølgning uten at pasienten trenger å legges inn. 

– En del pasienter vil selvsagt ha behov for døgnbasert rehabilitering, men vi tror at denne type behandling i utgangspunktet bør være i og nært hjemmet og hverdagen til den enkelte, sier Aarseth. 

Mange av pasientene i disse gruppene bruker medikamenter for å dempe smerter og symptomer. Det kan være en vei inn i overforbruk av medisiner, i tillegg til overbehandling – noe SiV har økt fokus på gjennom blant annet Kloke valg-kampanjen. 

– Vi vil kartlegge om behandlingen fører til endring i bruk av medisiner. Vi håper pasientene kan redusere bruken, sier Wendel-Haga. 

Mer tilgjengelig behandling 

Behandlingsprogrammet gir pasientene tilgang til interaktive lærings- og treningsmoduler hjemmefra ved hjelp av et internettbasert eBehandlingsprogram kombinert med VR. Tanken er at dette skal gjøre behandlingen mer tilgjengelig, mer engasjerende og mindre ressurskrevende for helsevesenet.

– Vi ser for oss at et slikt behandlingsprogram vil gi gode helsetjenester uansett hvor pasienten bor. Det gir også pasientene fleksibilitet med tanke på når de ønsker behandling, sier de. 

Behandlingen er basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi, og legger opp til en aktiv tilnærming til plagene der et mål om endring er sentralt.  

– Dette er allerede godt dokumentert for begge pasientgruppene. Likevel er tilbudet i dag begrenset og ofte avhengig av geografi og ressurser, sier Aarseth. 

Skjermbilde av et digitalt behandlingsprogram for langvarige smerter. Seks moduler vises som kort med illustrasjoner, titler og knapper som viser status, som ‘Fullført’, ‘Fortsett’ og ‘Start’.
Skjermbilde av behandlingsprogrammet.

Randomiserte, kontrollerte studier 

Forskerne skal teste løsningen i to randomiserte, kontrollerte studier. Først skal de undersøke om pasienter med langvarige, uspesifikke smerter får utbytte av behandlingen ved å måle smerteopplevelsen og hvordan den påvirker deres funksjon. I andre del av studien skal deltakere med MS-fatigue teste en tilpasset versjon av programmet for å se om det kan dempe selvrapportert utmattelse. Pasientene deles i to grupper, en gis den digitale behandlingen mens den andre får tradisjonell behandling (kontrollgruppe). 

– Vi har sett et behov hos disse pasientgruppene, og er nysgjerrige på om behandlingsprogrammet vil gi konkret helsegevinst for pasientene. En pilotstudie som testet funksjonalitet og brukervennlighet av VR-behandling er allerede ferdig, med gode resultater, sier Aarseth. 

I tillegg skal det gjennomføres en kvalitativ studie med intervjuer av pasienter og behandlere for å forstå hvordan behandlingen påvirker motivasjon, mestring og deltakelse.  

Dersom studiene viser god effekt, mener forskerne at løsningen kan tas i bruk både regionalt og nasjonalt. Den kan også tilpasses andre pasientgrupper med lignende behov, som irritabel tarm, uspesifikke brystsmerter og ulike former for utmattelse. 

Fakta: 

  • Forskningsprosjektet heter Virtual Reality-Enhanced Digital Therapy for Long-Term Pain and MS-Related Fatigue: An Intervention Study with a Cognitive Behavioural Approach
  • Prosjektet ledes fra fysikalsk medisin- og rehabiliteringsavdeling/FoU-seksjon ved nevrologi- og rehabiliteringsklinikk, SiV. Prosjektleder Marte Wendel-Haga er nevrolog med doktorgrad innen MS, og doktorgradsstipendiat Erling Becker Aarseth er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og allmennmedisin
  • Teamet for øvrig inkluderer fagfolk innen fysikalsk medisin og rehabilitering, nevrologi, smertebehandling, psykologi/psykiatri og digital helse
  • Pasientene med langvarig smerte vil bli rekruttert fra fysikalsk medisinsk seksjon ved SiV og pasientene med MS-relatert utmattelse vil bli rekruttert fra nevrologisk avdeling ved SiV, Sykehuset Telemark, Drammen sykehus, Sørlandet sykehus og Oslo universitetssykehus
  • Brukermedvirkning er sentralt, og representanter fra både muskel- og skjelettfeltet og MS-forbundet deltar i utviklingen og evalueringen av behandlingsopplegget
  • Forskningsprosjektet har fått regionale forskningsmidler fra Helse Sør-Øst og lokale midler fra SiV