Hva sier forskningen om en hvit måned?

Nordmenn drikker mer alkohol gjennom desember og julen, og mange lurer på om de skal ha en alkoholfri januar, en såkalt hvit måned. Psykologspesialist Kristoffer Høiland ved SiV har skrevet en kronikk om temaet.

Publisert 04.01.2024
Sist oppdatert 02.02.2024
En mann som smiler foran en bokhylle
Psykologspesialist Kristoffer Høiland ved rus og avhengighetspoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold. FOTO: Privat

Høiland jobber ved rus og avhengighetspoliklinikken i Klinikk psykisk helse og avhengighet.

– Alkohol er knyttet til utvikling av en rekke sykdommer, blant annet ulike former for kreft, hjerte-karsykdommer og leversykdom, forteller han.

I tillegg vil overdrevet alkoholforbruk påvirke psykologisk velvære og relasjoner til andre.

– Det kan med andre ord høres nyttig ut å ta en måned fri fra alkoholen etter at mange har drukket mer enn vanlig i julehøytiden. Men har det noen effekt, og hvem kan ha nytte av det? Nyere forskning kan nå gi oss noen svar på dette, sier Høiland.

Hvit måned

Det å ha en «hvit måned» etter perioder med høyere alkoholinntak, som sommerferien eller julen, har vært et kjent fenomen over tid. Mange har ambisjoner om dette, og kanskje enda flere sier at de skal gjøre det. Vi har ingen tall på hvor mange som har en hvit januar i Norge. Men vi vet at desember er det den største salgsmåneden til vinmonopolet, og januar den med lavest salg.

– Dette kan tyde på at mange drikker mindre alkohol i måneden etter julehøytiden. Det har også den siste tiden vært en økt interesse for å drikke mindre, og i aviser og sosiale medier kommer det frem at flere kutter ut alkohol uten at de nødvendigvis har et problemfylt drikkemønster, forteller psykologspesialisten.

Dry January

Det antas at en god del nordmenn ikke drikker alkohol i januar, men det finnes ingen konkrete tall på dette. I England ble derimot det å ha en hvit måned i januar – Dry January – lansert som en folkehelsekampanje i 2013. Utfordringen er å ikke drikke alkohol hele januar. Man kan registrere seg og få støtte via sms og sosiale medier. Det er anslått at bare en prosent deltar ved registering, mens resten deltar uoffisielt. Kampanjen har blitt svært populær, med en økning fra 4000 deltakere i 2013 til 4 millioner i 2018. Flere og flere ønsker å undersøke eget forhold til alkohol og prøver Dry January.

– Mange lurer på om de drikker for mye, og om alkoholen har blitt en (u)vane. Motivasjonen med å delta kan være at man tenker at man oppnår helsegevinster, å spare penger, bedre søvn og vektreduksjon. Men har kortere perioder med totalavhold fra alkohol som dette positive helseeffekter, spør Høiland.

Hva er effekten?

Forskning viser en rekke positive effekter av å ha en hvit måned. Man ser blant annet helsegevinster i det korte løp i form av positive effekter på vekt, lever og blodtrykk. Risikoen for å utvikle diabetes går ned, og kreft-relaterte vekstfaktorer reduseres.

– De fleste opplever også bedring av søvn og mer overskudd. Forskning viser at folk får større bevissthet om eget alkoholforbruk, og større motivasjon for å endre inntaket. En hvit måned kan også redusere problematisk drikking og øke evnen til å takke nei til alkohol i ulike settinger, sier psykologspesialisten.

– Faktisk viser det seg at de som deltar, drikker mindre enn de gjorde før seks måneder etter. Dette gjelder selv om de ikke fullfører hele måneden, og likevel drikker alkohol. Folk som deltar forteller at de får nye erfaringer knyttet til at aktiviteter tidligere forbundet med å drikke alkohol som å se en film, helgemiddager og sosialt samvær, fremdeles er interessante og morsomme uten alkoholen, fortsetter han.

Hvem deltar?

Helsegevinstene nevnt over vil gjelde mange som velger å være en måned uten alkohol. Men hvis man allerede har et overforbruk av alkohol og går tilbake til tidligere alkoholforbruk, forsvinner helsegevinstene raskt. Kritikken mot denne type kampanjer har vært at folk drikker mindre en måned, for så å kompensere for dette og drikke enda mer.

– Men så langt tyder tallene på at bare 10-15 prosent opplever denne rekyleffekten, og at det er de som drikker mest i utgangspunktet, forteller Høiland.

Så er spørsmålet om de som deltar er representative for befolkningen som helhet. En studie sammenlignet deltakere med et utvalg av befolkningen ellers og fant at folk som deltok i Dry January i større grad enn andre hadde en tendens til å ha et risikofylt eller skadelig bruk av alkohol.

– Konklusjonen så langt er at denne type kampanjer tiltrekker seg personer som er mer bekymret for eget alkoholforbruk. Det er også et viktig poeng at denne type kampanjer ikke retter seg mot folk med mer alvorlig alkoholbrukslidelse, det vil si de med avhengighet av alkohol. Forskning har heller ikke vist at økt deltakelse i Dry January reduserer det månedlige alkoholforbruket i befolkningen, forteller psykologspesialisten.

Kunnskap så langt

Så er det grunn til å anbefale folk å ta en hvit måned?

– Oppsummert tyder forskningen på at det å ha en hvit måned kan ha positive kortidseffekter på fysisk og psykisk helse. Andre positive effekter er større bevissthet om egen drikking og i hvilke situasjoner man drikker. Personer med overforbruk vil i en del tilfeller redusere alkoholinntaket over tid, og de som ikke har problemer vil ofte drikke mindre i etterkant av januar, forteller Høiland.

– Når det er sagt vet vi vet mindre om langtidseffektene av det å ha repeterte kortere perioder med avhold over tid. Å ha en avholdende måned en gang i året vil redusere alkoholforbruket, og det er den totale mengden over tid som antas å ha skadelig effekt. Men vi vet ikke nok om dette så langt. For de fleste vil det likevel være vel verdt å teste dette ut, mener psykologspesialist Høiland.