Lever med kreft og bidrar til forskning
Håvard Stulen fikk diagnosen beinmargskreft som 48-åring, med beskjed om at han hadde 5-7 år igjen å leve. Medisinen utvikler seg stadig, og nå har det gått 13 år.
– Jeg ble spurt av en kreftlege i Skien om jeg kunne tenke meg å være med på dette studiet. Dette er viktig å forske på, og jeg vil bidra til det, siden vi ennå ikke vet om koden for å bli helt frisk kan knekkes.
Det sier pasient Håvard Stulen (61) fra Telemark. Han beskriver en hverdag som var langt over snittet aktiv før han ble syk. Han bygde hus på fritida etter jobb, og var vant til 10-12 timers arbeidsdager med masse energi. Etter flere år med et svært aktivt liv, ble han plutselig tappet for energi. Årsaken viste seg å være en av de vanligste av blodkreftsykdommene, myelomatose, som kan behandles, men ikke kureres.
– Det var skremmende å bli syk når en har vært i vigør fra morgen til kveld hele livet.
Stor utvikling på området
Mye har skjedd innen behandlingen for myelomatose, ell
er beinmargskreft, siden han ble syk for 13 år siden.
– Takket være forskning, har det skjedd mye. På slutten av 90-tallet var gjennomsnittlig overlevelse cirka 1,5 år fra man fikk diagnosen, sier overlege i hematologi, Magnus Moksnes ved Sykehuset i Vestfold (SiV).
Forskningsstudiet MagnetisMM-32 er en global multisenterstudie for pasienter med tilbakefall av beinmargskreft. Studien gjennomføres i en rekke industrialiserte land. Totalt skal rundt 500 pasienter rekrutteres. Fordi beinmargskreft ikke kan kureres for godt med dagens behandlingsmetoder, går pasientene gjennom ulike behandlingsfaser med nye medisiner etter hvert tilbakefall. Behandlingen varer til pasienten slutter å respondere positivt på medisinen. Det skjedde også med Håvard Stulen, før han ble tatt inn i studien. Foreløpig har han respondert bra på ny immunterapi-behandling.
– Denne behandlingen er allerede godt etablert blant myelomatose-pasienter som har fått mye behandling fra før. Forskjellen er at man gjennom studien kan motta denne behandlingen tidligere i sykdomsforløpet enn man ellers kan. Studien skal finne ut av om behandlingen gir bedre resultater enn standardbehandlingene når den gis tidligere, sier Moksnes.
Strålende fornøyd med oppfølgingen
Med et tverrfaglig team har Stulen både fast sykepleier, lege og bioingeniør som følger opp behandlingen hans gjennom den kliniske studien. I starten var han skeptisk.
– Jeg var først litt nervøs for å være «prøvekanin», men etter at jeg fikk mer informasjon, var jeg ikke lenger bekymret.
Han hadde også hørt mye positivt om SiV.
– Jeg hadde hørt at det drives med veldig mye forskjellig her og at det gis fantastisk behandling. Med Magnus og resten av teamet med sykepleiere og hele pakka her, blir jeg nøye fulgt opp og jeg føler meg veldig trygg.
En annen fordel er at han slipper reiseveien helt inn til Oslo.
– Reiseveien fra Telemark til Tønsberg gjør meg ingenting når jeg kan få denne behandlingen. Jeg er takknemlig for at jeg kan være med på dette.
Det er fortsatt behov for flere pasienter i denne studien ved SiV.
Flere forskningsprosjekter som pågår
– Det kan være plagsomme bivirkninger, særlig i starten. Derfor får han tett oppfølging. Fordelen er at han nå får en medisin uten steroider og cellegift, forklarer Moksnes.
Forskningsstudien på behandling av beinmargskreft er bare én av flere utprøvende behandlingsprosjekter SiV deltar i. Dersom du som pasient kunne tenke deg å delta, finner du oversikten over alle kliniske studier ved norske sykehus her. Noen av studiene er fortsatt åpne for rekruttering.
Over 60 forskningsstudier ved SiV
Moksnes jobber 40 prosent av fulltidsstillingen sin ved SiV på forskningspoliklinikken, som ble opprettet tidlig i 2024. Han har deltatt i flere kliniske studier som lege, og ved SiV er det over 60 pågående forskningsstudier i tillegg til flere planlagte.
– Det er ved forskning som dette at nye behandlinger kommer inn i medisinen. Det gir meg mulighet til å gi pasientene potensielt bedre behandling enn jeg ellers kan gi, vi får ny kunnskap i faget og en er nødt til å jobbe mer systematisk. Det gjør at en skjerpes som kliniker, får trent på noe nytt og tilegnet seg ny kunnskap, påpeker Moksnes.