Ny doktorgrad gir innsikt i hvorfor pasienter klager på helsetjenester

Her kan du se disputasen

Eriksen er sykepleier ved lærings- og mestringssenteret ved Sykehuset i Vestfold og stipendiat ved Universitetet i Agder. I doktorgradsarbeidet har hun undersøkt flere hundre klager for å forstå hvilke erfaringer som ligger bak – og hvordan de kan brukes til forbedring.

– Som sykepleier har jeg alltid vært opptatt av kvaliteten på helsetjenestene vi gir og av betydningen av brukermedvirkning. Derfor passet dette prosjektet meg veldig godt, sier hun.

Doktorgraden tar utgangspunkt i negative pasient- og pårørendeopplevelser slik de kommer til uttrykk i klager. Målet har vært å utvikle kunnskap som kan styrke refleksjon hos helsepersonell og studenter, og bidra til kvalitetsforbedring i helsetjenestene.

Tre delstudier – et samlet bilde av hva som svikter

Prosjektet består av tre delstudier:

• Delstudie 1: En systematisk gjennomgang av 24 tidligere kvalitative studier om pasientklager fra ulike deler av helsetjenesten. Målet var å få et detaljert bilde av hva pasienter opplever som problematisk i møte med helsepersonell og systemer.
• Delstudie 2: Analyse av 221 klager registrert hos Pasient- og brukerombudet i 2019. Denne delen gir innsikt i negative erfaringer med primærhelsetjenester i Norge.
• Delstudie 3: En nærstudie av 130 klager fra 2013, 2016 og 2019, skrevet av pasienter og pårørende selv. Her undersøkes hvordan samfunnets oppfatninger om helse og sykdom påvirker hvilke forventninger mennesker har til helsetjenestene – og hvordan dette former klagene.

Til sammen gir studiene et bredt og dyptgående bilde av hva som ligger bak misnøye og frustrasjon hos pasienter og pårørende.

– Et prosjekt som traff meg faglig og personlig

Eriksen har hatt ansvar for hele forskningsprosjektet – fra planlegging og innhenting av nødvendige tillatelser til analyse av datamaterialet og publisering av tre vitenskapelige artikler.

Hun beskriver arbeidet som både krevende og svært givende.

– Jeg har vært heldig som kunne kombinere stipendiatstillingen ved universitetet med arbeidet ved lærings- og mestringssenteret. Det har gjort det mulig å beholde nærhet til praksisfeltet, noe som har vært særlig verdifullt i perioder hvor publiseringsarbeidet har vært utfordrende, sier hun.

Tett faglig støtte

Prosjektet er finansiert av Universitetet i Agder og tilknyttet Senter for omsorgsforskning, sør. Hun trekker spesielt frem veilederne, professor emerita Inger Beate Larsen og professor Terje Emil Fredwall, som viktige støttespillere gjennom hele prosessen.

I tillegg retter hun en varm takk til ledere og kollegaer ved Sykehuset i Vestfold, som har lagt til rette for kombinasjonen av forskning og klinisk arbeid.

– Jeg er også svært takknemlig for forskningsgruppen fysikalsk medisin og rehabilitering, ledet av Marthe Wendel-Haga. Det å kunne presentere funn og få faglige innspill i et trygt og inkluderende miljø har vært uvurderlig, sier hun.