Påviste sammenheng mellom delirium og skade på hjernen

Å forstå sammenhengen mellom delirium og akutt nevronal skade og kognitiv reduksjon, kan hjelpe med å vurdere pasienters langsiktige kognitive prognose bedre.

– Det kan også føre til en økt erkjennelse av at delirium er skadelig for hjernen. Pårørende og pasient kan da få en forklaring på hvorfor pasienten er blitt kognitivt endret etter et delirium, forteller Maria Krogseth.

Hun er lege i spesialisering (LIS3) i geriatri ved SiV, tidligere forsker ved Alderspsykiatrisk Nettverk, Telemark Vestfold og tidligere postdoktor ved geriatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Alle akutt syke personer kan utvikle delirium, en tilstand der hjernen svikter som respons på akutt skade eller sykdom. Jo eldre og mer skrøpelig personen er, jo større er risikoen. Blant eldre pasienter på sykehus utvikler over 20 prosent delirium, og blant hoftebruddspasienter er forekomsten opp mot 50 prosent.

– Delirium ansees som en reversibel tilstand, men jeg og mange andre observerte at pasienter som opplevde delirium ikke alltid kom seg helt. De fikk ikke tilbake den kognitive funksjonen de hadde før den akutte forvirringen. Da lurte jeg på hvor reversibelt delirium egentlig er, og om tilstanden er farlig for hjernen, sier Krogseth.

Denne saken er en del av rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste. Her finner du flere artikler fra rapporten

Manglet kognitiv vurdering før delirium

Tidligere studier har vist at delirium er assosiert med økt risiko for demens og kognitiv svikt, men en god kognitiv vurdering av pasientene før de får delirium har manglet i forskningen. Vi har derfor ikke visst om delirium bare var et uttrykk for en allerede underliggende kognitiv svikt, eller om delirium i seg selv har permanent effekt på kognitiv funksjon.

– For å belyse dette måtte vi finne en gruppe mennesker som har stor risiko for å få delirium. Vi ville undersøke dem med kognitive tester og blodprøver i stabil fase, og deretter følge dem over tid. Både med tanke på tegn til delirium og for å følge deres videre kognitive funksjon, sier Krogseth.

Løsningen ble å følge 210 personer over 65 år som får offentlig hjemmesykepleie i regi av Sandefjord kommune.

– Hjemmesykepleien er tett på pasientene og kunne varsle oss når noen endret seg akutt, forteller forskeren.

Sjekket hjernen før og etter delirium

Ved hjemmebesøk hvert halvår over to år ble pasientene undersøkt, inkludert kognitiv testing. Pasienter som opplevde akutt sykdom eller skade ble undersøkt for delirium.

– På den måten kunne vi se hvordan hjernen deres fungerte før og etter et delirium, samt at vi hadde full kontroll på hvilke pasienter som opplevde delirium mellom hjemmebesøkene. Justert for hvordan pasientene fungerte før et delirium, fant vi at delirium i seg selv var assosiert med forverret kognitiv funksjon, sier Krogseth.

Blodprøver tatt både under hjemmebesøk og ved akutte innleggelser ga dem mulighet til å studere en biomarkør for nevronskade, Neurofilament light chain (NfL). Biomarkører er stoffer eller molekyler som kan måles eller påvises i en kropp eller celle, og som forteller noe om en underliggende tilstand.

– Hos pasienter med delirium fant vi høyere nivå av NfL sammenliknet med hva de hadde i stabil fase før delirium. Dette tyder på at delirium er skadelig for hjerneceller. Hos pasienter som opplevde økt kognitiv svikt etter et delirium, fant vi også et høyere nivå av NfL ved neste hjemmebesøk, forteller Krogseth.

Blodprøvene ble tatt ved akutte innleggelser ved SiV og innhentet ved hjelp av overlege Morten Lindberg ved sentrallaboratoriet. De ble analysert for nivå av NfL ved Universitetet i Gøteborg.

– Lindberg og laben var en sentral nøkkel for å kunne gjennomføre prosjektet. Det er takket være måling av NfL og blodprøver tatt fra den akutte fasen, at et Lancet-tidsskrift ble interessert i å publisere en artikkel om forskningen, sier Krogseth.

– Behov for mer forskning

Studien viser en assosiasjon mellom delirium og både tegn til akutt nevronal skade (målt via NfL) og kognitiv reduksjon (målt gjennom Montreal Cognitive Assessment).

Mer forskning er likevel nødvendig for å belyse sammenhengen mellom delirium og videre kognitiv svikt.

– Opp mot 30 prosent av episoder med delirium kan forebygges, og det trengs studier som undersøker hvorvidt forebygging av delirium kan påvirke videre kognitiv funksjon, sier forskeren.

​​Fakta:

​«Delirium blant hjemmeboende eldre med hjemmesykepleier» startet mai 2015. Den utgår fra geriatrisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus og er finansiert av Helse Sør-Øst, Alderspsykiatrisk Forskningsnettverk Telemark og Vestfold (finansiert av Sykehuset i Telemark og Sykehuset i Vestfold) og Nasjonalt Senter for Aldring og Helse.

Studien er en del av Krogseths postdoktorprosjekt som hun gjennomførte etter sin doktorgrad. Der så hun på pasienters prognoser etter hoftebrudd og delirium

Forskningssykepleierne Trine Linn Flottorp og Ellen Slettingdalen i Sandefjord kommune deltok i datainnsamlingen. Andre samarbeidspartnere var professor Daniel Davis, Thomas Andrew Jackson PhD, professor Henrik Zetterberg, professor Leiv Otto Watne, Morten Lindberg, Petronella Chitalu, Alex Tsui, professor Geir Selbæk, professor Torgeir Bruun Wyller