Ny professor ved sykehuset

– Det er trist å se unge folk i 20- 30-årene som dør av noe som er både lett og billig å behandle. Hepatitt B er en langsom sykdom, så selv om smitten oftest skjer i barndommen, tar det gjerne flere tiår før komplikasjonene blir synlige. Når de kommer til lege har de ofte utviklet skrumplever eller leverkreft, og da er det ikke mer en kan tilby på et sykehus i Afrika. Det er bakgrunnen for mitt forskningsfokus, forteller Asgeir Johannessen.

I 2007 startet han på doktorgraden sin da han ble rekruttert inn i et HIV-prosjekt i Tanzania. Sju år senere begynte han å jobbe med viral hepatitt og startet et pilotprosjekt i Etiopia. Det var etter å ha sett hvor lite oppmerksomhet, penger og forskning som rettet seg mot hepatitt-epidemien. I Afrika sør for Sahara er det omtrent 65 millioner mennesker, og 5,8 prosent av befolkningen lever med kronisk hepatitt B. I løpet av de siste 20 årene har episenteret for hepatitt B flyttet seg fra Kina, som har klart å få kontroll med smitten, til Afrika, der de fleste smittede i dag ikke en gang vet at de er syke. 
 

– Det er ikke lenger HIV som er den verste infeksjonssykdommen i verden, det er hepatitt B. Siden nesten all kunnskap vi har om hepatitt B kommer fra øst-Asia, er det et stort behov for forskning i Afrika, der andre virusvarianter dominerer, og genetikk og miljøfaktorer skiller seg fra Kina og andre steder, sier Johannessen.

Les om prisen han mottok for beste forskningsartikkel her
 

Spesielt husker Johannessen den 24 år gamle kvinnen i Afar med tre små barn, og leverkreft som fylte ut nesten hele leveren. 

– Slikt påvirker meg jo å se. Når kvinner dør tidlig i Afrika får det ringvirkninger for både familier og samfunn. 

– At vi nå får vår fjerde professor ved sykehuset er en klar bekreftelse på kvaliteten og styrken i vår forskning. SiV gratulerer Asgeir Johannessen – dette gir et løft til vårt akademiske miljø og legger grunnlaget for enda mer banebrytende forskning ved sykehuset fremover, sier avdelingssjef Rikke Asbjørnsen ved forsknings- og innovasjonsavdelingen.

Johannessen har medvirket i over 80 forskningsartikler totalt, mange i høyt rangerte tidsskrifter. Ved SiV har han for tiden en delt stilling med 80 prosent forskning og 20 prosent som infeksjonsoverlege på medisinsk klinikk. Den nye professorstillingen på 20 prosent ved Universitetet i Oslo vil blant annet gå med til å veilede PhD-stipendiater, tre norske og sju i Etiopia.

– Det er viktig å utdanne og veilede kolleger i Afrika, men det må være noen som kan ta over stafettpinnen for arbeidet i Norge også, kommenterer han. 

Ved SiV er det nå fire professorer totalt inkludert Johannessen. Det bidrar til å styrke sykehusets omdømme og tiltrekke kompetent arbeidskraft.

– Vi er avhengige av å ha noen lokomotiver som kan lede an og bygge opp forskning av høy kvalitet. Det krever stabilitet over tid og at flinke folk ikke forsvinner. For at SiV skal bli gode på forskningsfeltet, kreves det at noen får satt av tilstrekkelig tid til det, slik man får anledning til som professor, mener Johannessen. 

De øvrige professorene ved SiVs forskningsseksjon er Jøran Hjelmeseth ved hormon, overvekt og ernæring - forskningsseksjonen, Erik Skaaheim Haug på urologisk seksjon, og Geir Selbæk ved Nasjonalt senter for aldring og helse.

De fleste land i verden, inkludert Norge, har sluttet seg til WHOs mål om å slå ned hepatitt-epidemien innen 2030. Fram til det, planlegger Johannessen å fortsette å jobbe med dette. Målet hans er at hepatitt B globalt blir eliminert. 

– Motivasjonen er å gjøre en forskjell. Hvis Etiopia og de andre landene jeg jobber i tar utfordringen, vaksinerer alle nyfødte og behandler de som trenger det etter våre anbefalinger, vil jeg være veldig, veldig fornøyd.